Til tross for den massive ødeleggelsen av Iraks militære styrker var det èn type mål som klarte seg nesten uskadd
gjennom Gulfkrigen – de dypt begravde bunkerene der Saddam hadde sine kommandosentraler og fabrikker for produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Årsaken var enkel – USA rådde rett og slett ikke over våpen som var kraftige nok til å bite på så godt beskyttede anlegg. Bunkerene lå flere titalls meter under jorden – og av og til var de sprengt dypt inn i fjellgrunn.
Atomvåpen må til
Umiddelbart etter krigen ga USAs forsvarsminister ordre om å utvikle nye våpen – kraftige nok til å ødelegge alle typer begravde anlegg. Det betød at også de topphemmelige laboratoriene som utvikler USAs atomvåpen måtte inn i bildet. For de vanskeligste målene – de som er sprengt dypt inn i fjell – lar seg rett og slett ikke ødelegge med konvensjonelle bomber. Det må atomvåpen til.
Finnmark var ideelt
Allerede i 1993 var det kontakt mellom USA og Norge i forbindelse med det nye våpenprogrammet, som hadde navnet "Hard and Deeply Buried Target Defeat Initiative". For amerikanerne var det nedlagte gruveanlegget til AS Sydvaranger i Øst-Finmark ideelt for å gjennomføre en del felt-eksperimenter i forbindelse med utviklingen av de nye våpnene. Her ble det bygget en kopi av et militært fjellanlegg dypt inne i tunnellene i gruven. Så drillet man hull i taket over tunnellen og ved tunnellåpningen, og plasserte kraftige sprengladninger nede i hullene. Sprengladningene simulerte spesielle bomber – konstruert for å trenge dypt ned i fjellet før de eksploderte.
Forsvarets bilder fra sprengningen.
Skjult hensikt
Da lokalpressen begynte å stille spørsmål om hva alle de amerikanske spesialistene gjorde i Bjørnevatn valgte Forsvaret å skjule den egentlige hensikten de hadde. I stedet ble prosjektet utlagt som et rent defensivt tiltak. Man foretok sprengningene for å finne ut hvordan man kunne bygge enda bedre tilfluktsrom for sivile og sterkere fjellanlegg for Forsvaret, het det. Det ble ikke sagt et ord om at amerikanernes eneste hensikt var å utvikle nye typer kraftige våpen. Og det ble ikke sagt et ord om at resultaene fra sprengningene i Finmark gikk rett inn i et av USAs hemmeligste og mest kontroversielle prosjekter: Utviklingen av nye "små" atomvåpen – såkalte "mini-nukes".
Sprengningene i Bjørnevatn pågikk fra 1994 til 1997. Fra amerikansk side ble testene betalt av Pentagons avdeling for atomvåpen – Defense Nuclear Agency. Til stede ved flere av testene var også forskere fra en av USAs atomvåpenlaboratorier: Lawrence Livermore National Laboratory. Og fra amerikansk side ble forsøkene koordinert av Applied Reseach Associates – et selskap som oppgir atomvåpenforskning som en av sine hovedbeskjeftigelser.