Disse testene i Finnmark inngår i utviklingen av nye atomvåpen for ødelegging av Hard and Deeply Buried Targets. Selv om det offisielt foregår nedrustning av atomvåpenarsenalene og den kalde krigen er over drives det utstrakt forskning og utvikling av nye atomvåpen i det amerikanske militære systemet. Og sterke krefter i den amerikanske kongressen støtter denne utviklingen.
Ja til nye atomvåpen
Kongressen ga i sommer tillatelse, mot det demokratiske mindretallets stemmetilatelse, til at Department of Energy kunne utvikle nye atomvåpen av den type testene i Finnmark var innrettet mot; Hard and Deeply Buried Targets. Utviklingen av disse våpnene er politisk meget betent fordi Pentagon dermed avslører planer om taktiske atomvåpen, som er tenkt BRUKT.
som gir tillaletelse til denne utviklingen.
Venter på finansiering
Blant annet ved hjelp av iherdig lobbyvirksomhet fra organisasjoner som Friends Coalition on National Legislation (FCNL) ble ikke dette forslaget så dramatisk fordi det ikke samtidig ble bevilget penger til det. Men republikanerne i Kongressen vil gjerne at USA skal utvikle nye kjernefysiske våpen som er spesielt beregnet på dyptliggende militære anlegg, og vil derfor sannsynligvis foreslå dette på nytt i neste års budsjett.
Forsvarets sprengning i Finnmark.
Ny bombe
Det nyeste våpenet i det amerikanske atomvåpenarsenalet kalles B61-11, en atombombe som er spesielt konstruert for å ødelegge dyptliggende militære anlegg. Denne bomben ble utviklet i årene 1995-1997, altså i de årene forsøkene i Finnmark foregikk.
Akseptable til bruk
Ved siden av at de nye våpnene er spesielt beregnet på dyptliggende anlegg er de også mye mindre enn tidligere atomvåpen, og skadevirkningene blir sett på som begrensede av militære planleggere.
Dette kan bety at at våpnene blir oppfattet som mer akseptable å bruke. Våpnene blir taktisk brukbare og sjansene for at de faktisk vil bli brukt i framtidige kriger kan øke.