NRKs utmerkede program «Antikviteter og Snurrepiperier» brakte til torgs underholdende sekvenser om rare og gamle gjenstander som hentes frem fra loft og kjeller.
Av og til undres man som seer hvordan prisen på noe unnselig eller stygt kan være høy, mens andre fremtoninger som ser både verdifulle, vakre og forseggjorte ut, rangeres lavere. I antikvitetsverdenen er det åpenbart ikke vanskelig å bli lurt som kjøper. Stor innsikt og lang erfaring lønner seg alltid når selgerne står i kø. Særlig hvis man kjøper i utlandet. Og særlig hvis man er på jakt etter helt spesielle ting.
En nordmann har virkelig svingt seg i det internasjonale antikvitetsmarkedet. Han har utvilsomt vært på jakt etter svært spesielle gjenstander. Han har både innsikt, erfaring og sterk faglig interesse. Og han har penger. I denne ukens sesongåpning har Brennpunkt valgt å fortelle mer om denne mannen. Han som ble utropt til en internasjonal helt, da han i 2001 hevdet å ha organisert en operasjon for å redde noen av buddhismens første skriftstykker ut av Afghanistan, ut av klørne fra det beryktede Talibanregimet.
Skrifter til 850 milloner
Martin Schøyen, en ukjent mangemillionær fra Spikkestad og eier av et av Norges største busselskap, ble et hett navn. Både i internasjonale medier, i akademia og blant kulturkoryfeer og samlere verden over. En nordmann hadde ervervet 12 500 skriftstykker til en antatt verdi av 850 millioner kroner. Mange av disse skriftene stammet fra sivilisasjonens vugge i det gamle Mesopotamia. Uerstattelige kulturskatter som plutselig fant veien til det trygge Norge, langt fra krig og plyndring i Afghanistan. Schøyen var en frelser, og eliten jublet.
Schøyen hevder at skriftrullene ble funnet i en grotte nær Bamiyan (stedet hvor de berømte Buddha-statuene ble sprengt av Taliban) av buddhistiske flyktninger. De skal ha tatt med seg rullene og flyktet på eselrygger med Taliban i helene, over Khyberpasset til Peshawar i Pakistan. Så havnet de via Dubai til London, hvor Schøyen kjøpte de. En dramatisk historie som er en moderne helt verdig.
Skriftene smuglet ut av Taliban
Brennpunkts nitidige research over lengre tid, avdekker at denne historien rett og slett er for god til å være helt troverdig. Programskaperne Ola Flyum og David Hebditch avdekker at disse skriftene ble smuglet ut før Taliban kom til makten.
Et internasjonalt forskerteam konstaterer at en del av disse rullene stammer fra Pakistan. Professor Jens Braarvig, Schøyens hovedsamarbeidspartner i Norge og leder av den internasjonale forskergruppen, innrømmer overfor Brennpunkt at skriftene kommer fra Pakistan. Vi kan dessuten påvise at Schøyen har hatt direkte kontakt med smuglerne. I løpet av noen år skaffet han seg en av verdens største samlinger av slike skrifter – direkte fra smuglere, men i hovedsak gjennom internasjonale antikvitetshandlere.
Videre viser Brennpunkts undersøkelser at minst to, og trolig seks, skriftstykker er tyvegods fra Nasjonalmuseet i Kabul. Dette har både Schøyen og forskerne visst siden 1998, men tiet om inntil vi presenterte disse fakta for dem. Først etter Brennpunkts avsløring tilbød Schøyen og returnere to av skriftstykkene. Brennpunkt kan dessuten fortelle at oppkjøpene fra Schøyen og British Library har bidratt til plyndring av disse kulturskattene i Pakistan.
Til overmål har både den afghanske kulturministeren bedt Schøyen og den norske kulturministeren at hele Schøyens samling blir tilbakelevert til Afghanistan. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland meddelte i fjor at hun intet kunne gjøre, fordi hun ikke hadde hjemmel i norsk lov. Norge har ikke ratifisert UNESCOs konvensjon fra 1970 om ulovlig handel med kulturgjenstander. Samlingens skjebne er med andre ord helt i det blå.
Forskerne, spesialistene, smuglerne og antikvitetshandlerne seerne møter i Brennpunkts program levner liten tvil om at Martin Schøyens offisielle historie om opprinnelsen til skriftstykkene, er syltynn. Vi har gjentatte ganger bedt Schøyen selv om å kommentere våre funn. Han har nektet å stille til intervju, og har heller ikke besvart våre skriftlige spørsmål. Det er hans eget valg, som vi selvsagt respekterer. Gjennom sin advokat hevder han imidlertid at så langt han har kunnet bringe i erfaring, er ingen av de manuskriptene som befinner seg i Schøyen-samlingen ervervet på ulovlig vis.
På våre hjemmesider kan du lese brevet hans advokat har sendt NRK og Brennpunkt. Der fremgår det også at Schøyen truer oss med erstatningssøksmål. Det tar vi til etterretning, vår oppgave er å få frem fakta i saken, fakta som Schøyen ikke ønsker å kaste lys over.
Helt eller gullkantet investering?
Er Schøyen likevel en helt? Hva som måtte være hans motiver er noe uklart – trolig er det en kombinasjon av en dyp interesse for slike skrifter, koblet til det som kan fremstå som en gullkantet investering. Likefullt er det på høy tid at den egentlige historien bak disse buddhistiske skriftrullene kommer for en dag. Schøyen har tilbudt den norske regjeringen å kjøpe samlingen. Han hevder også at det finnes flere seriøse internasjonale kjøpere. Om disse er like interessert i å forhandle med Schøyen, og om verdien på samlingen består, er et av kjernespørsmålene i lys av de informasjonene som Brennpunkt nå frembringer.
For noen er muligens Schøyens skriftstykker de reneste rariteter, for ikke å si snurrepiperier. Men disse verdifulle skriftenes vei til det globale samlermarkedet illustrerer hvordan umistelige kunstskatter og antikviteter plyndres og smugles over en lav sko. Denne gang er en nordmann i Brennpunktet. Og neste uke kommer det flere avsløringer rundt Schøyens samlinger, da vi jakter på magiske krukker, stuet bort på et lager i London.