Risikerer livet på veien

Det røde vogntoget fyller veien, der det kryper opp den bratte bakken. Fjellsiden berører nesten førerhuset på passasjersiden. Det er bare en liten klaring mot det bøyde autovernet som skjermer veien mot havet på den andre siden.

– Det er ikke trivelig å kjøre vogntog her om vinteren. Mange sjåfører opplever at dagen er ødelagt når de får beskjed om å kjøre ned hit. De går med en klump i magen og trekker et lettelsens sukk når de er ferdige, «så gikk det bra denne gangen også», forteller Alv Ervik.

Han har jobben sin på denne smale veien. Ofte er hverdagen mer spennende enn han skulle ønske selv.

– Man venner seg jo til alt, men når man kommer hit for første gang, er det nesten så man ikke tror det man ser. Det er en usedvanlig dårlig vei, sukker han oppgitt.

• Les også: Her er Norge best

Farlige veier

Semitraileren hans veier nesten 50 tonn. Som så mange ganger før er han på vei til Harstad etter å ha hentet fersk laks på fiskemottaket på Breivoll, på den lille øya Rolla i Troms.

Landskapet er vakkert, men farlig. Veien er svingete og full av sprekker etter vinterens frost. Vogntoget er nesten 20 meter langt, så andre biler må pent finne seg i å svinge ut i grøfta eller rygge til en møteplass.

• Se videoklipp fra første episode av «Status Norge: Veivalg»

«Mareritt»

Fylkesvei 848 blir beskrevet som et mareritt for bilister. Selv om farten er lav, er det ikke alltid fisken kommer helt frem til ferjeleia på Sørrollnes. For ikke så lenge siden gikk det galt for en finsk trailer, forteller Ervik.

– Han kom til toppen av kneika her, så begynte han å seile bakover og havnet rett i autovernet, forteller den erfarne trailersjåføren.

Akkurat som Ervik, hadde den finske traileren vært på Breivoll og lastet laks. På vinterføre hadde vogntoget ingen sjanse mot den fryktede bakken.

Til slutt måtte de bolte traileren fast til fjellveggen for at den ikke skulle skli utfor skråningen. Etter mange dagers bergningsforsøk, endte det med at de måtte kappe tilhengeren for å få bilen tilbake på veien igjen.

Laks for mange hundre tusen kroner gikk rett i fjorden den dagen.

Dårlig standard

Vei er vanskelig, kanskje spesielt i Norge. Vår geografi gir helt spesielle utfordringer, og for å binde landet sammen må det stadig settes nye verdensrekorder for de lengste tunnelene og de flotteste broene.

Vi bruker enorme summer på vei, over 20 milliarder i år. Mye på store veiprosjekter. Ikke like mye til å vedlikeholde veiene vi allerede har. Noen steder, som på Breivoll, er veiene knapt kjørbare.

Ifølge Statens vegvesen holder bare rundt fem prosent av norske riksveier det de definerer som «fullgod standard». Ulykkesrisiko, utslitt asfalt, for smal vei og manglende midtrekkverk og sikring trekker karakteren ned.

• Les: Den norske motorvei-floppen?

• Les: Internasjonal ekspert sjokkert over norsk vegstandard

– Vil ta 30 år å utbedre

– Hvis man sammenligner riksveinettet med standarden vi legger opp til når vi bygger nytt, så har 66 prosent av veiene en bredde under minimumskravet på 8,5 meter, sier sjefingeniør Even Sund i Vegdirektoratet.

I tillegg har vi utfordringer med et betydelig vedlikeholdsetterslep på både riks- og fylkesveinettet, tilføyer han.

For fylkesveinettet viser en kartlegging Statens vegvesen publiserte i 2013 at vedlikeholdsetterslepet er størst i Nordland, fulgt av Hordaland og Troms.

Statens vegvesen mener selv at det vil koste 400-500 milliarder kroner å ruste opp dagens riksveinett til «veinormal» standard. Med dagens bevilgninger vil det kunne gå opp mot 30 år å gjennomføre dette.

Men bevilgningene til veibygging har økt. I løpet av de neste fire årene vil også trenden med stadig økning av etterslepet i vedlikehold snu, mener han.

– Det tar lang tid å slite ned et veinett, og det tar lang tid å ruste det opp igjen. Vi får glede oss over at det bygges mer enn noen gang, og at det legges opp til videre økning i den kommende tiårsperioden, sier han.

– Helt avhengige av veien

Det er mager trøst for innbyggerne på Rolla. De trenger bedre vei nå.

– Forbrukerne vil ha ferskest mulig fisk. Da er det viktig at det går radig og fort nedover mot Europa, sier Ole Aksel Johansen.

Han er daglig leder for Breivoll marineprodukter AS på Ibestad. På fiskemottaket blir isoporkasser fylt med is og nyslaktet laks. Gaffeltrucken går frem og tilbake mellom de store stablene med kasser og tilhengerne som står og venter på å bli fylt opp.

Det skal helst gå fort. Ingen har nemlig så dårlig tid som en død laks på vei til et middagsbord i utlandet.

Da er de smale og dårlige veiene en stor hemsko, forteller han. Det er nemlig mellom slakteriet på Breivoll og utskipningshavnene i Harstad og Narvik det meste av tiden forsvinner.

Veien er smal og dårlig vedlikeholdt. Det har også gått flere ras i området. Dersom det ikke gjøres noe, truer selskapet med å legge ned driften.

Det er satt av penger til vedlikehold, men det er slett ikke sikkert at de kommer til å bli brukt på akkurat denne strekningen.

Holder distriktene i gang

Hver eneste dag fraktes det enorme verdier langs slike veier. Med slakteri og oppdrett omsetter bedriften på Rolla for omtrent 250 millioner kroner. Tar man med hele området rundt den lille øya, er det nesten en milliard.

– Veiene er blodårene i samfunnet. Både befolkningen og næringslivet er avhengige av at veinettet fungerer, sier næringspolitisk direktør Vilrid Femoen ved Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).

– Vi har i dag få alternativ og kjører på de veiene som tilbys til tross for at mange er dårlige og har en høy ulykkesrisiko, forteller hun.

OFV har lenge advart mot det hun kaller et økende forfall på norske veier, og sier det haster med å utbedre veinettet.

– Enormt hinder

Sammenlignet med andre land kommer det norske veinettet svært dårlig ut når det gjelder effektivitet. Ifølge OFV er norske hovedveier vesentlig dårligere enn i sammenlignbare land i Europa.

En undersøkelse Rambøll gjorde for dem i 2009 og 2010, avdekket at Norge hadde den laveste gjennomsnittlige kjørefarten mellom de største byene av 12 europeiske land. Norge lå på bunn sammen med Albania.

I en annen undersøkelse, utført av World Economic Forum, blir de norske veiene rangert som dårligere enn i Botswana og Malawi.

– Det er et enormt hinder for landets konkurranseevne, noe også norske næringslivsledere gang på gang har fremhevet, sier Femoen.

Kommer for eksempel den gjennomsnittlige kjørefarten opp på Finlands nivå, kan samfunnet spare 21 milliarder kroner i året bare for godstransporten, viser deres beregninger.

– For å sikre fremtidig vekst og velferd i landet, og for å opprettholde en spredt bosetting, må veiene bli bedre. Da vil også ulykkene gå ned, miljøbelastningen bli mindre – og vi får frigjort tid til andre oppgaver, sier hun.

Se hele første episode av« Status Norge: Veivalg» i NRKs programspiller: