Gisselaksjonen i Algerie er et brudd med denne gruppens tidligere aksjoner, sier førsteamanuensis Stig Jarle Hansen ved UMB.
Foto: NRKÅ holde gisler på et kjent sted uten rømningsveier, er uvanlig, nettopp fordi det setter gisseltakerne selv i en sårbar posisjon. Islamistlederen Mokhtar Belmokhtar og AQMI har gjennomført mange gisselaksjoner tidligere, men aldri på denne måten.
– Hvorfor de har valgt å holde gislene inne på anlegget, er vanskelig å vite. Man kan spekulere i om de har sendt inn et angrepsteam de kan ofre, men dette er i så fall et brudd med det Belmokhtar har drevet med tidligere, sier førsteamanuensis Stig Jarle Hansen ved UMB til NRK.no.
Han fremhever situasjonen i Algerie som spesiell.
– I Kaukasus har det derimot vært mange gisselaksjoner av denne typen, utført av tsjetsjenske separatister. Mest kjent er tragedien i Beslan, der en hel barneskole ble holdt som gisler, sier Hansen.
Beslan: Skolebarn som gisler
338 personer døde da sikkerhetsstyrker stormet Barneskole nummer 1 i Beslan den i september 2004. 155 av dem var barn.
Da hadde de tsjetsjenske separatistene holdt nærmere 1200 gisler i tre dager, de fleste av dem barn under 14 år.
Barna hadde pyntet seg da de kom til skolen. 1. september er en festdag i Russland, og markerer starten på det russiske skoleåret. Både skolebarn, naboer, besteforeldre og mindre søsken hadde møtt opp da gisseltakerne slo til.
Kravene fra gisseltakerne var blant annet løslatelse av tsjetsjenske fanger og at russiske tropper skulle trekke seg ut av Tsjetsjenia.
Stormingen av skolen ble antakelig utløst av at sprengladninger gikk av inne i bygget. Myndighetene og president Putin fikk raskt kritikk for å ikke ha forhandlet med terroristene. Var virkelig storming av skolen eneste utvei? Det ble også stilt spørsmålstegn ved om myndighetene ikke hadde lært av tragedien to år tidligere i Moskva.
Moskva: Teaterpublikum fanget
Høsten 2002 ble 850 teaterbesøkende holdt som gisler av tsjetsjenske terrorister i Dubrovka-teateret i Moskva. Også denne aksjonen fikk et tragisk utfall.
Denne gangen var det i stor grad de russiske styresmaktenes håndtering av situasjonen som skulle være avgjørende for omfanget av katastrofen.
Om morgenen 26. oktober, tre dager etter at terroristene hadde tatt kontroll over teateret, bestemte myndighetene seg for å storme bygningen.
Redningsaksjonen begynte med at det ble pumpet inn store mengder bedøvende gass, før militære spesialstyrker stormet inn og nedkjempet gisseltakerne. 129 gisler døde, de fleste som følge av kvelning på grunn av gassen. 39 terrorister ble i tillegg drept, mens over 700 gisler ble skadet i aksjonen.
Dubrovka
Nederland: Barn ble syke og slapp fri
Lignende aksjoner har også funnet sted i Europa. I Nederland ble en hel barneskole tatt som gisler i 1977.
Gisseltakerne var sør-molukkere fra Indonesia, som tidligere var nederlandsk koloni. Molukkerne krevde egen stat.
Skolebarna ble sluppet fri noen dager senere, etter at mange av dem ble uforklarlig syke. Det har siden blitt spekulert i om nederlandske myndigheter med vilje leverte mat med avføringsmidler til skolen.
Fire lærere ble holdt i videre fangenskap. Etter tjue dager grep militære styrker inn og befridde dem. Gisseltakerne overga seg uten kamp.
– Det er litt typisk at vi må tilbake til 70- og 80-tallet for å finne denne og lignende gisselaksjoner. Det var mye vanligere før. Typiske gisselsituasjoner i Algerie nå har vært at man tar med seg noen få gisler til et ukjent sted, sier Stig Jarle Hansen.
Noen må betale
Ingen ønsker å gi etter for gisseltakeres krav, men i Vest-Afrika er det ofte slik disse vanskelige situasjonene har blitt løst.
– Det må ofte lages «bakdører» som gjør det mulig å gå med på noen av terroristenes krav, uten at stater taper ansikt. Noen må som regel betale penger eller løslate fanger, forteller han.
Uansett fremhever han viktigheten av at de som forhandler har god lokal kjennskap og stammeforbindelser.
– Noen ganger løses det ved at private forhandler og betaler, slik vi ofte ser når pirater tar gisler ute på havet, fortsetter han.
Det var for eksempel tilfellet med den danske familien som ble tatt som gisler utenfor Afrika i 2011.
Prisen for en familie
Familien Quist Johansen var på jordomseiling da de ble tatt som gisler av somaliske pirater i februar 2011. Foreldre og tre barn ble først satt fri i september, etter at familie og venner hadde klart å skaffe til veie et stort pengebeløp.
Ifølge den danske avisa BT, ble det betalt 16 millioner danske kroner for at piratene skulle la dem gå.
Det var et familiemedlem som forhandlet med sjørøverne, og avtalen var privat.
