NRK Meny
Normal

Gamle fiender, nye våpen

De gamle rivalene Japan og Kina ruster kraftig opp militært. – Situasjonen er anspent, mener Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

Japan Warship

I august i år sjøsatte Japan sitt siste tilskudd til marinen, det 250 meter lange krigsskipet «Izumo», i Yokohama havn.

Foto: Ap

Denne måneden sjøsatte den japanske marinen det nesten 250 meter lange krigsskipet «Izumo». Det mektige skipet, som er det største japanske marinefartøyet siden 2. verdenskrig, traff bølgene i en periode da tonen mellom Japan og Kina er på et historisk lavmål.

For bare noen måneder siden sto landene steilt mot hverandre i striden om en liten øygruppe i Øst-Kinahavet.

Nå har skipet blitt en ny belastning i forholdet mellom de asiatiske supermaktene.

Øystein Tunsjø

Førsteamenuensis Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

Foto: Institutt for forsvarsstudier / IFS

– Situasjonen er anspent, og faren for misforståelser og feilbedømmelser er stor, forteller Øystein Tunsjø, ved Senter for asiatiske sikkerhetsstudier på Institutt for forsvarsstudier, til NRK.no.

– Det vi ser er en militær opprustning og rivalisering mellom Kina og Japan. Denne regionen bruker nå mest penger i verden på våpen, og konsekvensene av en eskalering vil være alvorlige, mener han.

Mens et vesten preget av finanskrise stort sett kutter sine forsvarsutgifter, bruker Asia stadig mer på våpen og militære formål. Mest av alle bruker Kina, som det siste tiåret har mangedoblet sitt forsvarsbudsjett. Ifølge tall publisert av det svenske forskningsinstituttet SIPRI økte Kinas forsvarsutgifter for 2012 med 7,8 prosent.

– Kina ønsker å gjenvinne sin posisjon som den ledende stormakten i regionen. Dette skaper friksjon i forholdet mellom Kina og en rekke nabostater, ikke minst Japan, sier Tunsjø.

Kina har verdens største hær, og investerer kraftig i nye våpen som nye kampfly, raketter og hangarskip og andre marinefartøyer.

Det skaper frykt hos naboene.

Les: Asia forbi Europa på forsvar

Frykter Kina

Flere av Kinas naboland er allerede i bitre krangler om eierskapet til land- og havområder. For bare noen måneder siden var spenningen høy mellom Kina og Japan i forbindelse med den lille øygruppen Senkaku, som begge landene hevder eierskap til. Kinas enorme militære styrkebygging de siste årene har blitt så omfattende at Japan føler seg truet.

De er nå i gang med å ruste opp sine egne militære styrker.

Bjørn Grønning

Japan-forsker Bjørn Grønning ved Institutt for forsvarsstudier.

Foto: IFS

– Japan tenker utvilsomt på Kina når de nå ruster opp forsvaret, sier Japan-forsker Bjørn Grønning, som også jobber ved Institutt for forsvarsstudier.

Han sier landet føler et økende behov for å være i stand til å ivareta sin egen sikkerhet og interesser, og å redusere sin avhengighet av USA.

Les: Kina krangler med naboene

Et mer militaristisk Japan?

Japan har en pasifistisk grunnlov, som ble diktert av USA etter andre verdenskrig. Den slår fast at landet kun skal ha forsvarsstyrker, og ikke skal ha mulighet til å kunne gå til krig.

Selv om Japan allerede har et av Asias sterkeste forsvar, øker de nå sitt forsvarsbudsjett. Statsminister Shinzo Abe har heller ikke lagt skjul på at han vil fortsette å bygge opp Japans militære styrker, blant annet gjennom kjøp av nye jagerfly, et nytt missilforsvar og en større og sterkere marine.

Mange mener tolkningen av grunnloven allerede har blitt strukket langt. Ikke minst gjelder det Kina, som mener Japans opprustning bryter med grunnloven og viser en stadig mer aggressiv og militaristisk holdning.

– Japan burde reflektere over sin egen historie, holde seg til selvforsvar og løftet om å følge veien mot fredelig utvikling, uttalte Kinas forsvarsdepartement i forbindelse med sjøsettingen av det nye krigsskipet.

De ba samtidig Japans naboland og det internasjonale samfunnet om å være «svært oppmerksomme på det som nå skjer.»

Protest mot japan

Kinesere demonstrerer mot Japan under konflikten om Senkaku-øyene i Øst-Kina-havet i 2012.

Foto: Kin Cheung / Ap

– Endrer pasifistisk grunnlov

Den seneste utviklingen tyder på at statsminister Abe vil la japanske styrker ta del i forsvar av allierte styrker eller territorier, og å anskaffe offensive våpen. Begge deler forbudt i henhold til dagens tolkning, men mye peker mot at Abe vil endre grunnloven og trumfe gjennom disse reformene.

– Landet beveger seg stadig lenger bort fra de pasifistiske elementene i grunnloven. Japan har gjennomført, og ser ut til å ville gjøre, forsvarspolitiske reformer som av enkelte karakteriseres som en remilitarisering, andre kaller det en normalisering, sier Grønning.

I mellomtiden har Japan utviklet kapasiteter som utfordrer forbudet mot offensive militære styrker. Det fremste eksemplet på dette er investeringer i amfibisk materiell, som i teorien kan bli brukt til angrep på fremmed territorium.

Det vekker tilsynelatende vonde minner hos Kina.

Bruker historien

I 1937 angrep Japan Kina, og holdt landet under en brutal okkupasjon frem til Japan kapitulerte i 1945. Det preger fremdeles forholdet mellom nasjonene.

Dick Stegewerns, UiO

Dick Stegewerns ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Foto: Even Kjølleberg / NRK

– Japan har blitt utpekt som Kinas historiske fiende, og beseiringen av okkupasjonsmakten Japan har ved flere anledninger blitt trukket frem som det kinesiske kommunistpartiets største bedrift, forteller Dick Stegewerns ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO.

Etter krigen havnet Kina og Japan på hver sin side i den kalde krigen. Tiden etter 2. verdenskrig var en tid for økonomisk gjenoppbygging, og det var liten dialog mellom Kina og Japan. Det innebar også at det aldri kom til noe skikkelig oppgjør mellom landene, slik som med Nürnberg-prosessen i Tyskland.

– Etter den kalde krigen kom «skjelettene ut av skapet» igjen, i form av nasjonalistiske krefter på utkikk etter et nytt fiendebilde, forteller Stegewerns.

For Kina ble det nærliggende å se mot Japan, og å trekke frem grusomhetene som skjedde da. I følge Stegewerns er det mange eksempler på at regimet bruker historien, og støtter opp under disse nasjonalistiske strømningene. Blant annet under de anti-japanske demonstrasjonene vi så under konflikten om Senkaku-øyene i fjor.

Maktskifte

For Japan, som også har sett økte nasjonalistiske holdninger de siste årene, har Kinas enorme vekst satt landet i en vanskelig posisjon.

Japan har lenge vært, og har også sett på seg selv som Asias dominerende nasjon. Japan har sett på seg selv som overlegne, og har til dels sett ned på «det underutviklede» Kina. Det er i ferd med å forandre seg.

Det nye Kina opptrer med større selvtillit, og er mer direkte enn før. Kina føler de er i ferd med å ta tilbake sin naturlige plass, mens Japan og andre naboland mener de opptrer på en arrogant og aggressiv måte.

– For Japan betyr Kinas vekst at de selv må revidere sin egen posisjon i verden. Det er ikke så enkelt, forteller Stegewerns.