Slukt av Snap
Tenåringslivet kan være i ferd med å bli forandret av et tall.
Utenfor Berlevåg i Finnmark har tre unge gutter stukket av fra telttur med klassen.
Det er en desperasjon over dem, der de leter i fjellheimen. En desperasjon drevet av Snapchat.
Det må være nett! Øyvind (14)
Det er disse tallene, til høyre på Øyvinds mobilskjerm, som har brakt guttene opp hit. Det kalles snapstreaks, og viser hvor mange dager på rad man har sendt hverandre bilder.
Problemet for Øyvind er at det snart har gått 24 timer. Så hvis han ikke sender et bilde snart, kommer alle streaksene til å forsvinne.
Endelig oppe på toppen, og Øyvind stiller seg på den høyeste knausen han kan finne.
Dette er hans siste håp.
«Neeei!! Ikke dekning her heller!»
Selv her oppe er det ikke så mye som en flik Edge.
«Dette er ikke bra», sukker Øyvind.
De andre i klassen, i teltleiren nedi dalen, kommer til å bli rasende. Helt seriøst.
Tallet som har forandret en generasjon
De færreste trodde streaks skulle få noen særlig betydning da de dukket opp i Snapchat våren 2015. Det framstod som en vanlig, anonym funksjon, slik sosiale medier stadig lager nye funksjoner.
Men to år senere forteller tenåringer over hele Norge til NRK at streaks nærmest har blitt en mani. Det er gått sport i å ha mange på én gang, det er vanlig å ha mellom 20 og 100 stykker gående.
Flere sier faktisk rett ut at de er blitt avhengige.
Kapittel 2
Storsnapperen
avhengig av Snap Iselin (15)
Idet Iselin Paulsen våkner opp, en vanlig høstdag på Kolbotn i Akershus, har mobilen ligget og blinket ved siden av henne hele natta.
Sånn blir det når hun har streak med 138 forskjellige personer.
– Jeg sender og mottar nok mellom 500 og 1 000 snaps om dagen, sier Iselin.
Sånn ser det ut når Iselin sender snap til alle hun har streak med, to ganger om dagen.
Det ser kanskje ut som denne videoen går i loop. Men det tar faktisk et helt minutt å sende til alle 138.
Hvis hun glemmer noen – og det går 24 timer uten et bilde – starter de på null igjen.
– Hvordan rekker man å se på så mange bilder?
– Det er ikke så farlig å se på dem, det viktigste er å åpne dem, så man ikke mister streaken. Det meste er bare streaksnaps uansett.
«Streaksnaps». Unge over hele landet forteller om det samme – tusenvis av meningsløse, innholdsløse bilder. Mange kaller det «tørrsnapping».
– Så folk sender masse bilder … av ingenting?
– Ja, hehe. Det er egentlig litt teit. Men jeg gjør det selv, så jeg kan nesten ikke si noe på det.
– Hvorfor gjør du egentlig alt dette?
– Jeg er bare blitt så vant til det. Jeg bare «go with the flow», liksom.
Beskriver en utspekulert bransje
Sosial kontakt bare for å få poeng, vennskap som minner om dataspill. Denne nye måten å være sosial på er akkurat det selskaper som Snapchat ønsker, mener tidligere apputvikler Tristan Harris.
– Funksjoner som Snapchat-streaks er designet for å få brukerne til å bli hekta, sier Harris til 60 Minutes.
Harris sluttet nylig i Google for å rope varsko om bransjens teknikker. Han forteller om triks hentet fra hjerneforskning og psykologi.
Utviklerne vet for eksempel at likes, poeng og streaks får hjernen til å produsere dopamin, et stoff som er knyttet til avhengighet. Så derfor lager de apper fulle av nettopp likes, poeng og streaks.
De forskjellige appene konkurrerer om å trenge dypest ned i underbevisstheten vår, mener Harris.
– Det er som å ha en spillautomat i lomma.
På Iselins skole legger man raskt merke til noe spesielt: Elevene har blikkene festet i telefonen samtidig som de snakker sammen. De ser opp og får blikkontakt, men bare innimellom. Og samtaleemnet er Snapchat.
«Hæ, er jeg på bestevennlista di? Du er ikke på min!»
«Har du Frida øverst?»
«Skal vi blokke han, eller? Haha!»
– Greier man å være hundre prosent til stede i virkeligheten samtidig?
– Jeg prøver. Men jeg får ofte høre at jeg er usosial, sier Iselin.
Det fortsetter når Iselin kommer hjem, og venninnen Kaja Conn kommer på besøk.
– Når vi er sammen, bruker vi mobilen hele tiden, sier Kaja.
Det bare er sånn! Kaja (15)
Sånn sitter venninnene ofte. Det er rett og slett en helt ny måte å være sosial på.
Hvordan påvirker dette oss? Det vet forskerne lite om.
– Utviklingen går så fort at det er vanskelig for oss å henge med, sier ungdomsforsker Anders Bakken i NOVA.
Det vi vet, er at Snapchat er stort i Norge, med 2,3 millioner brukere (ifølge Ipsos). Seks av ti unge er innom flere ganger om dagen (blant 15-29-åringer, ifølge Kantar TNS).
Men hvor mye, og hvorfor, det kan bare de unge selv fortelle.
Dagen er over, og Iselin har vært på mobilen i over seks timer. Det synes hun er mye.
– Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne slette Snapchat, men jeg klarer ikke på grunn av streaksene. Spesielt den på 678 dager, sier hun.
– Det blir vanskeligere å slutte jo lenger streak jeg får. Hvis jeg tester å slutte, bare i to uker, starter jeg på null igjen. Da virker det som jeg er helt nørd.
– Men er ikke tallet egentlig betydningsløst?
– Jo, men det er ikke så enkelt. Når jeg har over 600 dager med Kaja, betyr det at vi har lagt effort i det, lagt ned innsats i vennskapet vårt.
– Dessuten handler det om hvem du er. Før var det merkeklær. Nå er det minst like viktig hvordan du fremstår på sosiale medier.
Siste kapittel
Frykten for timeglassene
I en verden der streaks er status, hva skjer når man ikke har nett?
Etter den mislykkede 4G-jakten på fjellet møter Øyvind Efraimsen Kristiansen konsekvensene.
– Jeg kommer til å drepe Øyvind hvis vi mister streaken. Jeg har over 300 dager med ham! sier klassekamerat Yvonne Jørstad.
– Drepe ham? Det mener du vel ikke.
– Ikke drepe, kanskje. Men det kommer til å bli månelyst.
De andre har full kontroll på sine streaks. For i Berlevåg, en av kommunene med størst mobilbruk blant unge, er folk så proffe at de har skaffet seg vikar før et døgn uten nett.
– Jeg har noen som passer snapen, en jeg kjenner i Kirkenes.
– Jeg har en i Berlevåg.
– Jeg har en i Oslo, som har fått passordet mitt for å sende streaksnaps.
De kjenner likevel godt til Snapchat-desperasjon. I fjor vinter ble nemlig Berlevåg ribbet for nettdekning, da en undersjøisk fiberkabel ble ødelagt i vinterstormen.
De beryktede timeglassene, som dukker opp i Snapchat rett før en streak fordufter, begynte å poppe opp, én etter én.
Det var da noen oppdaget at det fantes bittelitt dekning ute ved flyplassen, to kilometer ut i ingenting, langs Barentshavet.
Så dit begynte ungdommene å valfarte, mange av dem to ganger om dagen, for å sende snaps. Ikke i finvær som på bildet, men i storm, noen av dem på sykkel, andre til fots.
For så desperat kan man bli når timeglasset dukker opp.
Slutten på streaks?
Fascinasjonen for streaks er ikke nødvendigvis varig. Plutselig går folk lei, eller Snapchat forandrer appen. Det er ikke engang helt sikkert at Snap Inc. vil overleve på sikt; de har tjent skuffende lite i år, og aksjekursen har falt.
Men andre selskaper vil alltid stå klar med neste oppslukende app. For eksempel dukket det nylig opp et lite tall i Facebook Messenger, påfallende likt streaks.
Det nye fenomenet er nemlig ikke at tenåringer bruker tid på noe som virker meningsløst. Sånn har det alltid vært. Det nye er at det står så proffe aktører bak, med så effektive virkemidler. For å igjen sitere Tristan Harris, tidligere ansatt i Google:
– Tusenvis av utviklere sitter på andre siden av skjermen din og arbeider intenst for å gjøre telefonen mer avhengighetsskapende.
– Dette er første gang i historien at en håndfull selskaper kan forme hvordan en milliard mennesker tenker og føler hver dag, sier Harris til 60 minutes.
NRK har vært i kontakt med en talsperson for Snapchat, som ikke ønsker å kommentere denne saken.
Ved teltleiren utenfor Berlevåg var det blitt skumring, og vi fra NRK var på vei tilbake til hotellet. Men plutselig, nede ved sjøen, langt fra teltene, dukket det opp tre skikkelser.
Det kunne vel ikke være ...?
Jo, det var faktisk Øyvind og kompisene. De hadde fortsatt ikke gitt opp.
De var villige til å trosse alle hindringer, inkludert bekker – i slippers.
Til en klissvåt pris.
Men heller ikke nede ved havet, så langt vekk fra fjellene de kunne komme, hadde det vært dekning. De måtte gi opp.
Inntil Øyvind kom på en siste mulighet.
«Dere kunne vel ikke ...?»
Han ville ha NRKs utsendte til å være Snapchat-vikarer. Og vi hadde ikke hjerte til å si nei.
Så den kvelden, trygt tilbake på WiFi på hotellet i Berlevåg, logget vi inn på Snapchat med Øyvinds brukernavn og passord.
Og i siste liten, med timeglass overalt, sendte vi streaksnap for ham.
Krisen var avverget.
I hvert fall for denne gang.