Her går romfergen Columbia i oppløsning

1. februar 2003: Den amerikanske romfergen Columbia nærmer seg jorden og kommer inn over Californiakysten i en fart på 23 ganger lydens hastighet. Om under en time vil de sju romfarerne se igjen familie og venner etter en to uker lang ferd i rommet. Stemningen om bord er munter.

Men halvveis i tilbakevendingen mister NASA kontakten med romfergen. Fra bakken blir alt filmet. Det ser ut som biter av romfergen faller av. Men ingen vet hva som skjer.

Samtidig er romfartsekspert Erik Tandberg i et 70-årslag i Norge. Han vet ingenting om ulykken før han får en telefon fra NRKs nyhetsavdeling. De forteller ham at romfergen har gått i oppløsning på vei tilbake til jorden.

– Det første jeg tenkte var at dette er aldeles forferdelig. De hadde jo også hatt Challenger, og dette så ut til å være like alvorlig, sier Tandberg til NRK.no.

– Jeg håpet i det lengste at mannskapet hadde overlevd, at det bare hadde falt av noen biter. Etterhvert forstod vi av meldingene at det ikke var mulig, sier han.

Ødelagt av en plastbit

Alt tidlig på ferden fikk eksperter mistanke om at en bit med skumplast hadde løsnet under oppskyting. Materialet var brukt som isolasjon, og den lille biten i seg selv var ikke farlig å miste. Problemet var bare at romfergen traff biten.

– Det var nesten ikke til å tro at en liten plastbit kunne ødelegge en romferge. Biten var ikke større enn en stresskoffert, men på grunn av hastigheten laget den et hull i vingen, forklarer Tandberg.

Da romfergen på tilbakeveien møtte en stadig tettere atmosfære, trengte glovarm luft seg inn i hullet som var på 15-20 centimeter. Dette førte til at vingen ble revet av, og romfergen kom i spinn. Flere biter falt av, og romfergen gikk i oppløsning.

– Mannskapet var sjanseløse

Ulykken skjedde fryktelig raskt. I en rapport som kom i 2003, blir hendelsesforløpet nøye beskrevet.

40 sekunder etter de mistet styringen, oppstod en brist som førte til at trykket forsvant i kabinen.

Astronautene satt med åpne visirer på romdraktene og ting gikk så fort at de ikke fikk lukket visirene, slik at de mistet bevisstheten og etter hvert også livet.

• Les også: – Svært dramatisk på «Columbia»

Etter ulykken ble det funnet et videobånd med opptak fra kabinen. Opptaket ble gjort på tilbakeveien, etter møtet med atmosfæren. Alt virker fint. En av astronautene sitter uten hjelm, og tre sitter uten hansker.

Selv om de ikke fulgte sikkerhetsprosedyrene til punkt å prikke, ville ikke dette hatt betydning for om de overlevde eller ikke.

– De rakk å trykke på noen knapper, men hadde ikke mulighet til å redde seg, sier Tandberg.

Satte amerikansk romfart tilbake

Columbia-ulykken ble et tilbakeslag for USA. De amerikanske romfergene ble satt på bakken, og amerikanerne ble avhengig av hjelp fra Russland for å frakte mannskaper til og fra romstasjonen ISS.

Ulykken viste hvor sårbar romfergene var. Det var ikke første gang skumplastbiter hadde falt av, men det hadde ikke tidligere skapt problemer. Amerikanerne hadde faktisk brukt mye tid og penger på å finne isolasjon som satt godt, men det var ikke tilstrekkelig.

– De undervurderte betydning av å få skumplasten til å sitte, sier Tandberg.

Han mener ulykken understreket at man stadig må jobbe aktivt for å gjøre systemer sikrere.

– Selv de minste detaljer kan komme til å spille stor rolle. Man må være veldig omhyggelig. Både i Challenger-ulykken og Columbia-ulykken var det små detaljer som skapte store konsekvenser, sier Tandberg.

Fremtidens romfartøy

En konsekvens av ulykken er at amerikanerne har gått tilbake til den gamle, gode kapselformen på romfartøyene.

– Mange kan si det er et tilbakeskritt, men sikkerheten er nok høyere, sier Tandberg.

I dag lages romfartøyene med bedre produksjonsmetoder, ifølge Tandberg. Amerikanerne har utviklet Orion, som er laget for fjerne reisemål, og som kanskje en dag vil frakte mennesker til Mars.

Orion skal etter planen på sin første prøvetur i 2014, men blir trolig ikke bemannet før tidlig på 2020-tallet.