Rektorene avgjør barnas skjebne

– Rektoren på skolen til den eldste datteren vår vil ikke gi oss noe fri – han melder oss til barnevernet, selv når jenta er syk. Hvordan skal vi få reist?

«Julia» er 30 år og fembarnsmor, men ser ikke så sliten ut som man kanskje skulle tro. Leiligheten er velstelt, og barna oppfører seg forbilledlig. De store bytter på å ta seg av den minste på ett år. Rundt bena på dem løper en glad, liten hund.

Se bildegalleriet «Romfolkets eget familiealbum»

Les også: En skam for Norge - tordner mot norsk rompolitikk

Vil at de skal gå på skolen

Fembarnsmoren snakker gebrokkent svensk-norsk. Hun har selv ti års skolegang fra Sverige og er opptatt av at barna skal gå på skole de også.

Men det er vanskelig å kombinere 10 måneder skolegang i året med den nomadiske livsstilen som er rombefolkningens tradisjon; fra mai til oktober er reisetid og barna tas ut av skolen. Da prioriteres familie.

– De SKAL gå på skolen og lære ting, men vi må få reise. Det er tradisjonen vår. De leser jo til og med når de er borte, fortviler «Julia».

Les: Historien om feilslåtte forsøk på å «redde» romene

Sjelden menneskerettighets-kritikk

Reisingen er en viktig del av romenes kultur, og det norske utdanningssystemet er kritisert av Den europeiske menneskerettighetskommisjon to ganger for ikke å ta hensyn til romfolkets reisekultur, både i 2002 og i 2005.

Det er ikke ofte at Norge får kritikk i menneskerettighetsspørsmål.

Stater kan dessuten plikte å forskjellsbehandle grupper for å korrigere for ulikheter mellom dem.

Det presiseres i en rapport advokatfirmaet Simonsen har gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett på opplæringsområdet for romfolket.

Når retten og plikten til utdanning ikke oppnås har statene en forpliktelse til å utforme tiltak for å rette på det, heter det i rapporten.

Les hele: Simonsen-utredningen

Mister skoleplassen etter 14 dager

Reglene i Norge er sånn at man mister skoleplassen sin ved fravær utover 14 dager. Fraværet skal også meldes til barnevern og til NAV. Ved melding til NAV fratas foreldrene barnetrygden.

Det sier seg selv at disse reglene vanskelig lar seg kombinere med romfolkets tradisjon for sommerhalvåret, uansett om eller hvor langt de reiser i praksis.

I fjor inviterte Oslo Kommune rektorene ved skolene med rombarn til et møte der viktigheten av å følge reglene ble understreket.

Men enkelte av rektorene ved osloskolene ser likefullt gjennom fingrene på reglementet.

I motsetning til med rektoren på ungdomsskolen, har «Julia» og mannen et godt samarbeid med mannen som styrer barneskolen der to av barna går.

– Han er annerledes; han prater med oss og gir oss ingen problemer, sier «Julia».

– Han forstår at vi er rom, han skjønner at vi må reise.

Se filmen «Arven», om oppveksten i en romfamilie i Nett-TV.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Rektorer på kanten av loven

Rektoren ved barneskolen bekrefter at han imøtekommer romfamiliene som har barn ved skolen hans. Han følger ikke reglene om maks 14 dagers fravær til punkt og prikke og melder ikke nødvendigvis fra til barnevern og NAV ved fravær utover det.

– Vi vet jo at de kommer tilbake i oktober, og det er bedre å inkludere enn å skyve dem ut, sier han, men vil ikke stå frem offentlig.

Tidligere rektor i osloskolen, Nicolai Aas, er ikke redd for å snakke åpent om samarbeidet.

– Man skal jo melde fra til barnevern og NAV ved fravær utover de 14 dagene – men så gjorde ikke jeg det hver gang. Vi meldte ikke fra til barnevernet, sier Aas til NRK.

– Hva er det som gagner barna best? At man kommer i dialog, så de får gå på skolen når de ikke er på reise - eller at man følger reglene og kommer på kant med familien? Resultatet av det siste er at barna tas helt ut av skolen, sier han.

Les også: Slik vil regjeringen hjelpe

To barn som gikk på skolen...

Mye tyder på at et særtiltak i form av mer lovlig fravær for rombefolkningen kunne vært et skritt i riktig retning mot rombarnas lovfestede rett til utdanning, men myndighetene sier nei.

«Det er ikke behov for regelendringer fordi nasjonal rett er i overensstemmelse med internasjonal rett.»

Det svarer Kunnskapsdepartementet på spørsmål om de vil vurdere lovendringer.

– Så, hva er følgene?

Da rektor Nicolai Aas sluttet i osloskolen og dermed brøt båndene til romfamilien han samarbeidet godt med, endte også barnas skolegang.

Den nye rektoren meldte pliktskyldig fraværet som hun skulle, med det resultat at foreldrene mistet barnetrygden – og tilliten ble brutt.

– Det er leit å høre – og hadde ikke skjedd hvis jeg var rektor. Da hadde disse to fortsatt gått på skolen, ser Aas.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Det er forferdelig

Jan Jansen er et slags overhode for en del av den norske rombefolkningen. Han kjenner disse barna godt. Jansen inviterer hjerteligst til sitt hjem og byr på sterk kaffe og berlinerboller.

Han er stilig antrukket og har ringer på fingrene. Mottakelsen står i sterk kontrast myndighetenes knappe svar. Også her er det etter hvert tallrikt, med både store og små mennesker rundt bordet. Jan Jansen forteller:

– Gutten var ti og jenta var elleve; de var borte på våren, men møtte til skolestart i august, selv om dette er helt i strid med vår tradisjon. Likevel mistet de barnetrygden! De søkte om å få den tilbake, men fikk avslag.

– Disse barna var veldig flinke, og foreldrene var fornøyde med dialogen de hadde med skolen. Alt var perfekt; vi var og så på dem i 17. mai-toget og alt, men nå går de ikke på skolen. Det er vondt. Det er forferdelig! Men hva skal vi gjøre? Vi må ta vare på vår kultur, sier han.

Les også: - Mislykket skole for rom-folket

– Viktig å skape tillitsforhold

Tidligere rektor Nicolai Aas forteller at han pleide å møte romfamilien ved skolen hans før de dro. De fikk med bøker, og det ble gjort klare avtaler på hva det skulle jobbes med.

Moren i den aktuelle familien hadde selv gått på skolen i Sverige og var den som underviste barna på tur. De brukte nettverktøyet Classfronter for å holde seg oppdatert på hva som skjedde på skolen.

– Det fungerte til en viss grad; de gjorde noe, men ikke alt - og kom tilbake noen uker etter det vi egentlig hadde blitt enige om, forteller rektoren.

– Romfolket er ikke bestandig enkle å samarbeide med, men ved å respektere deres kultur og dermed skape et tillitsforhold, klarte jeg å holde elevene i skolen. De hang med på undervisningen – og hadde knekt lesekoden. De klarte seg også bra sosialt.

Alle er riktignok ikke enige i at det å legge til rette for mer fravær er måten å gjøre det på; les barneombud Reidar Hjermanns innspill her.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ungdommene tas ut av skolen

En del av romfolkets kultur er vel å merke å ta barna ut av skolen i 13-14-årsalderen. Da får de ikke gå mer på norsk skole.

– Når de kommer i den alderen, begynner de å snakke om ting vi ikke ønsker, forklarer Jansen.

– Seksualitet?

– Ja, blant annet. Det er veldig viktig for oss at jentene er urørte når de gifter seg i 17-18-årsalderen, forteller han.

– Går de lenger på skolen mister de dessuten språket, de mister kulturen – vi mister alt! Men vi ønsker å følge dem opp videre selv. Eller de kunne gått i egne klasser for rom, sier Jansen.

– Hadde vi hatt et ressurssenter eller for eksempel egne romklasser i ungdomsskolen, kunne vi fortsatt opplæringen.

Jan Jansen ønsker seg et ressursenter for den norske rombefolkningen - et sted de kan møtes og ivareta sin kultur og hvor blant annet ungdommene kan undervises.

Men Jansen opplever at han får døra i ansiktet av Oslo kommune. Les mer om det her.

Se filmen «Please, please, please» på NRK1 kl. 21:30 i kveld. Brennupunkt har fulgt tre rumenske tiggerfamilier gjennom vinteren.