Om Fylkesmannens rolle
Vi kan jo ikke stadfeste vedtaket. Det vil si at vi godkjenner det, i den form som det finnes. Eller kan vi oppheve det og sende det tilbake for ny behandling ut fra at det er store mangler med vedtaket, og at vi mener kommunen må behandle det på nytt. Eller så kan vi omgjøre vedtaket og fatte et nytt vedtak med et annet innhold. Så det er de tre mulighetene vi har i utgangspunktet.
Jeg vil jo normalt peke på de forholdene som vi mener er for dårlige og hvor kommunen må gå inn og gjøre endringer. Og det har vi også gjort i den saken her, da.
Om saksgangen
Vi har vært involvert som klageinstans i saken. Det vil si at advokaten har påklaget vedtaket til fylkesmannen for å få overprøvd det vedtaket som kommunen har fattet.
Vår opplevelse av saksgangen er at det har tatt veldig lang tid. Det har vært veldig mye frem og tilbake mellom advokaten og kommunen. Det har tatt lang tid før klagen egentlig er blitt oversendt til Fylkesmannen.
Og den tiden som er brukt før en er kommet frem til endelig avgjørelse, den har vært for lang etter vårt syn.
Det er svært sjelden at det er så mange runder og at det tar så lang tid før de kommer frem til det endelige tjenestetilbudet.
Om Fylkesmannens inngrep i saken
Det synes å være ganske stor forskjell i oppfatning i forhold til hva som er et godt nok tjenestetilbud. Vergen til tjenestemottakeren og hans advokat, de mener jo at det ikke gis nok tjenester og gode nok tjenester fra kommunen, og at vedtakene ikke er konkrete nok.
Vi har vært inne i to runder. Vi var inne i 1999 og vi var inne i 2001. Og i første runde så opphevet vi kommunens vedtak og sendte det tilbake for ny behandling, og i andre runde så fattet vi et nytt vedtak. Det vil si at vi overprøvde kommunenes vedtak og fattet et nytt vedtak med et utvidet tjenestetilbud.
Vi ser jo åpenbart at dette er en sammensatt og vanskelig sak. Det som vi ser og det vi syns har vært beklagelig her er at de (kommunen) i for liten grad har støttet seg på uttalelser fra Habiliteringstjenesten, altså fagkyndige uttalelser, i forhold til hva som er det riktige tjenestetilbudet og hva som ville være det beste for tjenestemottakeren. Så vi hadde vel kunnet ønske oss at den i større grad hadde fulgt opp de anbefalingene som var gitt fra sakkyndig hold.
Om mangel på konkretisering
Det jeg vil si er at vedtakene er for lite konkrete, og det er jo også det som tjenestemottaker sin advokat har anført hele veien. At det er for lite forutsigbarhet i forhold til hvilke tjenestetilbud som gis. Og det gjør jo også vår jobb som instans for rettssikkerheten vanskelig. Det har jo også gjort sitt til at vi har sendte vedtakene tilbake for ny behandling.
Om utfordringer for kommunene
Vi sitter med en god del saker hvor vi ser at kommunene har problem med å håndtere disse sakene. Det er krevende saker, sammensatte saker, og saker som fordrer store ressurser i forhold til økonomi og personal.
Dette er veldig sammensatte og vanskelige saker, som stiller store krav til kompetanse. Og situasjonen endrer seg fort med hensyn til behov for tjenestetilbud også. Det vil si at en kan fort komme i en situasjon hvor en må ha en økt tjenestetilbud, og hvor en må få inn andre tiltak og støtteordninger. Vi ser det er ganske mange som syns at dette er utfordrende saker. Det er mange kommuner som jobber med de samme problemstillingene og sliter litt med det.
Det varierer i veldig stor grad hvordan de enkelte kommuner håndterer det, og de aller fleste prøver jo etter beste evne å fatte gode vedtak her, til det beste for tjenestemottaker, selvsagt. Men det ligger jo økonomiske aspekter i dette her også, og det er veldig lett at det kan få en innvirkning.