Hopp til innhold

Riksrevisor Per-Kristian Foss: – Det virker som de har problemer med å bli kvitt pengene

Riksrevisor Per-Kristian Foss er meget kritisk til Utenriksdepartementets bruk av norske bistandspenger. I et intervju med NRK sier han at det kan virke som Utenriksdepartementet har problemer med å bli kvitt alle pengene.

Riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisor Per-Kristian Foss fyrer av en bredside mot bruken av norske bistandspenger.

Foto: Ole Jan Larsen / NRK

Norge bruker 41 milliarder kroner til bistand neste år. I en ny rapport fra Riksrevisjonen får Utenriksdepartementet kritikk for at flere milliarder kroner blir plassert i Verdensbankens fond, uten at man kan dokumentere hvilke resultater pengebruken har gitt til de som trenger hjelp.

Også tidligere bistandstopp, Jens Mjaugedal, kritiserer norsk bistand og mangel på resultater. Han har jobbet som Utenriksdepartementets spesialutsending til Somalia og i en rekke bistandsorganisasjoner. I dag er han pensjonist. Mjaugedal sier i en sak på nrk.no at det er umulig å forsvare dagens pengebruk på bistand, fordi bistand ikke virker.

– Feier milliardene unna

Riksrevisor Per-Kristian Foss sier at inntrykket er at Utenriksdepartementet bare feier milliardene unna, uten å være veldig opptatt av resultatene. Men det går mye penger til administrasjon og drift.

Bistandsbransjen er blitt en stor bransje å administrere. Det skjer med godt lønnede eksperter. Og man må jo stille seg spørsmålet om det er slik vi vil ha det, sier Foss.

Jeg ser at det er lettvint for Utenriksdepartementet å sette pengene i fond i FN eller Verdensbanken. Men spørsmålet er om ikke mer direkte bistand til mottakerlandet ville gitt et større resultat i marken, sier Foss.

Riksrevisor Per-Kristian Foss legger fram undersøkelse om bruken av norske bistandspenger tidligere denne måneden.

Riksrevisor Per-Kristian Foss legger fram undersøkelse om bruken av norske bistandspenger tidligere denne måneden.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I 2020 gikk over 4 milliarder kroner til ulike fond i Verdensbanken. Pengene ble spredt til 143 ulike land. Blant landene som fikk støtte via norske bistandspenger var Saudi-Arabia, Polen, Bulgaria og Russland.

Det er altfor mange land, og det er i strid med målene som Stortinget har satt for bistanden, sier Foss.

Advarer mot å pynte på rapportene

I rapporten kommer det også fram at Utenriksdepartementet plukker ut «gladsaker» når Stortinget skal informeres. Mens prosjekter som er feilslåtte blir utelatt. Per-Kristian Foss sitt råd er følgende:

Slutt å pynte på meldingene til Stortinget. Vær åpen og realistisk også om det som ikke går så godt.

Avviser problem med å bruke pengene

Statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) sier til NRK at kritikken fra Riksrevisjonen vil bli studert nøye, men at tidligere rapporter har konkludert med at det er effektivt å plassere bistandspenger i fond. Hun er ikke enig i at for mye bistandspenger går til administrasjon.

Behovet i verden for bistand er større enn det vi klarer å møte, og det er ikke riktig at Utenriksdepartementet har problemer med å bli kvitt pengene, sier Sandkjær.

Sandkjær svarer også på kritikken fra tidligere UD-topp, Jens Mjaugedal. Hun mener at Norges rolle i Somalia siden 2017 har gitt store endringer.

Hun trekker fram at Norge har hjulpet Somalia med å bli kvitt en del gjeld. Dette er somaliske myndigheter takknemlige for, og gir myndighetene bedre forutsetninger for å bygge opp egen økonomi, sier Bjørg Sandkjær.

Bjørg Sandkjær (Sp)

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Bjørg Sandkjær (Sp).

Foto: Senterpartiet

Norge bruker 40 milliarder kroner til bistand på 143 land. Sprer vi det for tynt?

Vi har noen partnerland som vi jobber ekstra tett med når vi jobber fra land til land. Så har vi andre typer støtte som går gjennom fond. Det kan være behov i noen land å få administrert av andre som har kompetanse på det landet.

Hvilke mål har denne regjeringen for bistanden?

Vi har noen temaer som vi er veldig opptatt av. Vi må koble bistanden bedre på arbeidet for bedre klima, vi skal trappe opp innsatsen mot sult og vi må få opp kvinners rettigheter og likestilling.

Hva skal dere kutte for å kunne prioritere disse områdene?

Bistandsbudsjettet er ganske mye høyere neste år enn det er i år, avslutter Bjørg Sandkjær.