Slik har vi jobbet med drapstallene

NRKs kartlegging viser at over halvparten av drapene i Norge gjennom 10 år er begått under påvirkning av rusmidler - alkohol, narkotika, piller eller en blanding av disse. Her er premissene for undersøkelsen.

Medikamenter 1

NRK har gjennomgått flere hundre drapsdommer fra 2003 til 2012. Her er noen av medikamentene som går igjen når gjerningspersonen er ruset på piller.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

At over halvpartene av drapene i Norge begås under innflytelse av rusmidler er et dramatisk tall – men likevel i tråd med andre undersøkelser. Da et statlig utvalg gjennomgikk norske drap over en kortere periode enn oss, kom de frem til et tall på 63 prosent.

Det er nesten umulig å si hva som utløser et drap. At gjerningspersonen var påvirket av rusmidler er ikke det samme som at rusen utløste drapet eller var den direkte årsaken. Nesten 90 prosent av alle voksne nordmenn bruker alkohol i løpet av et år, uten at det gjør dem til potensielle drapsmenn.

I de fleste drapssakene er det andre forhold hos gjerningspersonen som kan være like medvirkende – som for eksempel historikk for voldsbruk, alvorlige psykiske lidelser eller sosiale forhold.

Men forskning over hele verden gjennom mange år har funnet at det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og mengden av vold i samfunnet. Jo mer man ruser seg – jo mer sannsynlig er det at man blir utsatt for vold, eller utøver vold selv. Og når over halvparten av alle drap begås under påvirkning er det god grunn til å spørre om bedre behandling og forebygging kan gjøre tallet lavere.

231 drap

Hovedkilden for NRKs kartlegging er opplysninger i norske drapsdommer. Vi har tatt utgangspunkt i drapsstatistikken til Kripos, og har bedt om innsyn i dommene fra disse sakene. Materialet som er gjennomgått er dommer etter 231 drap i perioden 2003-2012 – ofte både fra tingrett og lagmannsrett, og i noen tilfeller også Høyesterett. Av disse var 125 drap begått av 118 gjerningspersoner som var ruset på gjerningstidspunktet.

Det totale antallet drap i tiårsperioden er høyere enn 231. Men mange av sakene har aldri endt i retten av flere forskjellige årsaker. Dette kan være at saken er uoppklart, gjerningsmannen har begått selvmord eller rømt til utlandet, saken har endt med frifinnelse eller blitt endret til en mildere paragraf i straffeloven. En del av de nyeste sakene er også anket, og er dermed ikke rettskraftige ennå.

Laster innhold, vennligst vent..

Av statistiske årsaker har vi, i likhet med drapsstatistikken til Kripos, valgt å utelate de 77 drapene som ble begått av massemorderen Anders Behring Breivik i 2011. Disse drapene vil utgjøre nesten to års samlede norske drap i normalår, og vil gjøre det svært vanskelig å trekke riktige resultater ut av materialet.

For å komme med i vår statistikk må dommen angi utvetydig at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler idet drapet ble utført.
Omtalen av rusbruken varierer fra dom til dom. Ofte er rusbruken detaljert beskrevet – gjerne med sitater og henvisninger til rettstoksikologiske og rettsmedisinske rapporter. Andre ganger er beskrivelsen mer overflatisk, og i noen få tilfeller manglende. Vi har valgt å bare inkludere saker der beskrivelsen er god nok til at vi kan gjøre en forsvarlig vurdering av om gjerningspersonen var påvirket av rusmidler.

Vi har også, valgt å skjønnsmessig sortere ut noen få saker der gjerningspersonen hadde konsumert svært små mengder rusmidler – for eksempel ett glass pils.

Rusopplysninger

Opplysningene om hvor store mengder rusmidler som gjerningspersonen hadde konsumert er i en del saker nokså upålitelige. Når gjerningspersonen ikke blir pågrepet like etter drapet, kan man ikke foreta promilleundersøkelser eller blodprøver. Dermed må man stole på opplysninger fra vitner eller fra gjerningspersonens egen forklaring. Det er grunn til å tro at i alle fall sistnevnte ofte underdriver hvor store mengder rusmidler som er inntatt.

Alt dette kan peke i retning av at de tallene vi har kommet frem til er på den nøkterne siden.

Vi har jobbet grundig med materialet, men det betyr selvsagt ikke at det ikke kan være feil. Vi setter stor pris på om du kontakter oss hvis du ser noe som ikke er riktig – enten ved å klikke på journalistens navn i den aktuelle saken og sende en e-post, eller ved å ringe oss på 47.19.85.46