Det er ikke hver uke vi er vitne til en høylydt, offentlig krangel om forskningsetikk mellom professorale størrelser i den norske andedammen. Men i uken som har gått etter Brennpunkts avsløringer om skriftsamlingen til den norske mangemillionæren Martin Schøyen, er det nettopp det som har skjedd. Basert på Brennpunkts påvisning av flere svært tvilsomme og uetiske forhold rundt Schøyens samlinger, er all forskning på samlingen i regi av Universitetet i Oslo foreløpig lagt på is. Det er igangsatt en intern granskning for å finne ut om lover og regler er brutt.
I sentrum for den bitre krangelen finner vi Professor Jens Braarvig, Schøyens akademiske håndlanger som har koordinert flere internasjonale forskergrupper. Han er satt under press av førsteamanuensis Christopher Prescott, som med høyt hevet akademisk lanse vil suspendere Braarvig fra sin stilling. Prescott mener Braarvig og Universitetet har akseptert å forske på disse samlingene, vel vitende om at deler av den er smuglergods. Det dreier seg om internasjonal kulturkriminalitet, gjenstander uten en dokumenterbar eierhistorie, en situasjon Prescott mener universitetet og Braarvig ikke kan leve med. Hva Braarvig har gjort og ikke gjort i denne saken utgjør viktige stridsspørsmål, og temperaturen i argumentasjonen er det intet å si på. En del av denne givende og opplysende krangelen har vi fått med oss i NRKs Dagsnytt 18 i forrige uke. NRK P2s Kulturnytt dekker også denne saken løpende. Andre publikasjoner som Dagbladet, har også viet striden stor oppmerksomhet, og våre seere kan finne frem til alle argumentene gjennom linkene på våre hjemmesider.
Betimelig diskusjon
Diskusjonen er betimelig og en av årsakene til at Brennpunkt har valgt å publisere to dokumentarfilmer om Schøyen-samlingen. Vi kan ikke tenke oss at debatten forstummer når del to, «De magiske krukkene», sendes denne uken. Velrenommerte institusjoner og akademikere som brukes av samlere for å legitimere og høyne verdiene på smuglede antikviteter, bør interessere langt flere enn kunsthandlere.
For det første viser del to i detalj hvordan plyndringen av de særdeles verdifulle minnesmerkene i Gilgit i Pakistan foregikk, en plyndring som Schøyen gjennom sine massive oppkjøp har bidratt til. Akkurat hvor stor del av Schøyens samling som stammer fra dette området er fortsatt uklart – en uklarhet som han selv bidrar til gjennom å ikke stille til intervju med Brennpunkt. Schøyen har i mellomtiden gitt et intervju til Aftenposten, men intet av det han sier der avkrefter Brennpunkts avsløringer.
Flere mysterier
Mysteriene rundt Schøyen samlingens tilblivelse blir ikke færre i lys av de informasjoner Brennpunkt nå bringer i oppfølgingen, om de ukjente og myteomspunnede «magiske» krukkene. Vi har brakt på det rene at Schøyen har fått kjøpt 600 slike «magiske» krukker, 1500 år gamle krukker med armeiske besvergelser skriblet inn på innsiden, angivelig med opprinnelse fra Irak. British Museum har bare to slike krukker i sin besittelse. Brennpunkt dokumenterer at krukkene finnes, på et lager tilhørende University College London (UCL). Universitetets advokater bekrefter at krukkene ikke har en tilfredsstillende og dokumentert eierhistorie. Dermed kan hele denne krukkesamlingen falle inn under loven om plyndring av kulturskatter fra Irak, som FN tok initiativet til etter Gulf krigen. I Storbritannia er det en strafferamme på 7 år for å eie eller kjøpe slike antikviteter.
Nekter å returnere samlingen
De ansvarlige akademikerne ved UCL sier til Brennpunkt at de ikke kan returnere samlingen til Schøyen, så lenge eierhistorien ikke er dokumentert. De har forgjeves prøvd å få Schøyen i tale, men ikke lykkes. Brennpunkt har funnet ut at krukkene kom til London på en jordansk eksportlisens. De skal har vært solgt til et kunstgalleri der Schøyen kjøpte dem for 25 millioner kroner.
Helt nye spørsmål er med andre ord reist om legitimiteten til Schøyen-samlingen. Derfor må Schøyen nå åpent imøtekomme alle forespørsler om å gi sin versjon av hva som er fakta i saken. For universitetet i Oslo blir det vesentlig å komme til bunns i om deres deltagelse i forskningen på samlingen er et brudd med gjeldende lovgivning og forskningsetiske regler.
For alle oss andre gir Ola Flyum og David Hebditchs miniserie om internasjonal antikvitetshandel et fascinerende innblikk i kunstgjenstanders særegne vandring over kontinenter - fra fattige bønder i Pakistan til rike samlere i Norge. Vi ser ikke bort fra at både Schøyen og Norge vil komme i fokus når NRK nå fullfører en times internasjonal dokumentarfilm om dette spennende materialet. Sverige og Danmark vil allerede ha filmen, og det går forlydender om at den pakistanske ambassadøren i Norge ivrer for at hans overordnede sørger for å få den vist. På pakistansk fjernsyn.