-Tøffe tiltak kan stoppe verstingene

De unge mennene kan bare stoppes med drastiske tiltak. Men politikerne vegrer seg mot å innføre tøffe tiltak mot én spesiell gruppe sjåfører.

− Samfunnet kan ta en beslutning om at denne gruppen er så risikofylt at de skal gjøre det, sier Nullvisjonens far, Claes Tingvall til NRK Brennpunkt. Tingvall er trafiksikkerhetsdirektør i det svenske Trafikverket.

• Se smakebit fra sendingen på nett her.
• Se dokumentaren ”Råest bak rattet” på nettet fra klokken 19, og på NRK1 i Brennpunkt tirsdag kl. 21.30.

Færre trafikkdrept

Flere fagfolk Brennpunkt har vært i kontakt med, sier at det må drastiske tiltak til for å få ned dødstallene blant de unge mennene. For selv om dødstallene i trafikken har gått jevnt nedover siden 1970, gjelder ikke den samme nedgangen de unge mennene.

Tross færre kjøretøyer og innbyggere i landet, var det 560 drepte etter trafikkulykker i 1970, mens det i 2010 døde 208 mennesker på norske veier. I år ligger det an til å kunne bli under 200 drepte, for første gang siden 1950-tallet.

• Månedlig oversikt over antall drepte pr 1. oktober 2011
• Drepte og skadde i veitrafikkulykker, 1970-2010

Mindre frihet

Ekspertene viser til tiltak som adferdsregistrator, alkolås, fartssperre, graderte førerkort og hyppigere politikontroller for å få ned dødstallene blant de unge mennene.

Dagfinn Moe er seniorforsker i SINTEF og har forsket på trafikkadferden til unge menn i mange år.
– Friheten er kostbar, og noen bruker den uhemmet og setter eget og andres liv i fare, sier Moe til Brennpunkt .

^{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Opplæring og erfaring

– Men husk at de fleste ungdommer lærer relativt raskt og oppfører seg innen akseptable rammer. Teknologien vil bidra sterkt både med hensyn til overvåkning og styring av kjøreatferden i fremtiden. Men det er grunnleggende viktig med grundig opplæring slik at får gode stabile ferdigheter og utvikler trafikkforståelse, konsekvensforståelse og evnen til selvregulering. Bilkjøring er en sosial ferdighet, ikke bare kjøreteknikk, sier Moe.

Dagfinn Moe sier at vi trenger flere tiltak som skal virke sammen, og peker på politiets overvåking og rådgiving, opplæring til førerkort, kampanjer og aktiv bruk av sosiale medier, teknologi som både informerer og begrenser friheten, respekt for andre menneskers helse og også det arbeidet media gjør i denne sammenheng.

Fartssperre

Ifølge Torbjørn Tronsmoen, forsker i Trafikantadferd ved Statens vegvesen, har myten om personlig frihet vært et mantra som har begrenset bruken av tiltak som man vet kan virke.

Guttorm Tysnes er regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund. Han har vært med på å gjennomføre en frivillig ordning blant langtransportsjåfører med fartssperre i lastebilene for at det ikke skal være mulig å kjøre i mer enn 80 km/t.

− Politikere må ta upopulære avgjørelser. Det er ikke noe verre at unge menn mellom 18 og 24 år får fartssperre enn at en yrkesgruppe har det i sine biler, sier Tysnes.

Prikker

I mai i år innførte politikerne dobbelt prikkbelastning som et tiltak rettet mot unge sjåfører. Allerede andre gangen ferske sjåfører blir tatt i å kjøre for fort, skal sertifikatet ryke.

Tiltak som ikke er innført, er blant annet alkolås, adferdsregistrator, bilbeltesperre, fartssperre og innskrenkninger på bilkjøring i helgene, for eksempel at unge sjåfører under 24 år ikke får lov til å kjøre med passasjerer.

I 2009 fikk samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa overlevert en rekke forslag til tiltak for å motvirke trafikkulykker. Bakgrunnen for forslagene var analysearbeid i Statens vegvesen som retter seg mot trafikantene, kjøretøytekniske forhold eller tiltak rettet mot vegmiljø.

• Statens vegvesen: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2005 - 2008

Nesten drapsmann

Lars Ola Rindseter fra Otta forteller sin historie i kveldens Brennpunkt. Et mirakel hindret at han drepte seg selv og fire passasjerer. Han ville være råest bak rattet. Brennpunkt følger Lars Ola i fengselet og i rånemiljøet på Otta.

Men Lars Ola er ikke alene. I hver 25. bil på veien sitter det en ung mannlig sjåfør. Men han er innblandet i hver femte dødsulykke.

Disse tallene gjelder imidlertid ikke bare norske forhold og norske unge menn.

• Les også: Råest bak rattet
• NETTMØTE: Still Lars Ola og Dagfinn Moe spørsmål nå.

En flystyrt om dagen

Over 35.000 mennesker dør i trafikkulykker i Europa hvert år. Det tilsvarer at et passasjerfly styrter hver eneste dag. Trafikkulykker er den aller viktigste grunnen til at unge menn under 25 år dør i Europa. De høye tallene på ulykker blant ungdom har vært et problem uten merkbar løsning i minst 40 år.

• Les også “Is it possible to reduce the high rate of accidents involving young drivers?” av forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt
• Tall fra Trygg Trafikks moderorganisasjon I Europa, European Transport Safety Council (ETSC), viser konsekvensene av de 1,3 millioner årlige trafikkulykkene i EU

Unge menn mest utsatt

Unge menn er like mye innblandet i ulykker i dag som for 20 år siden, selv om det totale tallet på trafikkdrepte går ned. Andelen av unge menn med førerkort som har vært innblandet i trafikkulykker, er med andre ord den samme som på begynnelsen av 1990 tallet.

Faktisk har ulykker blant unge sjåfører økt, relativt sett, helt siden 1970-tallet.
Økningen i ulykkesinnblandingen kan trolig forklares med nedgangen i antallet som tar førerkort.

Unge menn er langt mer involvert enn unge kvinner. I 2010 ble 33 menn mellom 18 og 24 år drept og ni kvinner i samme aldersgruppe.

• Mer kjøretrening og gradert førerkort kan redusere risikoen

Jenteaksjon mot trafikkdød

Trygg Trafikk etablerte i 2007 Jentenes trafikkaksjon for å redusere antallet ungdommer som skades eller mister livet i trafikkulykker. En oversikt på nettsidene til aksjonen viser at 31 ungdommer er drept i trafikken her i landet hittil i år. I 2010 omkom 51 ungdommer i trafikken.

I Norge er 31 ungdommer omkommet hittil i år. Totaltallet i 2010 var 51. Det viser oversikten på nettsiden til aksjonen.

Nullvisjonen

Stortinget vedtok nullvisjonen i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan for 2002–2011. Nullvisjonen innebærer at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker.

Nullvisjonen er med også i framtidens transportplaner. I årene fra nullvisjonen ble et begrep er flere enn 2300 personer drept på norske veier, og mer enn 100 000 mennesker er skadet i trafikkulykker. Siden 1970 da 560 mennesker ble drept på norske veier har tallene på drepte blitt færre, til 208 trafikkdøde i 2010.