FÅR VI NÅ VITE SANNHETEN OM MEHAMN ULYKKEN?
Noen spørsmål kan aldri stilles ofte nok.I Mehamn i Finmark har mange stilt grunnleggende spørsmål i 22 år, uten å få svar. De er pårørende til de 13 passasjerene og de to bestingsmedlemmene som 11. mars 1982 mistet livet da et Widerøe Twin Otter fly forulykket. Til denne dag har de ikke fått svar på hva som egentlig skjedde.
Det er grunnen til at Stortinget for to år siden nedsatte en tredje granskningskommisjon for å finne ut hva som foregikk denne vinterdagen, klokken halv to på formiddagen. To tidligere kommisjoner fant ikke ut av ulykkesårsaken. Brennpunkts dokumentar om ulykken for to år siden bidro til at den nye kommisjonen ble nedsatt. Da fortalte vi om flere titalls vitner som hadde observert fremmed flyaktivitet i Finnmark på ulykkesdagen, fly som kanskje kunne ha vært invovlert i ulykken. Men vitnene ble ikke tillagt vekt.
Visste Forsvaret eller norske myndigheter mer enn de kunne gå ut med til allmennheten? Var det militære eller sikkerhetspolitiske årsaker til at særdeles følsom infomasjon om alliert militær aktivitet i luftrommet over Norges grense mot Sovjetunionen ikke kunne frigis? Og i så fall, var slik topphemmelig informasjon av en slik karakter at den kan kobles til ulykken?
Hittil har dette vært spekulasjoner uten dokumentasjon. I 1982 var den kalde krigen på sitt mest intense. Klimaet for åpenhet rundt militære disposisjoner ved NATOS ene strategiske grense mot Warzawapakten, var ikke påtrengende. Ingen av de to foregående ulykkeskommisjonene har vært i nærheten av å antyde at alliert flyaktivitet kan ha forårsaket ulykken. Da den siste kommisjonen ble oppnevnt erklærte Forsvarets ledelse, Stortinget og Regjeringen at Forsvaret ville legge alle kortene på bordet. Alle offiserer og annet sikkerhetsklarert personell ville bli løst fra sin taushetsplikt, hvis det var nødvendig.
Avslører spionflygninger
Denne ukas Brennpunkt bringer helt ny informasjon som kaster nytt lys over den militære aktiviteten i området på ulykkesdagen. Etter svært omfattende research, utrettelig kildearbeid på flere kontinenter og en sjelden utholdenhet i søken etter detaljer og sammenhenger, bringer kollegene Lars Toverud og Ståle Hansen nye avsløringer.
Vi vet at det var en NATO-øvelse i Nordland og Troms den dagen Widerøe-flyet styrtet. Allierte fly var på vingene, inkludert britiske Harrier-fly, som noen hevder de observerte i ulykkesområdet. Brennpunkt dokumenterer nå at også to amerikanske spionfly var på etterretningstokt ulykkesdagen – det ene et superfly, SR 71 Blackbird - som i samarbeid med det særdeles avanserte overvåkingsflyet RC 135 kartla alle bevegelser på russisk side. Etterretningsoperasjonen testet russernes rakettforsvar og radaranlegg, for å finne ut hvordan fienden var organisert. Det ble tatt bilder og gjort elektroniske opptak.
Egentlig hadde Norge pålagt seg selv en flyforbudssone ved 24 grader øst – allierte fly hadde offisielt ikke anledning til å operere øst for denne grensen i Finnmark. Man ønsket ikke å provosere russerne unødvendig. Men i dypeste hemmelighet ble det helt fra 1950-tallet gjennomført øvelser der amerikanerne og britene samarbeidet med norske myndigheter. I 1976 inngikk Norge og USA en hemmelig avtale om at spionflyet SR 71 kunne operere i norsk luftrom.
Vi kjenner til at den norske militære etterretningstjenesten ble varslet om slike spiontokt på forhånd, og at norske militære radarstasjoner også ble varslet.
Spionflyet kan ha sannheten
Vi har gjort intervjuer med amerikansk personell som var med på disse operasjonene, samt andre anonyme kilder. De bekrefter nå overfor Brennpunkt at de to spionflyene tok av fra Mildenhall i England og fløy langs norskekysten og inn i Barentshavet ulykkedagen. Det oppsiktsvekkende er at Forsvaret hittil har omtalt to fly på radarustskriften fra ulykkestidspunktet som fremmede. Brennpunkt kan avsløre at et fly øst for ulykkesstedet som hittil er beskrevet som fiendtlig, var alliert. Mye tyder på at dette flyet er identisk med spionflyet RC 135. I så fall var det posisjonert under 200 nautiske mil fra ulykkesstedet og ville kunne ha viktig informasjon om hva som skjedde på ulykkestidspunktet.
Disse helt vitale opplysningene som kan bidra til å forklare skjebnen til Twin Otterens endelikt, har aldri kommet granskningskommisjonene for øret. Heller ikke den nåværende granskningskommisjonen har fått disse opplysningene.
Det store spørsmålet er hvem som visste hva som foregikk, og hvorfor denne informasjonen ikke er formidlet videre – har myndighetene kjent til dette uten å fortelle sannheten? I løpet av de nærmeste dagene bør vi få svar på disse spørsmålene. Dokumentasjonen Brennpunkt nå legger frem vil forhåpentligvis bidra til at den nåværende kommisjonen en gang for alle kommer til bunns i Mehamntragedien. I så fall har de mange spørsmålene fra de pårørende ikke vært stilt forgjeves. Flere muligheter blir det neppe til å oppklare mysteriet som kostet 15 mennesker livet.