Lørdag fortalte NRK hvordan Mattilsynet knapt reiser ut på tilsyn for å sjekke hvordan dyr har det lenger. Alvorlige bekymringsmeldinger legges i skuffen, mens dyra får lide.
I etterkant har NRK blitt kontaktet av personer som mener de kunne hjulpet Mattilsynet å redde mange dyr. Men de får ikke lov, på grunn av en ny instruks fra 2020.
– Det er veldig synd. Før kunne jeg tatt unna mange av bekymringsmeldingene som ble omtalt i den saken, sier Per Frøislie.
– Det er katastrofalt for norske kjæledyr, sier Tore Sunde-Rasmussen.
Begge to har vært med i de såkalte dyrevernnemndene i en årrekke.
Dyrevernnemndene, som finnes over hele landet, er grupper av vanlige folk som har ekstra peiling på dyr.
Før brukte Mattilsynet dem til å sjekke ut bekymringsmeldinger fra publikum. To personer fra nemndene kunne kjøre rundt og banke på dører, mens Mattilsynets inspektører konsentrerte seg om de aller verste sakene.
Hjalp hundrevis av dyr
– Det fungerte veldig bra. Vi kunne ta unna flere saker på én dag. Vi rykket ut på svært kort varsel og hjalp lokalsamfunnet å rydde opp, sier Per Frøislie, som har vært leder i dyrevernnemnda i Hadeland i tolv år.
De siste par tiårene har både Frøislie og Sunde-Rasmussen hjulpet så mange dyr at de har mistet tellingen. For det meste har det vært snakk om kjæledyr:
En stor hund sperret inne i et bur i en garasje i månedsvis, uten dagslys.
Et hus hvor katter har fått formere seg ukontrollert, med kattunger i sofaen, bak TV-en, i skapene og i vasken.
– Her i mitt område inspiserte vi flere hundre saker bare i 2017 og 2018. Nå er det i praksis ingen som sjekker ut de sakene, sier Tore Sunde-Rasmussen, som har vært med i dyrevernnemnda i Rogaland i 20 år.
Tore Sunde-Rasmussen, medlem i dyrevernnemndas seksjon for kjæledyr i Rogaland.
Foto: PrivatDen nye instruksen
I 2020 endret nemlig Mattilsynet instruksen sin for nemndene. Fra da av stod det plutselig:
«Dyrevernnemnda har ikke myndighet til å gjennomføre selvstendige inspeksjoner. Dyrevernnemnda har ikke myndighet til å fatte enkeltvedtak.»
Mattilsynets instruks for dyrevernnemndene fra 2020.
Mattilsynet opplyser at de ikke hadde noe annet valg enn å endre praksis, fordi de fikk kritikk for bruken av dyrevernnemndene i en granskingsrapport fra KPMG i 2019.
– Jeg opplever at det var en svært nødvendig innstramming, sier administrerende direktør Ingunn Midttun Godal.
Granskingsrapporten slo fast at dyrevernnemndene ble benyttet utover sitt mandat.
– Instruksen ble endret for å være mer i tråd med dyrevelferdslovens beskrivelse av nemndenes rolle, som er å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet, sier Godal.
Direktøren understreker at mange nemnder har gjort en utmerket jobb. Samtidig peker hun på at lekfolkene i dyrevernnemndene ikke er rekruttert for å drive med offentlig forvaltning.
– I dag stilles det større krav til kunnskap i offentlig forvaltning enn det man kan forvente av lekfolk i en nemnd. Vi kan bruke dyrevernnemndene til veiledning eller andre aktiviteter, og sammen med Mattilsynets ansatte i de mest krevende sakene. Men jeg mener det ikke er rett å bruke dem til fatte vedtak, sier Godal.
– Kunne ikke dyrevernnemndene reist rundt alene, og så varslet Mattilsynet hvis de fant noe som burde følges opp?
– Vi kan alltid se om vi kan jobbe på bedre måter, men hovedinnstrammingen som er gjort, mener jeg var nødvendig ut ifra den kritikken vi fikk, sier Godal.
– Kjæledyrene har blitt nedprioritert lenge
En rekke av Godals egne ansatte støtter dyrevernnemndene i at den nye instruksen har fått betydelige konsekvenser for norske kjæledyr. Det kan være alt fra kaniner som mangler drikkevann til hunder de mistenker blir slått, sier inspektører NRK har snakket med.
– Kjæledyra har blitt nedprioritert lenge, sier Trine Elisabeth Sørum, seniorinspektør ved Mattilsynets avdeling Nordre Buskerud.
Trine Elisabeth Sørum og Per Frøislie ser på en aktuell bekymringsmelding sammen.
Foto: Patrick da Silva Sæther / NRKSørum pleide å samarbeide tett med nettopp Per Frøislie og dyrevernnemnda i Hadeland for å følge opp bekymringsmeldinger om kjæledyr i området.
Nå kan nemndene kun reise ut i følge med en inspektør fra Mattilsynet. Men i praksis har inspektørene sjelden tid til å bli med dyrevernnemndene ut, sier inspektør Sørum.
– Før fulgte vi opp ganske mange meldinger om kjæledyr, fordi Per og de andre kunne reise ut alene. Nå rekker vi sjelden å være med dem ut, sier hun.
Ringer av gammel vane
Fortsatt får Per Frøislie ofte telefoner fra folk i lokalsamfunnet som tipser om dyrevernsproblemer. De ringer av gammel vane, fordi han pleide å kunne gjøre noe.
Nå kan han ikke gjøre annet med informasjonen enn å gå inn på Mattilsynets hjemmeside og skrive en bekymringsmelding, akkurat som alle andre. Selv om han vet godt at mange av disse aldri blir fulgt opp med tilsyn.
– Kapasiteten til Mattilsynet er blitt betraktelig mindre på grunn av dette, avslutter Frøislie.
