Det er ikke hver dag mine medarbeidere ringer for å diskutere de etiske betenkeligheter rundt å kjøpe en vill, svart panter.
Men det skjedde i oktober i fjor. Reporter Inger Marit Kolstadbråten og fotograf og producer Klaus Erik Okstad ringte fra den brasilianske byen Belem i Amazonas, midt på natten norsk tid.
De var der for å avsløre hvordan verdens truede dyrearter blir ulovlig smuglet ut til kjøpere i Europa og Nord-Amerika.
Lang vei
Veien til Belem og den svarte panteren var lang for redaksjonen. Vi ønsket å vise seerne hvordan en av verdens mest omfattende smuglermarkeder faktisk fungerer. Det ble vanskeligere enn vi trodde. Så vanskelig at vi nesten ga opp underveis.
For det norske smuglermiljøet er taust som østers, hvem vil fortelle at de holder på med slikt? Og i korrupte land er jakten på krypskyttere og fattige plyndrere bokstavelig talt så livsfarlig at vi nølte med å sende et team av gårde.
Samarbeid med SOS Fauna
Men vi gjorde det, i samarbeid med miljøorganisasjonen SOS Fauna, som nettopp arbeider for å hindre at landets truede dyr dør og smugles ut av Brasil.
Et betydelig forarbeid gjorde at vi stolte på deres evne til å lede oss til de kriminelle bandene. Og representantene for SOS Fauna hjalp oss til markedene der den sorte panteren dukket opp som et kjøpsobjekt.
Farefullt oppdrag
Kolstadbråten og Okstad fikk klar beskjed om at deres sikkerhet sto på spill. Hadde det skjulte kameraet som var festet til Okstads kropp blitt avslørt, kunne liv gått tapt. Det er den brutale virkeligheten i kontakten med disse bandene, som minst av alt ønsker at det de holder på med kommer for en dag.
Seerne kan sikkert også ane den urolige stemningen som rådet i leiligheten der panteres ble kjøpt. For noen tusenlapper, på vår regning, men i regi av SOS Fauna.
Vår etiske vurdering var klar: Kjøp panteren, vis hvordan det foregår, men sørg for at det vakre unge dyret blir tatt hånd om.
Brennpunkts team kom seg ut av Brasil uten mèn, men med noen viktige historier festet til filmrullene.
Panteren som ble kjøpt fikk veterinærbehandling og ender sine dager i en dyrehage, men vil aldri kunne leve vilt i jungelen igjen. Det ville den uansett ikke kunne gjort.
Alt annet enn glamorøst
Teamet fikk også verdifulle opptak og intervjuer i Kamerun, men var ikke like heldig i sin jakt på smuglerne der.
Oppholdet i dette lutfattige afrikanske landet illustrerte på sin særegne måte hvordan undersøkende journalistikk kan være alt annet enn glamorøst – vårt team reiste 200 mil og gjennomførte strabasiøse ekspedisjonslignende turer i jungelen, uten å få dokumentert på film hvordan krypskyttere skaffer seg elfenben.
Trolig måtte vi vært der i 5-6 måneder hvis vi skulle ha håp om få slike bilder, under stor risiko. Også i Kamerun fikk vi hjelp av en lokal miljøorganisasjon, uten at det ga oss de resultatene vi aller helst ønsket.
Likevel fikk vi gjennomført nye intervjuer av tidligere krypskyttere, lastebilsjåfører og fortvilte myndigheter, personer som fortalte hvordan det hele foregår.
Kildene i Kamerun hjalp oss med å avdekke denne historiens verdensomspennende karakter. Og vårt team skal ha ros for sin tapperhet og utholdenhet i dette prosjektet.
Også i Norge
Derfor ble dette også en viktig film.
I norske hjem florerer det med ulovlig smuglede dyr og gjenstander fra utrydningsturede arter. Hvert år beslaglegges 200-300 gjenstander i grensekontroller, og minst 1000 levende eksotiske dyr – og dette er toppen av isfjellet.
Slanger, reptiler, aper, papegøyer. Regleverket er komplisert, slanger er det for eksempel lovlig å ha i EU hvis du som eier har gyldig dokumentasjon. I Norge er det forbudt. Smugling fra Sverige foregår over en lav sko.
Enkelt å få tak i
Vårt pantereksperiment viser at selv ville dyr kan skaffes tilveie for hvem som helst som er villig til å betale.
Fattigdommen får ta noe av ansvaret for at verdens villdyr blir stadig mer utsatt. Utbredt korrupsjon og kriminelle bakmenn er andre årsaker. Men hovedproblemet er rike vestlige kjøpere som vil ha disse dyrene.
Vi har alle et ansvar for å hindre at de truede dyreartene desimeres og forsvinner. Som globale turister bør vi holde fingrene av fatet når vakre skinn og støttenner tilbys for en slikk og ingenting.
Etter Brennpunkts sending har Miljøvernministeren signalisert at lovendringer og strengere straff kan være veien å gå for de som kjøper denne type smuglergods. Det initiativet ønsker vi velkommen.