NRK Meny
Normal

Slik laget vi Sellafield-saken

Utgangspunktet for ”Drittsekker” var følgende spørsmål: Hva er det egentlig Aker Kværner driver på med på Sellafield?

Aker Kvaerner

Like før jul intervjuet vi Aker Kværners informasjonsdirektør Torbjørn Andersen om selskapets virksomhet på Sellafield. Begge kontraktene vi hadde funnet fram til, viste at Aker Kværner hadde vært involvert i den omstridte reprosesseringen.

Foto: NRK Brennpunkt

Arbeidet med dokumentaren om Aker Kværners engasjement på det britiske atomanlegget Sellafield handler veldig mye om leting etter informasjon på nettet, graving i dokumenter og samtaler med eksperter.
Utgangspunktet var at vi visste at Aker Kværner i mer enn ti år hadde hatt og har kontrakter på Sellafield. Men stemte det, slik Aker Kværner har framstilt det, at kontraktene dreide seg om opprydding av gammelt radioaktivt avfall og demontering av gamle utrangerte bygninger? At det hele handlet om ukontroversielt miljøvennlig arbeid? Eller hadde også Røkke-selskapet kontrakter knyttet til den kommersielle delen av Sellafield, nemlig på  de kontroversielle anleggene THORP og  MOX.

Sammenhengen
For å finne ut av dette, måtte vi først sette oss inn i hvordan ting fungerer på Sellafield. Vi startet arbeidet i september 2007.
Ut ifra informasjonen som lå ute på Aker Kværners hjemmesider, var det ingenting som tydet på at Aker Kværner siden selskapet startet sin virksomhet på Sellafield (i 1996) hadde hatt kontrakter direkte på THORP og MOX, anleggene som Norge og andre land protesterer mot.


Men betydde det at Røkke-selskapet ikke hadde noe med disse kontroversielle anleggene å gjøre?
På Sellafield finnes det flere hundre bygninger og anlegg etter over 60 års drift. Vi måtte derfor vite hvilke anlegg som hørte sammen, hvilke deler av Sellafield som var gammelt og utrangert, og hvilke anlegg som er en del av den kommersielle biten.
For å gjøre det snakket vi med eksperter, leste oss opp på informasjon om Sellafield og tok direkte kontakt med eierne av Sellafield for å forhøre oss. En viktig ting vi lærte var at alle anlegg på Sellafield har et nummer, som starter med bokstaven B.
Eksempelvis er nummeret for THORP-anlegget B570, og nummeret for MOX-anlegget B572.

Første trinn
Gjennom dette arbeidet fattet vi først interesse for en av kontraktene Aker Kværner hadde fra 2000 til 2005. Overskriften på Aker Kværners beskrivelse av denne kontrakten er:

HA Projects for British Nuclear group

”.
Med mindre du er ekspert på Sellafield, er det umulig å lese seg ut i fra kontraktbeskrivelsen at kontrakten hadde noe som helst med THORP å gjøre. THORP er ikke nevnt med ett ord.
Men gjennom eksperthjelp, kunnskap om sammenhengen mellom anleggene og bekreftelse fra operatørene på Sellafield, fant vi sammenhengen.
Anleggene Aker Kværner hadde betjent med sine ingeniører heter HALES og Vitrification plants. Også disse hadde numre, henholdsvis B215 og B355. Gjennom disse nummerne fant vi flere beskrivelser av anleggene og arbeidet Aker Kværner hadde utført fra 2000 til 2005. B215 og B355 var anlegg som håndterte det høyradioaktive og meget farlige avfallet fra THORP. Og begge anleggene var THORP helt avhengig av for å holde hjulene sine i gang.
Aker Kværner bekreftet selv i oktober at HA Projects-kontrakten var på anlegg som involverte selskapet i virksomheten på THORP.

Egen observasjon
Vi fant også nummerne på anleggene igjen i CV’er til ansatte som hadde jobbet for Aker Kværner under kontraktstiden. Ved å søke på anleggenes navn, nummer og Aker Kværner på nettet og i databaser for CV’er, fikk vi bekreftet Aker Kværners engasjement på anleggene knyttet til THORP gjennom tidligere ansatte.
Med bakgrunn i denne ene kontrakten, reiste vi til Sellafield for omvisning på anlegget i desember. På egen hånd kunne vi da observere hvordan de to anleggene B215 og B355 hang sammen med virksomheten på THORP. Under omvisningen ble anleggssjef intervjuet og forelagt kontraktbeskrivelsen til Aker Kværner. Han bekreftet at anleggene var avgjørende for virksomheten på THORP.
Under Englandsbesøket ble også lokale motstandere av Sellafield-anlegget intervjuet. I tillegg var vi i kontakt med en tidligere ansatt som hadde jobbet for Aker Kværner på B355.

Nye spor
Med stadig bedre kunnskap om hvordan Sellafield var satt sammen, fortsatte vi å lete etter mulig kontrakter som knyttet Aker Kværner til den kommersielle delen av Sellafield.
I slutten av november sendte vi over en lang liste til Aker Kværner over anlegg selskapet selv har nevnt at de har jobbet på.
De fleste fant vi nevnt i små bisetninger i forskjellige dokumenter, uten årstall eller hvilken tilknytning anleggene har til THORP eller MOX.
Ut ifra Aker Kværners svar fattet vi spesielt interesse for en av kontraktene. Selskapet hadde fra 1999 til 2004 hatt kontrakt på kjemikalieanlegget ITF. Her finner du Atomkontraktene .

 Dette anlegget sto nevnt som ett av mange på en liste over engasjementer Aker Kværner har hatt på en europeisk database for industribedrifter ( industridatabasen ITER ).
Igjen fant vi ut gjennom hjelp fra eksperter, informasjon på nettet og bekreftelse fra operatørene på Sellafield, at dette er et anlegg som er knyttet både til THORP og MOX. Anlegget leverer nemlig kjemikalier til begge de kontroversielle anleggene som Norge protesterer mot.

Også i dag
I desember begynte vi så å intervjue forskjellige aktører i det norske offentlige liv for å få reaksjoner på Aker Kværners tilknytning til THORP og MOX.
Like før jul intervjuet vi Aker Kværners informasjonsdirektør Torbjørn Andersen om selskapets virksomhet på Sellafield.
Begge kontraktene vi hadde funnet fram til, viste at Aker Kværner hadde vært involvert i den omstridte reprosesseringen. Men dette gjaldt for årene fram til 2005. Betydde det at Aker Kværner nå var ute av den kommersielle og kontroversielle delen av Sellafield?


I intervjuet ble Andersen følgelig spurt om Aker Kværner i dag hadde noen som helst tilknytning til THORP eller MOX.
Aker Kværners svar var benektende.
Over nyttår fant vi imidlertid ut at Aker Kværner fremdeles har tilknytning til de omstridte anleggene. Tilknytningen fant vi på Drigg, et anlegg for håndtering av lavradioaktivt avfall. Aker Kværner hadde i tidligere svar til Brennpunkt fortalt at selskapet i 2006 fikk en 5-års kontrakt på Drigg-anlegget


Nok en gang var det avgjørende å forstå hva som hang sammen med hva på Sellafield. Ikke minst fordi Drigg ikke ligger innenfor gjerdene på Sellafield, men noen kilometer lenger sør.
Men gjennom eksperthjelp, informasjon på nettet og spørsmål til operatørene på Sellafield, viste det seg at anlegget som tar imot lavradioaktivt avfall fra hele Storbritannia, også tar imot avfall og betjener THORP og MOX.
Ifølge eksperter vi snakket med var både THORP og MOX avhengig av Drigg-anlegget for å fungere.
Dermed visste vi at Aker Kværner også i dag er involvert i den kommersielle delen av Sellafield i dag.

Problemene
Aker Kværner har under undersøkelsene vi har foretatt, svart velvillig på våre henvendelser, selv om det har tatt noe lang tid innimellom.
Men selskapet har ikke gjort mer enn å svare på det de måtte svare på.
Vi har fra tidlig i prosessen vært åpen på at vårt formål har vært å fokusere på den delen av selskapets virksomhet på Sellafield som kan knyttes til THORP og MOX, anleggene Norge protesterer mot.
Selskapet har først og fremst svart på hvilke anlegg de har hatt kontrakter på og for hvilke år de gjaldt/gjelder – når vi konkret har kommet med navn på anlegg vi har funnet ut at de har jobbet på.
Hvilke tilknytninger til og betydninger anleggene har for THORP og MOX, har vi selv måttet grave fram. Til dels har selskapet vært vage og unnvikende i forhold til dette hovedspørsmålet.

Utenfor gjerdet
Et godt eksempel på dette er Aker Kværners kontrakt på Drigg-anlegget, som knytter det norske selskapet til THORP og MOX i dag.
Under første intervju med Aker Kværners informasjonsdirektør Torbjørn Andersen rett før jul, sa han klart og tydelig at selskapet ikke lenger har noen kontrakt som knytter dem til disse to kontroversielle anleggene.
Da Andersen ble konfrontert med dette i et nytt intervju i januar i år, sa han at han hadde svart benektende fordi Drigg-anlegget ikke ligger innenfor gjerdene på Sellafield (Drigg ligger som nevnt noen kilometer sør for Sellafield).
Selv om han erkjente at det er en tilknytning mellom Drigg og THORP, trodde han Brennpunkt bare var interessert i hvilke anlegg innenfor Sellafields gjerder med tilknytning til THORP og MOX, som Aker Kværner jobbet på


Det avgjørende for Brennpunkt har altså vært at vi selv har måttet forstå hvordan Sellafield er ”skrudd sammen”.

Hvor åpne er Aker Kværner?
Aker Kværner sier i intervjuene med Brennpunkt at informasjonen om deres kontrakter som knytter dem til THORP og MOX har vært åpent tilgjengelig i selskapets dokumenter og hjemmeside.
Når det gjelder den første kontrakten vi kom over (

HA Projects for British Nuclear group

), lå en beskrivelse av kontrakten lett tilgjengelig på nettsidene til selskapet som eget pdf-dokument. Problemet med denne var som tidligere beskrevet her at man må være ekspert for å forstå at anleggene kontrakten gjaldt for har noe som helst med THORP å gjøre.
De to andre kontraktene (ITF og Drigg) sto imidlertid ikke beskrevet på Aker Kværners hjemmesider. ITF fant vi kun nevnt på en europeisk databank, og da som ett av mange på en liste over anlegg Aker Kværner har hatt oppdrag på. Drigg var kun nevnt i

Brosjyren fra AKCtiv Nuclear

(joint venture mellom Aker Kværner og to andre selskaper), og da igjen med liten skrift i en liste som ett av en mengde anlegg.


I dag står begge disse kontraktene oppført på Aker Kværmers hjemmeside. Drigg-kontrakten har nå fått sin egen pdf-side (

British Nuclear Group Ltd Drigg Portfolio Management Project

) med beskrivelse av arbeidet.

 ITF-kontrakten står nevnt som en av flere under en oversikt som Aker Kværner har kalt ”Track Record” (

Aker Kvaerner's track record: UK nuclear industry

).

Oppdaterer sidene
”Track Record”, med lenke til pdf-dokumentet om Drigg-kontrakten, var imidlertid ikke tilgjengelig under researchen til Brennpunkts dokumentar ”Drittsekker”.
Først i januar i år la selskapet ut dette som en egen side under Aker Kvaerner Nuclear (pdf-dokumentet om Drigg-kontrakten ble ifølge de tekniske dataene på dokumentet utformet 17. januar).
Ifølge Aker Kværner har denne informasjonen nå blitt lagt ut som en del av en oppdatering av nettsidene til alle avdelingene i selskapet som foregår for tiden. Når det gjelder Drigg-kontrakten, opplyser selskapet at en beskrivelse av denne forlå i en brosjyre og tatt i bruk i markedsføringsarbeid ved selskapets kontor i Stockton i England i september 2007.
Det som er sikkert, er at informasjonen om to av Aker Kværners kontrakter som knytter selskapet til THORP og MOX tidligere lå svært bortgjemt.
Aker Kværner sier i dag følgende om disse to kontraktene at selskapet ”ikke fant det hensiktsmessig å sende ut en egen melding om disse arbeidene”.
Aker Kværner har på et annet punkt holdt igjen informasjon helt bevisst. Da vi ba om å få kontraktverdien på HA Project i fjor høst, fikk vi svar fra selskapets representant om at det ikke kunne gis ut av konkurransemessige hensyn.
Etter oppdateringen av selskapets hjemmeside i januar i år, står nå verdien på Drigg-kontrakten oppført. Verdien på ITF-kontrakten er imidlertid fremdeles ukjent for offentligheten.