Normal

Hva er radon og hva kan du gjøre med det?

Finner du boligen din i et radonutsatt område, eller er du rett og slett bekymret for radon? Her er det du trenger å vite:

Illustrasjon: Radongass kommer opp fra grunnen og inn i hus

OPP FRA BAKKEN: Radon kommer som regel opp fra bakken og kan så komme inn i hus.

Foto: Joakim Nordström / NRK Grafikk

Statens strålevern mener samfunnet må ta radonproblematikken på alvor, og at det da er viktig med god informasjon om temaet.

Faren kan ofte praktisk talt fjernes hvis man vet om den og gjennomfører tiltak.

Hva er radon?

Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes kontinuerlig nede i bakken. Gassen er radioaktiv og dannes fra naturlige radioaktive stoffer som uran i berggrunnen og jordsmonn. I Norge er det særlig områder med granitter og alunskifer i bakken som utvikler radon.

Hvorfor er radon helseskadelig?

Radon er helseskadelig fordi mennesker kan puste inn gassen, og dermed få lungene påvirket av radioaktiv stråling. Dette kan så føre til lungekreft. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking.

Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med den totale oppholdstiden. Risikoen er høyest for dem som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.

I vanlig uteluft er radonkonsentrasjonen som regel så lav at det ikke er noen fare.

Hvis radongass siver inn i bygninger kan konsentrasjonene øke til nivåer som er så høye at de kan øke risikoen for lungekreft. I Norge er det spesielt om vinteren med fyring og mindre lufting at radonkonsentrasjonen i inneluft øker.

Statens strålevern mener at alle bygninger bør ha radonverdier i inneluften som er så lave som mulig. Anbefalt grenseverdi for radonkonsentrasjon i oppholdsrom er av myndighetene satt til 200 becquerel per kubikkmeter luft. Samtidig anbefaler Statens strålevern at man forsøker å senke verdiene hvis de overstiger 100 Bq/m³ ved å gjennomføre tiltak.

Hva betyr det at nærområdet mitt er merket med høy aktsomhet for radon i kart?

I de nasjonale aktsomhetskartene for radon fra Statens strålevern og NGU er landet delt opp i fire aktsomhetsgrader. Kartene viser hvilke områder der det er større sjanse for forhøyede radonverdier i bolighus. De er basert på kunnskap om geologiske forhold og inneluftmålinger av radon.

At et område er merket med høy aktsomhet betyr at det statistisk sett er større sjanse for at det er forhøyede radonverdier i hus som ligger i dette området. Høy radonaktsomhet på kartet sier ikke noe sikkert om akkurat ditt hus. Bare en inneluftsmåling kan si noe om et eventuelt radonproblem i en konkret bygning.

Slik er aktsomhetsgradene definert:

  • Særlig høy aktsomhet: En egen klassifisering for områder med alunskifer i berggrunnen som gir særlig høy sjanse for forhøyede verdier.
  • Høy aktsomhet: Statistisk beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m³ i første etasje.
  • Moderat til lav: Lavere fare for radon i inneluft i boliger enn høy, men det kan fortsatt være forhøyede verdier i enkelthus.
  • Usikker: Det finnes ikke nok inneluftmålinger på stedet eller på den gitte bergarten til at aktsomhet kan beregnes, eller beregningene gir ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet grunnlag for å si om aktsomheten er høy eller moderat/lav.

Hva bør jeg gjøre?

Statens strålevern anbefaler alle å måle for radon i luften inne i huset sitt. Eier av utleiebolig er pålagt å måle for radon. Det samme er skoler og barnehager.

Myndighetene mener det er lurt av alle å måle uansett om huset ligger i et område som er merket med moderat/lav aktsomhet, men der huset ligger i høy aktsomhet er grunnen til å måle for radon ekstra stor.

Måling av radon i inneluft er enkelt og ikke dyrt. Det vanligste er å bruke en såkalt sporfilm. Sporfilmen kommer gjerne i en liten plastboks som plasseres ut i rommet og ligger der i minst to måneder. Deretter sendes boksen inn til laboratorium for analyse. Radonmåling skal gjøres i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april.

Det er særlig i kjeller og de etasjene som har kontakt med bakken radonverdiene kan øke når gassen siver inn fra bakken. Det er derfor anbefalt å måle i oppholdsrom i alle etasjer under tredje etasje. I leiligheter som ligger i tredje etasje eller høyere er det som hovedregel ikke nødvendig å måle, men det er unntak hvis det ligger i særlige områder eller det er målt spesielt høye verdier i etasjene under.

Hva gjør myndighetene?

Myndighetene overvåker radonverdiene og arbeider for å forebygge helseskade fra gassen i Norge. Blant annet har man satt grenseverdier for hva som anses som lave nok verdier for oppholdsrom, og det er lagt inn krav til alle nye hus som bygges. Alle nye bygg skal ha radonsperre mot grunnen hvis ikke særlige grunner tilsier at det kan gis unntak.

Kommunene har også ansvar for å ha kunnskap om radon som kan påvirke helsa til innbyggerne. Dette gjør de både ved informasjon til innbyggerne og ved konkrete tiltak. Blant annet kan kommunene bruke aktsomhetskartene for å sette særskilte byggekrav til ulike områder i kommunen, eller i valg av hvilke områder som skal brukes til boligtomter i framtida.

Skole- og barnehageeiere er pålagt å måle for radon i inneluft i sine skoler og barnehager, og eventuelt få ned konsentrasjonen om den måles til over tiltaksgrensen på 100 Bq/m³.

Hvor vanskelig er det å gjøre huset trygt for radon?

Å få ned for høye radonkonsentrasjoner i inneluft trenger ikke være veldig komplisert eller dyrt.

Statens strålevern anbefaler at det gjennomføres tiltak for å få ned verdiene hos alle som måler konsentrasjoner over 100 Bq/m³.
Dette kan gjøres med ulike tiltak i bygget som endret ventilasjon, tetting mot grunnen eller trykkredusering/ventilering av grunnen.

Det er uansett alltid viktig å først måle, og hvis det finnes forhøyede verdier få hjelp fra eksperter til å forsøke å finne årsaken og kilden til radongassen som kommer inn i bygget.

Årsakene og kilden kan både være åpninger mot grunnen, vannet eller bygningsmaterialer brukt i eller ved huset.

Kilder: Statens strålevern, Direktoratet for byggkvalitet, Store norske leksikon, Norges geologiske undersøkelse