NRK Meny
Normal

Sverre Diesen: Forsvarspolitikerne mangler kunnskaper

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier at norske forsvarspolitikere ikke har forstått hvor alvorlig den økonomiske situasjonen i Forsvaret er.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener kunnskapsnivået til norske forsvarspolitikere er for lavt (foto: Kjetil Solhøi / redigering: Helene Kragh Sendege).

Den tidligere forsvarssjefen har vært i samme sko som dagens forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, som torsdag i neste uke skal levere et kontroversielt råd til forsvarsministeren om hvordan det norske forsvaret bør utvikles de neste 20 årene.

I går fortalte NRK om innholdet i dokumentet, som ennå ikke er offentlig. Der går det fram at forsvarssjefen varsler dype kutt, og nærmest et opphørssalg på norsk forsvarsmateriell, dersom politikerne ikke tilfører Forsvaret mye mer penger enn i dag.

– Jeg har registrert at enkelte politikere har kalt dette for utpressingstaktikk. Dette bærer dessverre preg av at kunnskapsnivået hos forsvarspolitikerne ikke er spesielt høyt, og at de i liten grad har tatt inn over seg hvor alvorlig situasjonen er, sier Sverre Diesen.

Betaler mer for mindre forsvar

Haakon Bruun-Hanssen og Ine Eriksen Søreide foran F-35

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fikk overlevert det første nye jagerflyet av typen F-35 på tirsdag. Dagen etter ble det kjent at forsvarssjefen forslår å bestille 10 færre slike fly hvis ikke forsvarsbudsjettene økes.

Foto: Laura Buckman / NTB scanpix

Det Diesen mener politikerne ikke har forstått er den spesielle kostnadsutviklingen i forsvarssektoren.

– Prisen på militært materiell stiger mye raskere enn inflasjonen ellers. For å illustrere det, kan jeg si at kostnadene knyttet til kjøp og drift av moderne materiell dobler seg i faste kroner omtrent hvert 20. år. Så selv om budsjettene vokser litt i rene penger, synker kjøpekraften – altså det vi får for pengene. Det betyr at Forsvaret hele tiden minker, i tillegg til at tilgjengeligheten på materiellet blir dårligere. Og fordi støttefunksjonene ikke lar seg redusere i samme omfang som antall enheter, betaler vi i realiteten mer og mer for mindre og mindre forsvarsevne, sier han.

– Det er ikke veldig vanskelig å regne ut hvor det fører. Det fører altså til et punkt hvor vi ikke lenger har noen meningsfylt nasjonal forsvarsevne i det hele tatt.

Slutt på forsvarshjelp

Forsker Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier (IFS)

Forsker Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier mener at Forsvaret brukte for lang tid før de kom i gang med omstilling etter at den kalde krigen var slutt.

Foto: IFS

Men hvordan har Forsvaret havnet i denne økonomiske kattepinen?

Da muren falt og den kalde krigen var over rundt 1990, satt Forsvaret på store mengder materiell og forsvarsanlegg som enten var bygget av tyskerne under krigen, eller var gitt som våpenhjelp fra USA under den første delen av den kalde krigen.

Samtidig endret verdenssituasjonen seg brått. Den mektige Sovjetunionen – hovedfienden under den kalde krigen – smuldret opp. Plutselig sto Norge uten noen tydelig og synlig trussel.

– Det var heldig for det norske forsvaret at slutten på den kalde krigen kom. For allerede da hadde den økonomiske situasjonen blitt prekær, sier Magnus Håkenstad, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Sammen med sin kollega Olav Bogen har han skrevet bok om omstillingen i Forsvaret. De to forskerne mener at det tok for lang tid før Forsvaret kom i gang med de nødvendige endringene.

Berlinmurens fall i november 1989

Berlinmurens fall i november 1989 symboliserte slutten på den kalde krigen. Det skjedde i grevens tid for det norske forsvaret, sier forskere.

Foto: Moen, Jørn H. / NTB scanpix

– 1990-tallet var på mange måter et tapt tiår for Forsvaret. Da fortsatte man med en litt redusert utgave av det gamle Forsvaret for å møte trusselen fra det man så på som en redusert utgave av Sovjet. Det skjedde egentlig ganske lite omstilling, sier Håkenstad.

Dyp krise

Så, rundt 2000, havarerer Forsvarets økonomi. For første gang begynner man å snakke om at Forsvaret teknisk sett står i fare for å gå konkurs.

– Det blir tydelig at ting ikke henger sammen lenger. Fordi den kalde krigen er over blir budsjettene redusert, samtidig som utgiftene til å vedlikeholde utallige leire og masse gammelt materiell stiger. Det samme gjør personalutgiftene På toppen kommer det mange nye utgifter – for eksempel deltar vi i stadig flere internasjonale operasjoner.

– Forsvaret står ved årtusenskiftet i en dyp og vedvarende strukturell krise. Det er rett og slett ikke sammenheng mellom inntekter og utgifter. Forsvaret spriker til alle kanter, og er ikke i stand til å utføre hverken de gamle forsvarsoppgavene eller de nye internasjonale operasjonene. Og hovedgrunnen er at man har utsatt omstillingen for lenge i påvente av bedre tider som aldri kommer, sier Håkenstad.

– Kan spare enorme beløp

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen peker på at til tross for at forsvarsbudsjettet har holdt et jevnt nivå i mange år, bruker vi en stadig mindre del av våre totale ressurser på forsvar etter at den kalde krigen er slutt.

– I 1990 brukte vi ca. 3 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret. I år er det nede i 1,4 prosent, det vil si vi bruker mindre enn halve andelen av en langt større inntekt. Nå må politikerne bestemme seg. Enten må de stabilisere Forsvaret ved å la budsjettene følge kostnadsutviklingen – ellers må de vedstå seg at de ikke har tenkt å gjøre det. Og da har man i realiteten tatt en beslutning om å nedlegge Forsvaret slik det er i dag – det vil si å avvikle en nasjonal forsvarsevne. I så fall er det jo bare tøys å bruke ytterligere 10–15 år på det. Da burde man heller lage en systematisk plan for avviklingen, og spare enorme beløp, sier han.