NRK Meny
Normal

Valgthrillerne USA aldri glemmer

Bush eller Gore? For tolv år siden gikk det flere uker før valget var endelig avgjort.

Jevne presidentvalg i USA

Knepne valgseire: Jimmy Carter i 1976, John F. Kennedy i 1960 og George W. Bush i 2000.

Foto: Scanpix

Årets valg mellom Barack Obama og Mitt Romney ble et «close race». Men det skal mye til å overgå valget i 2000:

George W. Bush vs. Al Gore

Valget mellom George W. Bush og Al Gore ble det mest uavklarte USA har sett.

Da stemmene var telt opp, sto striden om stemmene i staten Florida, der resultatet var så jevnt at det ikke var mulig å utrope noen vinner etter første telling. Og etter omtelling skilte bare noen få hundre stemmer.

Samtidig ble det hevdet at det hadde foregått uregelmessigheter ved valget, og at enkelte stemmer ikke skulle vært godkjent.

Selv om Bush ble utropt til vinner av de fleste medier, fortsatte omtellingen i Florida for hånd, og resultatet av hele presidentvalget var høyst usikkert i lang tid.

Etter flere runder i Høyesterett både lokalt og nasjonalt, trakk til slutt Al Gore sitt kandidatur. Da hadde det allerede blitt 13. desember, og det var over en måned siden valget.

537 stemmer av rundt 6 millioner var flertallet som sikret Bush valgmannstemmene fra Florida og sendte ham inn i Det hvite hus.

Valget i 2000 ble til slutt endelig avgjort i Høyesterett.

Det tok over en måned før presidentvalget ble endelig avgjort i 2000.

JFK vs. Nixon

Richard Nixon tørker svette

Richard Nixon tørker svette av overleppa under en direktesendt tv-debatt.

Foto: Ap

Kanskje var det tv-debattenes inntog som vippet flertallet over på John F. Kennedys side i 1960.

Fire direktesendte debatter mellom en solbrun, selvsikker og sjarmerende Kennedy og en blek og flakkende Nixon slo i alle fall neppe ut til Nixons fordel. Svettetørkingen til visepresidenten egnet seg dårlig på tv.

Men valgkampen ble svært jevn. 20 delstater ble vunnet med mindre enn fem prosent margin.

I antall stemmer var det til slutt bare 0,16 prosent som skilte de to.

Den amerikanske valgordningen gjorde at Nixon faktisk vant antall delstater, men Kennedy ble valgt med 303 mot 219 valgmannsstemmer. Les mer om valgordningen her!

Påstander om valgfusk førte til krav om omtellinger i flere stater. Men Nixon selv aksepterte nederlaget.

Valget ble svært jevnt mellom John F. Kennedy og Richard Nixon i 1960.

Valget i 1960 ble svært jevnt.

Carter vs. Ford

Gerald Ford overtok presidentembetet da Nixon trakk seg som følge av Watergate-skandalen midt i perioden. Nederlaget ved valget i 1976 kan ha vært prisen han betalte for å benåde Nixon.

Uvitende uttalelser om Øst-Europa talte heller ikke til hans fordel.

Jimmy Carter på sin side, suste inn i valgkampen som et rent og ubesudlet blad. Han hadde en klar fordel av å ikke ha vært en del av det politiske liv i Washington, for etter Watergate var politikerforakten stor.

Men valgresultatet ble så jevnt at vinneren ikke var klar før ettermiddagen dagen etter valget. I to delstater var det omtrent dødt løp.

Hadde Ford vunnet Wisconsin og Ohio, der marginene var minst, ville han blitt president.

Det handler om vippestatene

I jevne valgkamper handler det i særlig stor grad om å vinne stemmer i vippestatene, det vil si delstater som ikke har tydelig flertall den ene eller andre veien.

I de fleste delstatene er det gitt hvem som vinner. For eksempel er Texas og Sør-Carolina republikanske stater, mens California og New York har demokratisk flertall.

Spesielt Ohio er forbundet med stor spenning. «Dit Ohio går, dit går USA», sier man der borte. Siden John F. Kennedy har ingen blitt president i USA uten å vinne her.

Så var det da også resultatene fra Ohio som gjorde det klart at Obama gikk av med seieren i år.