Slik laget vi "Fire and Forget"

5. januar startet vi arbeidet med å undersøke angrepet på 11 år gamle Mahmoud Mashharawi og hans fetter Ahmed. 4 måneder senere er vi kommet så langt det er mulig nå.

Undersøkelsen av en mulig krigsforbrytelse førte oss til andre og lignende angrep på barn og sivile i Gaza.

Kube fra Gaza, trolig skutt ut fra drone.
Foto: Espen Andersen / NRK

Et mønster?

De siste månedene har vi sammenlignet angrepet på lillebror med andre angrep, for å se om det finnes et mønster i Israels bruk av avanserte våpen mot sivile.

Dette kan underbygge eller avkrefte påstander om at angrepene er brudd på folkeretten, og i verste fall krigsforbrytelser.

Å granske en mulig krigsforbrytelse

Å skaffe og sjekke opplysninger fra krigshandlinger er noe av det vanskeligste en journalist kan gjøre. Svært mye informasjon er militære hemmeligheter. Begge parter kommer med propaganda. Journalister blir brukt av partene til å feilinformere.

Vi har vært bevist på at krigens første offer er sannheten. Derfor har vi gjort våre egne undersøkelser på Gaza-stripen, og jobbet opp mot mange forskjellige kilder for å kontrollere alle opplysninger så langt det lar seg gjøre.

Israel svarer ikke

Et problem i arbeidet har vært at det israelske forsvaret ikke har villet svare på konkrete spørsmål eller gi ut informasjon om angrepene vi har undersøkt.

Vi vet at våpensystemene har kameraer og utstyr som lagrer all informasjon fra angrepene.

Det israelske forsvaret kunne lagt fram denne dokumentasjonen og avkreftet at angrep er brudd på folkeretten. Det har de ikke gjort, verken til oss eller andre journalister, til tross for gjentatte henvendelser.

Det er problematisk at den ene parten ikke ønsker å uttale seg. Det kan gi dere seere inntrykk av at vi er ubalansert. For oss journalister er det et problem, fordi vi har et ønske om å være balanserte og gi alle parter sendetid.

Det største problemet er at vi ikke får tilgang til vesentlig informasjon. Derfor er disse to programmene en sannsynliggjøring av hva som har skjedd.

Vi kan ikke med hundre prosent sikkerhet fastslå hva slags våpen som har vært brukt, siden detaljert informasjon om våpenteknologi holdes hemmelig av Israel og andre land.

Prøvene

Materialet vi har samlet inn gir likevel et sannsynlig hendelsesforløp. Ulike våpen gir ulike skader på bygninger og mennesker. Ved å undersøke åstedene, få bilder av døde og skadde og samle inn materiale fra åstedene, kunne vi finne ut mer om hva slags type våpen som var brukt.

Undersøkelsene kunne samlet sett gi svar på hvor presise våpen som var brukt mot barn og sivile, og om angrepene dermed var brudd på folkeretten og i verste fall krigsforbrytelser.

I dette arbeidet ble prøvetagningen og befaringen på åstedene svært viktige. NRKs team samlet inn egne prøver av våpendeler, støv og klær fra hustaket til familien Mashharawi.

For å gjøre dette på en kvalifisert måte, ba vi våpenekspert Marc Garlasco fra Human Rights Watch hjelpe oss.

For NRK var det viktig at NRKs eget team filmet og overvåket innsamlingen av prøvematerialet, slik at det i etterkant ikke kan stilles spørsmål ved prøvenes rettskaffenhet.

Ingen føringer

Det var også vesentlig for oss at prøvene som ble samlet inn, med assistanse fra Human Rights medarbeider, var i NRKs besittelse fra de var samlet inn til de ble levert laboratoriene for analyse.

Arbeidet med å analysere prøvene er gjort vitenskapelig; ekspertene har ikke fått føringer fra NRK om å levere ”ønskede” resultater. Det er like viktig for NRK å få resultater som utelukker mulige våpen, som å få resultater som bekrefter våpentyper.

Undersøkelsene av prøvene skjedde i flere etapper. Prøvematerialet ble sendt til to laboratorier for undersøkelse av wolfram, uran og andre tungmetaller.

En atomreaktor...

På Institutt for energiteknikk (IFE) undersøkte de materialet i en atomreaktor. De brukte en såkalt nøytronaktiviseringsanalyse. De sendte prøvene av støv, våpendeler og klær inn i reaktoren, og fant slik ut nøyaktig hva slags og hvor mye tungmetaller hver enkelt prøve inneholdt.

De har også brukt andre metoder for å kontrollere resultatene. Resultatene fra IFE bekrefter de foreløpige resultatene fra Chalmers teknologiske universitet i Gøteborg:

De finner ikke spor av uran utover naturlige nivåer, noe som utelukker bruk av et våpen med uran i seg. De finner små rester av wolfram og andre metaller i støv og våpendeler, og noe mer wolfram på tøystykket.

Se rapporten fra IFE her.

...og et elektronmikroskop

Forskerne på IFE har brukt et elektronmikroskop for å undersøke hva den kubiske splinten består av. Resultatet viser at kuben består av ca 90 prosent wolfram, og at kuben er laget av en legering kalt ”wolfram tungmetall legering”.

Bruken av wolfram gjør kuben svært tung. Den er tyngre enn bly, og er ifølge forskerne vanlig til bruk i gjenstander som skal være tunge, som for eksempel ammunisjon.

Våpenekspertene overtar

Forskerne på IFE og i Sverige kan ikke uttale seg om våpen. Neste skritt var dermed å la våpeneksperter se på prøvemateriale, bildene og analysene. Vi har latt 4 våpeneksperter og forsvarsanalytikere uavhengig av hverandre undersøke våre resultater.

Typen wolfram gjør at vi med stor sikkerhet kan fastslå at det ikke har vært brukt en såkalt dime-bombe i disse angrepene. Dime er en forkortelse for ”dense inert metal explosive”, og er en type sprengstoff som sender en sky av wolframpulver inn i kroppen. Pulver-kornene i en dime-bombe er ca en tusendels millimeter. Kubene vi fant er tre millimeter store.

Kuben viktig spor

Wolframlegeringen vi fant i kubene brukes av våpenprodusenter til å lage splinter til antitank våpen. Tyngden gir kuben stor kraft når den eksploderer ut fra raketten. Størrelsen gjør at den raskt stanses av luftmotstanden, dødelig rekkevidde på kubene er ca 15-20 meter.

De kubiske splintene eksploderer tett som hagl og spres utover, slik at personer som oppholder seg noen meter fra rakettnedslaget kan bli fragmentert, kuttet opp i biter. Mens personer lengre unna kan bli drept av sjokkbølgen eller av færre enkelte splinter, med få synlige skader.

Skadene til guttene Mahmoud og Ahmed på Mashharawis hustak stemmer med dette bildet: Mahmoud sto litt unna og hadde merker på brystet som stemmer overens med kubene, mens Ahmed sto nært eksplosjonen og ble drept momentant.

Hva slags rakett?

Mange antitank våpen har splinter, noen er runde, andre større. Størrelsen på splintene gjør at vi kan se vekk fra en del rakett typer.

3 millimeter store kubiske splinter er brukt av flere typer våpen, blant annet klasevåpen. De brukes også i modererte antitankvåpen som er tilpasset urban krigføring. Så hvilken rakett type ble brukt?

Hullet på taket etter raketten er ca 10 cm bredt i diameter. Raketten slo hull gjennom taket og ned i rommet under. Det utelukker en del våpen som ville laget større eller mindre hull og skader.

Funnet av flere biter av et relativt stort kretskort utelukker også raketter som ikke har kretskort. Kretskortet er knyttet til kamera og andre søkeinstrumenter som gjør at man presist kan styre raketten mot målet.

Første konklusjon

Splintene på 3x3x3 millimeter og skadeomfanget viser at vi leter etter et "moderert” antitankvåpen, altså et våpen som er videreutviklet til et anti personell våpen i urban krigføring. Utifra skadene på åstedet vet vi at det har en begrenset eksplosjonsradius.

Raketten etterlater seg et hull der det treffer bakken/tak på ca 10 cm i diameter. Raketten er ca 10 cm i diameter. Kretskortet er så stort at det er knyttet til et kamera.

Kameraet viser at raketten har vært presisjonsstyrt. Raketten er ifølge vitne observasjoner skutt fra en drone – et ubemannet kampfly.

Det utelukker raketter som ikke kan skytes fra droner. Det må trolig være brukt en luft-til-bakke rakett. Raketten kan heller ikke være for tung.

Spike

Ut fra militærekspertenes analyser av våre funn, har vi bedt dem uttale seg om hva slags rakett som kan ha vært brukt. De lander på tre mulige raketter: Spike, Mikholit eller et ukjent våpen.

Flere eksperter sier det mest sannsynlig er en Spikerakett. Spike kan skytes ut fra en drone. Den kan utstyres med flere typer stridshoder, blant annet et ”fragmenterings stridshode” med små splinter til bruk i urban krigføring mot ”soft targets”.

Spike-raketten har kamera og kan svært presist styres mot målet. Den var i utstrakt bruk under Gaza-krigen. To israelske soldater har i tillegg sagt til en av våre kilder at Spike ble brukt til såkalt ”target attacks”.

En fransk våpenekspert fastholder at et av angrepene har vært utført med en dime bombe. Men NRK kan ikke finne støtte for dette synet i de fakta vi finner på åsted og fra prøvetagning og analyse.

De fleste tror på Spike, men...

I tillegg til de fire ekspertene som har sett på alt vårt materiale, har vi også konsultert andre eksperter.

En ekspert sier det kan være en rakett som det israelske forsvaret kaller Mikholit. Det er dessverre svært lite informasjon tilgjengelig om denne raketten, men den modererte versjonen av Mikholit er svært lik en av utgavene av Spike raketten. Israelske soldater har sagt til den engelske avisa The Guardian at Mikholit ble brukt til denne type angrep.

En israelsk våpenekspert sier Spike ble brukt mye under Gaza-krigen, men at han ikke tror Spike ble brukt til slike angrep. Han har ikke lov til å uttale seg om Mikholit-raketten.

En siste våpenekspert sier det er sannsynlig at Spike har vært brukt i slike angrep, men sier også at det vi har funnet kan være et nytt og ukjent antipersonellvåpen utviklet til urban krigføring, med samme kjennetegn som de modererte Spike og Mikholit-rakettene.

Kampdronene

Flere vitner har rett forut for angrepene hørt den karakteristiske ”modellfly”- lyden til dronene. Israel vil ikke offisielt bekrefte våpenbruk og bruk av droner. Samtidig har det de siste 5 år kommet stadige nye vitnesbyrd om Israels bruk av droner.

Israel er verdensledende på dette området. Utviklingen av droner, fra å være rekognoseringsfly til å bli kampdroner og dermed høyteknologiske våpensystemer, er kjent fra krigen i Afghanistan.

Israelske droner har vært brukt både i Afghanistan og Georgia, og er solgt til militære i flere verdensdeler. Israels bruk av droner som kampvåpen er omtalt både av det anerkjente militære tidsskriftet Janes Defence Weekly og av en israelsk våpenekspert NRK har snakket med.

Det er de to mellomstore dronene Hermes 450 og Heron som er arbeidshestene og hovedplattformene for det israelske forsvaret. Det er rapportert at disse to dronene kan bære Spike-raketter.

Hermes 450 kan bære to Spike raketter, Heron fire. Hermes 450 har en bærekraft på 150 kilo og kan ta med seg flere Spike raketter, som har en vekt på ca 11-13 kilo.

Oljefondet

I hvilken grad er Norge involvert i slike kampdroner?

Dronene Hermes 450 og Skywalk 1 og 2, som ble brukt av det israelske forsvaret under Gaza-krigen, selges av det israelske forsvarsselskapet Elbit Systems.

Selskapet markedsfører alt salg av dronene, og opplyser i sin årsrapport for 2008 at kraftig økning av salg av droner til utlandet er en viktig årsak til selskapets vekst.

Kampdronenes suksess i urban krigføring i Gaza og andre steder har ført til stor etterspørsel etter denne typen forsvars systemer. Elbits salg øker jevnt og aksjen gjør det godt på børsen.

Før og under Gaza-krigen steg Elbits aksjeverdi. Da Israel offentliggjorde at de avslutter krigshandlingene, gikk børskursen noe ned, men har steget etter at Elbit etter krigen offentliggjorde at de har inngått store nye kontrakter om salg av Hermes450 og andre droner til militære i andre land.

Norge hadde ifølge en oversikt fra Norges Bank ved årsskiftet investert 36 millioner kroner i Elbit Systems. Det er kjent tidligere fra oppslag i avisene Dagbladet og Klassekampen, at Elbit Systems selger Hermes450, og at dronen har vært i bruk over Gaza.

Oljefondet og kampdroner

Det som NRK Brennpunkt sin undersøkelse nå avdekker, er at Elbits Hermes 450 er en kampdrone som kan brukes til å skyte ut presisjonsstyrte Spikeraketter.

Det er sannsynlig at Hermes 450 har skutt slike raketter på Gaza-stripen, og at dette kan ha tatt sivile liv. En av de drepte kan ha vært den 11 år gamle Mahmoud Mashharawi.

Brudd på folkeretten?

Det etiske regelverket for oljefondets investeringer i aksjer sier at Norge ikke skal investere i selskaper som bryter folkeretten. I hvilken grad er Elbits kampdroner brukt i strid med folkeretten?

Vi har undersøkt dette på tre måter:

1. Kan angrepet forsvares som angrep på et militært mål?

2. Er angrepet på Mahmoud Mashharawi i strid med folkeretten?

3. Er det flere lignende angrep som vitner om et mønster i Israels våpenbruk mot sivile?

Militært mål?

Angrep der sivile blir drept kan forsvares hvis sivile oppholder seg ved et militært mål av stor betydning. NRK har foretatt en selvstendig undersøkelse av forholdene rundt Mashharawis hus. Kunne huset være brukt til rakettskyting eller annen aktivitet knyttet til Hamas?

Vi fant ingen slik sammenheng som kunne forsvare et angrep. Dagen da angrepet skjedde, den 4de januar, var krigshandlingene langt unna huset. Huset er lavt og ligger mellom flere høye bygninger. Det gjør huset uegnet som sted for rakettutskytning eller observasjonspost.

Flere kilder sier til NRK Brennpunkt at dette området av Gaza by ikke har vært brukt av Hamas til rakettutskytninger.

Ulovlig bruk av våpen?

Folkeretten skal beskytte sivile i krig. Den har krav til hvordan krigførende parter skal bruke våpen. De må bruke våpen som gjør det mulig å skille mellom militære mål og sivile objekt.

Det er ikke lov å bruke våpensystemer som er så unøyaktige at du rammer feil: sivile istedenfor militære.

Kampdroner og presisjonsstyrte raketter inngår i det som kalles nettverkskrig, der slagmarken kontinuerlig overvåkes av kameraer og andre systemer fra satelitter, fly og droner.

For Israel gjelder det å raskt kunne identifisere og angripe mulige mål. Kampdronene med raketter kan raskt gjøre dette. Informasjonen er likevel begrenset.

Hvis det israelske forsvaret bruker kampdroner slik at de ikke klarer å skille mellom militære mål og sivile objekt, og dermed skyter på sivile, er det ifølge flere av NRKs kilder et brudd på folkeretten.

Våpenekspertene sier at dette kan ha skjedd i disse tilfellene. Operatøren på bakken skal i sanntid avgjøre om han skal skyte eller ikke. Han har kort tid på seg, og ofte ikke annen informasjon enn den han får fra kameraene. Kameraene filmer ovenfra, slik at det i noen tilfeller kan være vanskelig å skille barn fra voksne.

Samtidig sier flere kilder at kameraene er så presise at man kan skille mellom barn og voksne. Også israelske soldater forteller dette. Hvis dette er riktig, er slike angrep i verste fall en krigsforbrytelse.

Krigsforbrytelse?

Det er en krigsforbrytelse hvis angrepene mot Mahmoud og andre sivile har vært et overlagt og målrettet angrep. Målet kan i så fall ha vært å straffe og eller skremme sivile til å ta avstand fra Hamas.

Flere uttalelser fra israelske ledere går ut på at hele Gaza var målet, for å skremme folket i Gaza til å stanse rakettangrep mot Israel.

Den israelske avisa Haaretz opplyser at hærledelsen ga ordre om en mer liberal våpenbruk i Gaza enn tidligere: altså at israelske soldater i mindre grad enn før skulle ta hensyn til at sivile kunne bli skadd ellere drept i krigshandlinger.

Avisa har også publisert uttalelser fra israelske soldater, som forteller at blant annet skarpskyttere skjøt og drepte sivile under konflikten.

Begge disse påstandene har det israelske forsvaret avvist som grunnløse. Israel sier de handler i tråd med Geneve-konvensjonene, og ikke tillater brudd på folkeretten.

Mønster

For å undersøke om angrepet på Mahmoud Mashharawi var et uhell eller et planlagt angrep, har vi sammenlignet angrepet på gutten med andre kjente angrep på barn og sivile.

Vi har vært på flere lignende åsteder i Gaza, og har gått gjennom dokumentasjonen til flere utenlandske organisasjoner som etter krigen kartla den israelske våpenbruken på Gaza.

Åstedene og dokumentasjonen viser mange likhetstrekk mellom angrepet på guttene på Mashharawis tak og andre angrep fra kampdroner med presisjonsstyrte våpen.

Ifølge Marc Garlasco i Human Rights Watch har kampdroner med Spike-raketter drept 29 sivile på seks åsteder.

Også Amnesty International påpeker i sin rapport at kampdroner har drept flere sivile. Begge organisasjoner krever at disse dødsfallene etterforskes som brudd på folkeretten.

Den engelske avisen The Guardian har gjennomført en lignende undersøkelse som den NRK Brennpunkt har gjennomført. Ifølge The Guardian har kampdroner (killer drones) tatt livet av 42 sivile.

Bevis overlevert statsadvokaten

NRK foretok et bevisopptak på hustaket til Mashharawi. Siden prøvematerialet kan regnes som familien Mashharawis eiendom, som NRK fikk låne for å gjøre analyser, har vi på familiens anmodning overlevert deler av prøvematerialet til familiens advokat Bent Endresen.

Advokaten overleverte 22. april et søksmål mot israelske navngitte myndigheter, for krigsforbrytelser, der prøvematerialet inngår som en del av bevismaterialet.