Våknet til sitt livs mareritt

Elin Ruhlin Gjuvsland og Arild Opheim ble bakbundet, kneblet og holdt fanget i eget hjem. Ti måneder senere møtte de gjerningsmannen ansikt til ansikt i fengselet.

Elin Ruhlin Gjuvsland og Arild Opheim

Elin Ruhlin Gjuvsland og Arild Opheim ble brutalt overfalt i eget hjem. Som terapi har de sporet opp og snakket med gjerningsmannen.

Foto: Sindre Leganger/NRK

Det var natt til siste søndag i advent. Brått ble den dype drømmesøvnen avbrutt av et langdrygt ransmareritt. To skikkelser overfalt dem og holdt dem fanget i nærmere to timer, mens de truet til seg bankkort, koder og verdisaker. Den ene ransmannen, en 18 år gammel gutt fra Algerie, ble pågrepet kort tid etter ranet.

Dommen forteller om et uvanlig brutalt hjemmeran, som startet med at paret våknet av noen lyder fra gangen.

– Plutselig kom de springende mot oss, og brølte: "don't look! don't look, or we kill", forteller de i dokumentaren.

De gjorde som ranerne sa. Etter hvert ble de slått og bundet mens de lå nakne i sin egen seng.

Underveis truet de flere ganger med å henrette Gjuvsland og Opheim .

– Ranerne sa de hadde vært i Afghanistan. Det tenkte jeg en del på da jeg lå der. Vi ble bundet med armene og beina sammen bak på ryggen, som en bue. Jeg tenkte: hvis de har vært i krigen, hva er de i stand til å finne på? forteller Gjuvsland.


Soverommet der Arild og Elin ble holdt fanget

Slik så soverommet ut etter at Elin og Arild ble holdt fanget i to timer.

Foto: Politiet

I radiodokumentaren "Ransmannen" forteller de to profilerte NRK-journalistene Elin Ruhlin Gjuvsland og Arild Opheim om ransnatta og om hvordan de i etterkant oppdaget at veien videre gikk gjennom gjerningsmennene.

– Allerede under ranet ble jeg nysgjerrig på historien deres, sier Gjuvsland.

– Hvorfor i alle dager hadde disse to havnet her i denne leiligheten, hvorfor gjorde de disse tingene?

Knust drøm

Den ene raneren fortalte under ranet at de hadde søkt om asyl, men søknaden ble avslått. Han sa de ikke hadde blitt trodd og mente at de hadde ikke fått rettferdig behandling. Alt de ønsket var et normalt liv, å kunne bo og jobbe i Norge.

Men den drømmen brast. Nå ville de bare hjem til familiene sine. De trengte 20.000 kroner, og mente de ikke hadde noe annet valg enn å rane.

– De sa vi fortjente å bli ranet. Fordi vi nordmenn er rike, fordi vi har mye mer enn vi trenger, forteller Opheim.

Ville vite mer

Kunne det virkelig stemme, det de sa? Var de bare vanlige mennesker med en drøm om et vanlig liv, men nå presset til å begå brutal kriminalitet fordi rike Norge ikke vil hjelpe dem?

Jakten på svar tok paret blant annet til Spania, hvor de visste at gjerningsmannen hadde bodd.

Her fikk de vite mer om en trøblete fortid, blant gjennom et møte med hans tidligere lærer.

Samtidig prøvde de å få til et møte med 18-åringen gjennom hans forsvarer. 18-åringen takket ja.

– Gjort mye faenskap

Ti måneder etter ranet møtte de opp i fengselet for å treffe ham ansikt til ansikt.

Først og fremst ønsket de å finne ut om de kunne stole på historien hans eller ikke, og hvorfor han gjorde som han gjorde.

– Det føltes rart å stå der å vente på at den som gav oss vårt livs mareritt skulle komme inn i rommet, forteller Opheim.

– Plutselig var han der, og hilset på oss med et håndtrykk. Så ble det litt nøling.

Deretter begynte de å stille ham spørsmål. Lavmælt fortalte raneren om sin historie.

Han hadde håpet han skulle finne jobb i Norge, det var derfor han kom hit, fortalte han. I tillegg hevdet han at den kriminelle løpebanen hadde begynt i ungdommen, etter at han droppet ut av skolen.

– Jeg har gjort mye faenskap og mange ting jeg angrer på, sa han via tolk.

– Virket ikke nervøs

En ting Gjuvsland gjerne ville vite, var hva ranerne hadde gjort dersom døtrene hennes hadde vært hjemme den morgenen.

– Da ville vi ha stukket ut igjen, sa raneren.

Paret spurte også om han hadde lært noe av det som hadde skjedd. Hva han vilgjøre når han kommer ut.

– Først vil jeg nyte friheten, så vet jeg ikke hva jeg vil gjøre, fortalte han.

Etter møtet følte Gjuvsland og Opheim seg tomme og utmattet.

– Han virket ikke nervøs for å møte oss i det hele tatt, sier Opheim.

– Personlig var det fint å si «hei». Og jeg tror faktisk på ham når han sier at han ville ha gått ut av leiligheten dersom døtrene mine var hjemme, sier Gjuvsland.

Bevisbilde 4

Taustumpen og beltet som ransmennene brukte til å binde Elin Ruhlin Gjuvsland og Arild Opheim.

Foto: Politiet

Skrive-terapi

Allerede dagen etter ranet snakket Gjuvsland og Opheim om at skriving kunne fungere som terapi.

– Jeg husker at jeg i starten var veldig nysgjerrig på hvorfor de gjorde det. Var truslene om å drepe reelle? sier Opheim.

– Etter hvert som vi fikk høre om den pågrepne 18-åringen, kom trangen til å forstå mer av hans bakgrunn, tilføyer Gjuvsland.

– Hva hadde gått galt i hans liv, som gjorde at han var på nippet til å ødelegge våre liv?

Terapiskrivingen ble et bokprosjekt.

Tro og tvil


Opheim og Gjuvsland føler metoden har vært riktig for dem. At de har gått fra å være ofre til å få en følelse av overtak. På mange måter handlet jakten på gjerningsmannens historie om å sortere mellom hva som var løgn og hva som var sant.

Det er skjerpende at de ble utsatt for trusler om drap og tortur. De ble slått og bundet mens de lå nakne i egen seng. Hele fremgangsmåten var svært skremmende for de fornærmede, som hadde en reell redsel for at kvinnen skulle bli voldtatt og de begge bli drept.

Fra dommen


– Vi visste jo ikke om det stemte, det de hadde sagt under ranet, forteller Opheim.
Når de etter hvert fikk se 18-åringens politiforklaringer, var det noe de visste stemte og noe de visste var løgn, men det meste ble opp til om de trodde eller tvilte på det han sa.

– Vi vil nok aldri få en sannhet med to streker under. Men for oss var det det eneste rette å forfølge saken.

Se Arild og Elin på Skavlan her:

Til Skavlan kommer to norske journalister som ble ranet og bakbundet i sitt eget hjem, skuespiller Henrik Dorsin fra tv-serien "Solsidan", svindleren Frank Abagnale og en av verdens fremste bieforskere, norske Gro Amdam.

Se Arild og Elin på Skavlan her.