Soldater forteller ikke om psykiske plager

Krigsveteraner tør ikke søke hjelp for psykiske skader de får i tjeneste for Norge.

Norske soldater i Afghanistan, mai 2008. Bildet er tatt i forbindelse med kamper under en operasjon nord i Afghanistan. 15 Taliban-soldater ble drept i harde trefninger med nordmennene.

Veteraner med psykiske plager frykter konsekvensene av å søke helsehjelp.

Foto: Forsvaret

Over 70 prosent av Afghanistan-veteranene som opplever psykiske vansker, søker ikke helsehjelp.

De frykter blant annet konsekvenser for videre karriere i Forsvaret.

– Vi ønsker at flest mulig søker hjelp. Forsvaret trenger friske soldater, og da må vi ha åpenhet, sier psykolog og forsker Hans Jakob Bøe.

Sammen med kolleger står han bak en studie av helse og livskvalitet hos norske afghanistanveteraner.

– En kamp å få hjelp

– Det er ikke holdbart at så mange veteraner ikke får den hjelpen de fortjener. Dette er menn og kvinner som har ofret mye for landet vårt, sier Emilie Enger Mehl, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen for Senterpartiet.

Hun er glad psykisk helse har kommet høyere på Forsvarets dagsorden, men mener mye gjenstår.

Emilie Enger Mehl

Senterpartiets Emilie Enger Mehl er bekymret for at urimelige krav til erstatning gjør det vanskelig å oppsøke hjelp.

Foto: Hans Cosson-Eide / NRK

Vi mener det er helt feil at systemer settes foran mennesker som sårt trenger støtte, sier Mehl.

Ifølge henne kan det ta opp til ni år for en veteran å få saken sin ferdigbehandlet i Statens pensjonskasse og Nav.

– Regjeringen sørger for at mellom 70 og 80 prosent av veteraner som søker kompensasjon, får avslag. Det er ikke et tall å være stolt av. Det skal ikke være en kamp å få hjelp. Disse menneskene har kjempet nok.

Krigens pris

NRK fortalte denne helgen om Libanon-veteranen Knut Olav Wågsås. Han er en av over 40.000 norske som har tjenestegjort i krigsområder gjennom FN eller Nato.

At veteraner ikke oppsøker hjelp for psykiske lidelser er en kjent problemstilling for Veteranforbundet SIOPS, en interesseorganisasjon for veteraner skadet i internasjonale oppdrag.

– Som oftest handler det om søvnproblemer, depresjoner, angst og PTSD. Gjerne kombinert med rus, sier generalsekretær i SIOPS og tidligere stabssjef i Sjøforsvaret, Øystein Wemberg.

– De hyppigste grunnene de oppgir for ikke å søke hjelp, er et ønske om å håndtere vanskene selv og frykt for konsekvenser for videre karriere. At en skal miste sikkerhetsklarering, forfremmelser og senere utenlandstjeneste, sier han.

Manglende tiltro til hjelpeapparatet, eller at de ikke vet hvor de kan få hjelp, er andre viktige grunner.

Mørketall

Afghanistan-undersøkelsen 2012 tok for seg dem som tjenestegjorde i Afghanistan i perioden 2001-2011. 4,4 prosent oppga at de har psykiske plager som følge av tjenesten. Wemberg mener mørketallene kan være store.

– Svarprosenten var lav, bare 57 prosent. Vi spør oss derfor hva som skjuler seg blant andelen soldater som ikke svarte.

Wemberg viser til lignende undersøkelser. Der melder langt flere om psykiske plager:

– Det finnes ikke et fasitsvar, men blant Libanon-veteranene rapporterte 12,4 prosent psykiske plager. Det er på linje med internasjonal forskning. Der er tilsvarende tall mellom 12 og 14.

Jobber med ny veteranundersøkelse

Nå analyserer Hans Jakob Bøe og kollegene i Forsvarets institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) svarene fra en ny Afghanistan-undersøkelse. Den omfatter alle Afghanistan-veteranene fra perioden 2001 til mars 2021.

Bøe røper at svarprosenten er høyere enn sist.

Men akkurat hvor mange som lider uten å oppsøke hjelp, har Forsvaret ikke undersøkt denne gangen.

– Vi vet at forsvarsansatte har barrierer mot å søke hjelp. Det er ganske godt kartlagt. Derfor prioriterer vi nå områder vi vet mindre om. For eksempel prosessene som hindrer veteranene i å søke hjelp, forklarer Bøe.

– Målet er å utdanne soldater som er bedre forberedt på hva slags belastninger som kan føre til psykiske skader. Og gi dem bedre oppfølging underveis og etterpå.

Han ønsker å formidle at psykisk sykdom ikke nødvendigvis er slutten på en karriere i Forsvaret. Og at behandling hjelper.

– Da tror vi en større andel vil si ifra, hvis de sliter, sier Bøe.

Den nye Afghanistan-undersøkelsen offentliggjøres i september/oktober.