Staten tjener stadig mer på at vi flytter

Når du kjøper en selveierbolig må du også betale 2,5 prosent av det boligen koster i dokumentavgift til staten.

Statens inntekter øker i takt med prisene på bolig. De fleste låner penger til bolig og avgift. Penger som betales tilbake med renter.

Rammer unge

– Dette er en lite klok måte å skattlegge boliger på, sier Christian Vammervold Dreyer. Han var sjef i Eiendom Norge fram til årsskiftet, og har lang erfaring fra boligbransjen.

– Flytteskatten skal betales i den mest kritiske perioden i folks liv, når de kjøper og selger bolig. Det rammer særlig de unge mellom 20 og 40 år, som flytter oftest.

Eiendom Norge beskriver avgiften som en urettferdig og usosial skatt, og mener den bør fjernes, eller justeres ned. Uten at det behøver å gå utover inntektene til staten.

– Men dette krever omlegging av hele boligbeskatningen, sier Dreyer.

Har ikke rørt

Ingen av partiene på Stortinget har fått endret avgiften. Til det er skatten for verdifull.

Avgiften ble innført på 70-tallet for å forenkle reglene. Dokumentavgiften avløste den 300 år gamle stempelavgiften.

I 1977 regnet staten med å tjene 135 millioner kroner.
I 2020 regner regjeringen med å tjene 10,8 milliarder kroner.

Også Kristelig Folkeparti, Rødt og Sosialistisk Venstreparti peker på at dokumentavgiften treffer folk på et uheldig tidspunkt i livet. Ved å endre boligbeskatningen mener partiene staten vil kunne tjene like mye som på dokumentavgiften alene. SV foreslo i høst å endre avgiften til 1,5 prosent.

Fremskrittspartiet er imot avgiften, og sammen med Venstre og KrF ønsket de å fjerne den før de kom til makten. Høyre har siden valgt å heller kutte i andre skatter.

Men uansett hvilke partier som har sittet ved makten har ikke avgiften blitt endret.

Samtidig får Norge stadig flere innbyggere som skal ha et sted å bo. Og vi flytter oftere. Imens stiger boligprisene.

Stemt ned

Flere fagfolk har foreslått å endre skatten på bolig.

I 2002 så et utvalg på mulighetene for å endre skatten for å bo. Tanken var at dokumentavgiften kunne fjernes gradvis. Samtidig kunne skatten på eierboliger øke, og skatten kunne gjøres lik for både eie- og leieboliger.

Like etter ble denne skatten foreslått avviklet i en stortingsmelding om boligpolitikken.

Et skatteutvalg foreslo samtidig at avgiften også skulle gjelde andelsleiligheter.

Siden 1977 har summen staten har regnet med å tjene på avgiften økt med over 1500 prosent. Selv i dagens kroneverdi. Prisene på varer og tjenester har de samme årene økt rundt 385 prosent.

Les også eventyret om da Espen flyttet og skaffet mer gull til statens skattkiste