Treholt-bildene du ikke fikk se

Bildet av Arne Treholt som møter de to sovjetiske etterretningsagentene Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin på gata i Wien i 1983 er et av de mest ikoniske bildene i norgeshistorien. Takket være lydopptakene fra den hemmelige delen av rettssaken mot Treholt, er det nå mulig å pusle sammen hva som skjedde da det dramatiske bildet ble tatt. Flere av bildene i denne artikkelen er ikke tidligere publisert.

Ifølge etterforskningslederen i saken, politiinspektør Ørnulf Tofte, løp Treholt ut på badet og brakk seg da han ble konfrontert med Wien-bildene under det første avhøret etter at han ble arrestert. Treholt selv har benektet dette. Men det er ingen tvil om at det ene bildet som ble publisert like etter arrestasjonen var et av de mest hardtslående bevisene i saken – og i offentligheten.

Ransaking på 17. mai

Det var 17. mai 1983. Arne Treholt, kona Kari Storækre og sønnen Torstein hadde kledd seg i finstasen hjemme i Oscars gate i Oslo. Så satt de seg i bilen og kjørte til Karis foreldre, som bodde på Høvik i Bærum. Der skulle de gå i tog.

I toget la familien neppe merke til de to bunadskledde damene som gikk bak dem. Den ene hadde med seg en schäferhund, som også var pyntet med 17. mai-sløyfe for anledningen.

De to kvinnene var spanere fra overvåkingspolitiet. Under bunaden hadde de gjemt en politiradio, og oppdraget deres var å følge og rapportere Treholts bevegelser. Han måtte ikke få sjansen til å overraske to andre spanere, som akkurat da var i ferd med å ransake leiligheten hans i all hemmelighet.

Inne i leiligheten fotograferte spanerne lommealmanakken til Treholt. På den siste siden fant de en kryptisk melding. Overvåkingspolitiet slet i dagevis med å tyde håndskriften til Treholt. «Wien», et klokkeslett og «20. august» var lett nok å forstå. Etter hvert fant de ut at de to siste ordene var «Nussdorferstrasse» og «Klima». Dermed hadde de en by, en dato og et møtested.

Treholt var mistenkt for å være sovjetspion, og politiet antok at møtet i Wien skulle være med hans føringsoffiser i spionorganisasjonen KGB. Det ble derfor viktig å skaffe skikkelig dokumentasjon.

Hemmelig aksjon

En uke før møtet skulle finne sted, reiste et team på fire spanere til Wien. Østerrikske myndigheter var ikke varslet om aksjonen, så de norske politifolkene måtte opptre i hemmelighet.

Gaten Nussdorferstrasse lå litt utenfor sentrum, og et stykke oppe i gaten fant spanerne «Klima», som viste seg å være en butikk som solgte elektrisk utstyr.

Arne Gunnar Solemsjø var en av spanerne som dro til Wien. Han hadde ansvaret for å ta bildene. Allerede en uke før møtetidspunktet var han på plass i Wien. Det første de norske spanerne gjorde var å vente i ankomsthallen på flyplassen, for å se om Arne Treholts kontakt, KGB-mannen Gennadij Titov, dukket opp. Og det gjorde han.

Titov ankommer

Fem dager før møtet observerte spanerne Titov på flyplassen, der han ble møtt av en stor velkomstkomite fra den sovjetiske ambassaden.

– Det var utvilsomt at han ble behandlet som en viktig person, sa POT-spaneren Kjell Gunnar Eskilt i retten.

Kollega Solemsjø fotograferte KGB-agenten. Så trakk POT-folkene seg tilbake, litt sikrere på at det faktisk kom til å bli et møte.

Lørdag 20. august – på selve møtedagen – forsvant den siste tvilen. For da dukket Arne Treholt opp i den samme ankomsthallen. Det som hadde vært noen kråketær i Treholts almanakk var nå blitt et møte mellom Treholt og hans KGB-kontakter.

Het folkevognbuss

I løpet av uken hadde spanerne fra overvåkingspolitiet gjort grundige forberedelser. Hos Avis bilutleie hadde de leid en folkevognbuss, der fotografene som skulle ta bilder av møtet skulle gjemme seg. Hver dag hele uken hadde de parkert bilen ved møtestedet i Nussdorferstrasse. På den måten håpet de at bilen skulle være kjent hos eventuelle KGB-folk som holdt stedet under oppsikt – slik at ingen ville reagere på at den sto der under selve møtet.

De hadde testet kameraet og valgt et utsnitt av Klima-butikken, der de trodde Titov og Treholt skulle møtes. Under ser du et av POTs prøvebilder.

Da møtedagen opprant var det stekende hett i Wien. Lufttemperaturen var over 30 grader. Denne dagen var POTs folkevognbuss parkert midt i solsteken, så temperaturen var mye høyere inni bilen. Der satt fotografen Arne Gunnar Solemsjø sammen med en kollega – de hadde det ikke behagelig.

– Det var ren tortur å sitte baki der. Det er derfor bildene ble litt diffuse. Det dugget på innsiden av alle vinduene, fortalte Solemsjø da han ble avhørt i forbindelse med gjenopptakelsessaken til Arne Treholt i 2010.

Ni hektiske minutter

Tilværelsen til de to spanerne baki bilen ble nok litt lettere da de fikk se KGB-folkene Titov og Lopatin komme spaserende ned Nussdorferstrasse noen minutter før klokken 18. Og nå skjedde tingene fort. Det hele tok bare ni minutter.

– Klokken 1754 så vi de to første gang. Titov og Lopatin gikk forbi restauranten «Taj Mahal», som lå på den andre siden av Klima-butikken. Så stoppet de. Titov speidet oppover gaten og Lopatin nedover. Deretter gikk de hver sin vei, forteller Kjell Gunnar Eskilt på de avgraderte lydopptakene fra rettssaken.

Inne i folkevognbussen rakk spanerne å knipse et uskarpt bilde av de to sovjetrusserne bakfra - på vei ned Nussdorferstrasse:

Fire minutter senere kom Arne Treholt til syne. Spanerne mente han bar på en avis i den ene hånden. De mente å se at det stakk en konvolutt ut av avisen. Mens Treholt hilste på Titov, så spanerne at noe skjedde i et portrom på den andre siden av gaten.

– En tredje person kom til syne, og like etter en til. De kikket nedover gaten mot der Lopatin sto. Den ene ukjente mannen ga ham et signal ved å holde tommelen opp.Lopatin hadde stått alene utenfor en butikk lenger nede i gaten, og sett nervøs ut – han røyket hele tiden. Når han fikk klarsignalet gikk han fram mot Treholt og Titov og hilste, forteller Solemsjø på lydopptakene fra lukket rett.

Deretter gikk alle tre inn på den indiske restauranten «Taj Mahal»,

Det var i dette momentet, da de tre var på vei inn på restauranten, at det legendariske spionbildet ble tatt – med en gestikulerende Titov og en smilende Treholt. Inne i folkevognbussen tok Solemsjø så mange bilder han rakk.

Nye spanere overtar

Da trioen Treholt, Titov og Lopatin forsvant inn i restauranten, trakk også de to ukjente mennene som hadde observert møtet seg unna.

Fordi den ene av dem hadde gitt signal til Lopatin var overvåkingspolitiet sikre på at de også var sovjetiske etterretningsfolk som hadde ansvaret for å sjekke om møtet ble observert av andre.

Den jobben klarte de dårlig.

Fra folkevognbussen fikk Solemsjø tatt et bilde av de to ukjente russerne på vei vekk.

Noen minutter etter at Treholt og russerne forsvant inn i restauranten kom et ungt par samme vei. Det var to nye spanere fra overvåkingspolitiet. De satt seg ved et bord innenfor synsrekkevidde av Treholt.

– Det var en veldig avslappet og fin stemning. Det så ut som om de hadde det veldig hyggelig. Det ble drukket alkohol, og det så ut som de drakk fem-seks glass hver, forteller den kvinnelige spaneren i opptakene fra lukket rett.

Hun sier hun så at Titov hadde med seg en avis med en konvolutt stikkende ut da han forlot restauranten. Det samme hadde spaneren Eskilt sett at Treholt bar på da han ankom. Hva som eventuelt var i denne konvolutten, kunne ikke spanerne se.

Etter at Arne Treholt ble arrestert i 1984, ble han konfrontert med møtet i Wien, og vist noen av politiets bilder. Han sa da at han trodde at han hadde overlevert et gradert UD-dokument samt et FN-dokument til Titov på møtet. Senere trakk han forklaringen om UD-dokumentet tilbake, og innrømmet bare å ha overlevert det ugraderte FN-dokumentet.

Dagen etter reiste Solemsjø i all hast tilbake til Oslo med filmene i bagasjen. De andre spanerne ble i Wien til Treholt reiste hjem en dag senere.