Selma har flyttet fra skumle naboer i Oppgang 13

OSLO ØST (NRK.no) Endelig har Selma og familien fått flytte fra de skumle naboene i Oppgang 13. Nå er rusmisbrukere og alvorlig psykisk syke naboer byttet ut med hyggelige barnefamilier og nok plass.

Selma opp trappa

Denne trappa trenger ikke Selma å grue seg for å gå opp lenger. I den nye oppgangen lukter det hverken tiss eller ligger blodige sprøyter.

Foto: Beate Riiser / NRK

For halvannet år siden skrev NRK om den da ni år gamle Selma, som var ett av 5.000 barn i kommunale leiligheter i Oslo. Mange av naboene til jenta var tunge rusmisbrukere og Selma opplevde å bli truet med kniv i bakgården.

I forrige uke flyttet mor, far og fire barn fra toromsleiligheten i 3. etasje til en lys og nymalt leilighet med tre soverom.

I det vi kommer til borettslaget familien har flyttet til, er sønnene i ferd med å kaste møbelemballasje i papirsøpla. Endelig kan barna leke trygt på plenen mellom de lave boligblokkene. Hele familien smiler over å ha fått den boligen de har søkt om og fått avslag på i to år.

– Vi ble veldig glade da vi fikk vite at vi skulle flytte. Jeg begynte å gråte. Her kan jeg gå ut når jeg vil, og bestevenninnen min bor rett her borte, sier Selma mens hun gjerne viser oss rundt.

I Oslo bor rundt 5.000 barn i kommunale boliger. Fremdeles bor 50 barn i bygården der Selma og familien bodde, viser NRKs egen telling. 50 barn som kanskje hver eneste dag er redde for naboene slik Selma og søsknene har vært. Det har bydel Gamle Oslo ingen umiddelbare planer om å endre:

– Kommunale leiligheter i bydelen er et knapphetsgode og det er svært strenge prioriteringer i forhold til hvem som får slike leiligheter. Selv om Boligkontoret forsøker å plassere beboere på best mulig måte, er vi prisgitt de enkeltstående leiligheter som til enhver til blir ledige. Disse må vi tildele til de som har størst behov og har ventet lengst. Dersom vi ikke tildeler familier de boligene som blir ledige i borettslaget der Selma og søsknene bodde, er alternativet at det vil ta enda lengre tid for disse familiene å få en bolig, forklarer enhetsleder Bjørg Stillingen ved boligkontoret i bydelen.

SE NETTDOKUKUMENTAREN «OPPGANG 13» OM SELMAS OPPVEKST BLANT TRUENDE NABOER, BLODIGE SPRØYTESPISSER OG VILLE FESTER

Soverom til alle

Jentene har fått eget rom med køyeseng. Guttene sover i rommet ved siden av, foreløpig på madrasser. Foreldrene, som tidligere sov på madrasser i stuen sammen med sønnene har etter fem år fått sitt eget soverom.

Mor slipper å rydde bort madrasser og sengetøy fra stuegulvet hver morgen før hun går på jobb. Gardinene i den nye leiligheten er ennå provisorisk hengt opp, slik det er når man flyttet inn for få dager siden. Ellers er de kommet godt på plass.

‑ Det er så fint her, vi er så fornøyde, sier Selmas mor mens hun viser oss rundt.

oppgang 13

Selma og søsteren har fått ny køyeseng inne på soverommet som de nå har helt for seg selv.

Foto: Anne Vinding / NRK

Det er ikke vanskelig å se. Hele familien smiler og kappes om å fortelle om de fine uteområdene, om vennene i naboblokkene, om lekeplassen som snart skal oppgraderes og fotballspill med de andre barna.

– Før bodde vi på 56 kvadratmeter, her er det rundt 74, og vi har fått rom nok til oss.

Savner de gode naboene

Familievennen Anniken bor fortsatt i femte etasje i Oppgang 13, sammen med flere naboer som har bodd der en årrekke.

– Vi savner også Anniken litt. Men hun har lovet å komme og besøke oss, sier Selma.

Hun og de to andre søsknene får fortsette på skolen sin, og til høsten begynner minstemann i den lokale barnehagen.

Familiens advokat Christian Kramer kommer spontant med et gledesutbrudd når han får nyheten:

– For denne familien er det fantastisk at dette skjedde. Men hva med alle de andre? Kommunen fikk kritikk også fra barneombudet, og ingenting av den kritikken er hørt. Det virker som en tilfeldighet at det gikk så bra til slutt for denne familien, men ikke noe er løst totalt sett. Vi har fortsatt brudd på barnekonvensjonen og Grunnlovens paragraf 104, en ny bestemmelse som gir konkrete rettigheter til alle barn, så her er det på tide å våkne, sier han.

Barneombudet: Krever nye regler

Barn i kommunale bygårder: Klagetid i åtte måneder

Bjørg Stillingen ved boligkontoret bekrefter at reglene ikke er endret. Hun forklarer at en søker som har fått avslag på å bytte bolig på grunn av lang ventetid kan forsøke å søke igjen.

– Hvor lenge en søker må stå på ventelisten avhenger av hvilke leiligheter som blir ledige og hvor mange husstander som står på ventelisten for aktuell boligtype, sier hun.

Selma leker

Selma leker med dukkene sine i den gamle leiligheten. Nå er mye oftere ute og leker.

Foto: Beate Riiser / NRK

Samme bydel

I boligområdet er det flest familier som eier sin egen bolig. Familiens kommunale bolig skiller seg ikke ut i mengden. Nå kan de leve et normalt liv og sove trygt, uten at rusede naboer banker i rørene og har fest med høy musikk til langt på natt.

Les: Vokser opp med knivtrusler og blod

Det er ikke lenger fare for å snuble over rusede personer på vei til skolen. Det virker usannsynlig at noen kommer til å urinere på akebrettet under trappen. Eller at politiet regelmessig har narkorazziaer hos naboen.

Men best av alt er at barna slipper å bytte skole, og at de har skolevenner i nabolaget. Forskjellen på elendighet og pur lykke fantes i samme bydel.

– Men jeg tenker på alle de andre barna som ikke får flytte. Det var mange andre barn som også bodde der, og det er helt sikkert barn andre steder som heller ikke har trygge naboer, sier Selma.

NRKs egen gjennomgang viser at over 50 barn under 18 år fremdeles har folkeregistrert adresse i nabolaget der Selma bodde fram til to uker siden. Da NRK først belyste saken bodde det over 70 barn der.

Reddet av ny kontrakt

Etter klager og avslag på bytte av bolig hjalp tiden til med boligbyttet.

De kommunale boligkontraktene gjøres for fem år av gangen. Søknaden om egnet bolig i et tryggere nabolag på bakkeplan ble avslått, samtidig som kommunen bekreftet at familien oppfylte alle krav til ny bolig. I avslagsbrevet skrev kommunen selv at familien bor i en uegnet bolig.

Men Oslo kommune opererer ikke med ventelister for boligbytte, og ingen andre som søkte om boligbytte til en 3-roms samtidig fikk innvilget dette. Familien klaget, og fikk avslag igjen. Underveis ventet familien i åtte måneder på svar.

Nå hadde imidlertid kontraktsperioden gått ut, og endelig fantes en perfekt bolig for familien på seks. Endelig kan Selma og søsknene hennes vokse opp trygt og fritt, slik de har krav på. I alle fall i fem år til.

– Når kommunen fatter vedtak om at søker skal få ny leiekontrakt, vurderer kommunen samtidig hvorvidt søker skal tildeles annen egnet bolig tilpasset husstandens nåværende situasjon. Dette kan f.eks. medføre at søkere som vurderes å ha for liten bolig innvilges fornyelse i en annen og større bolig, forklarer Stillingen.

Hør radiodokumentaren Oppgang 13

Se og hør nettdokumentaren Skumle naboer (Klikk på bildene i dokumentaren for å se og høre bildespillene fra Oppgang 13)

Les flere saker om Oppgang 13 og barn som bor i kommunale boliger.

Selma er ikke 9-åringens virkelige navn. Av hensyn til familien har NRK valgt å gi henne et annet navn i denne sammenhengen.