NRK Meny
Normal

Rovdyrtap gir store inntekter

Norsk rovdyrpolitikk fungerer mot sin hensikt. Stortinget vil ha ned sauetapene, men rovdyrene tar stadig flere sauer. For det lønner seg ikke for bøndene å passe på dyrene sine.

Offerlammene

De mest synlige aktørene i konflikten, de som er mest frustrerte og sinte over rovdyras tilbakekomst, sauebøndene, er paradoksalt nok de som tjener mest penger på rovdyrpolitikken. En rovdyrdrept sau er verdt en tusenlapp mer enn en sau som blir levert til slakt. Sauebonde Karl Sigurd Hole i Rendalen fikk utbetalt over 150 000 kroner for de drøyt 80 lammene og søyene han mistet til rovdyr i 2007.

Foto: fra filmen "Offerlammene" / NRK

Norske myndigheter gjør lite for å støtte, eller tvinge, bønder til å sette opp rovdyrsikre gjerder, som Brennpunkt har fått dokumentert fungerer svært godt i Sverige.

Enorme tap
De siste ti årene har over 300 000 sauer blitt tatt av rovdyr, i følge myndighetenes rovdyrerstatninger. De to siste årene alene har nær 100 000 sauer blitt erstatta, fordi de er dokumentert, eller antatt, drept av ulv, bjørn, gaupe, jerv eller kongeørn. De ti siste årene har den norske stat brukt over en halv milliard kroner på å erstatte bøndenes tap av sau til rovdyr. Stortinget har vedtatt en politikk som øker rovdyrstammen samtidig som den gir bønder i rovdyrutsatte områder mulighet til å slippe dyrene sine fritt på utmarksbeite.

Økt rovdyrstamme
Stortinget vedtok på midten av nitti-tallet at Norge skal ha en fast stamme av ulv, bjørn, gaupe, jerv og kongeørn. Som følge av at rovdyrstammen økte, økte også sauetapene. Nær alle norske sauer går fritt på utmarksbeite, og Stortinget vedtok ikke en ny sauepolitikk samtidig med at de ønsket rovdyrene tilbake. Konsekvensen er dermed at rovdyrene har nær uhindret tilgang til å ta sauer.

Konflikt
Dette har ført til en sterk konflikt, mellom rovdyrvernere på den ene siden og sauenæringa på den andre. Tilhengerne vil ha flere rovdyr, sauenæringa vil ha dem bort. Stortinget forsøker å løse konflikten ved å gi kompensasjon for.sauene som blir drept, eller antatt drept, av rovdyr (kun 10 prosent av sauetapene er dokumentert, de resterende 90 prosentene er såkalt sannsynliggjort).


Erstatningsstatistikken siste syv år


Tjener på det de ikke vil ha
De mest synlige aktørene i konflikten, de som er mest frustrerte og sinte over rovdyras tilbakekomst, sauebøndene, er paradoksalt nok de som tjener mest penger på rovdyrpolitikken. En rovdyrdrept sau kan være verdt så mye som en tusenlapp mer enn en sau som blir levert til slakt. En sau levert til slakt gir bonden cirka 700 kroner, en rovdyrdrept sau gir i snitt cirka 1700 kroner, i følge Brennpunkts beregninger. Det ligger også andre verdier i sauen, så det vil variere hvor mye den enkelte bonden tjener.

Sauebonde Karl Sigurd Hole mistet i 2007 85 lam, som utgjorde over halvparten av ungdyrene, og han mistet åtte voksne søyer. Rendølen fikk utbetalt over 150 000 kroner for de drøyt 90 lammene og søyene han mistet til rovdyr i 2007. Kompensasjonen han fikk  ga ham nær tusen kroner mer for sauene, enn han vile fått dersom de ble levert til slakt. Erstatningene inneholder blant annet også kompensasjon for merarbeid på grunn av tapene, tapte livdyr og avlstap. Men Hole trenger ikke å kjøpe inn dyr for å opprettholde sauebesetningen sin, lammene hadde dermed i realiteten først og fremst kun slakteverdien på 700 kroner. Erstatningen per sau vil variere ut fra om det er et lam eller et voksent dyr, og for bønder med store tap av voksne dyr er den reelle avlsverdien og livdyrverdien dermed større. 

Hole, som i forrige kommunestyreperiode var varaordfører (SP) i Rendalen, har samtidig tjent gode penger på at staten har forsøkt å få ham til å passe på sauene sine.

I 1997 kom ulven til Rendalen. Det ga store inntekter til sauebøndene som nektet å være med på det offentlige forsøksprosjektet som skulle beskytte sauene i Rendalen. Sauene til bøndene som ble med på det såkalte Spekedalsprosjektet ble flyttet til utmark med offentlig betalte gjetere.


Ulv Ulv
Da ulven re-etablerte seg i Rendalen fikk Hole og en rekke andre sauebønder smake konsekvensene. Ulven tok sauer, og i media forekom det hyppig bilder fra likhauger på jordene i Rendalen. Myndighetene svarte med å gi rendalsbøndene forebyggende midler, penger som skulle gå til å beskytte sauene mot ulven. Uten at sauetapene av den grunn har gått ned. Hole satte opp gjerdene sine for å holde sauene inne, ikke for å holde rovdyra ute. Hole er prinsipielt i mot å sette opp rovdyrsikre gjerder, fordi han mener myndighetene heller skal utrydde rovdyra i kommunen.

I tillegg til pengestøtte drepte staten ”Atndalsflokken" i Stor-Elvdal på seks dyr vinteren 2001, og i 2004 etablerte Stortinget den såkalte ulvesona, hvor de bestemte at Rendalen skal være ulvefri sone.
Da Stortinget vedtok den siste Rovviltmeldinga i 2004 (Stortingsmelding nummer 15, 2003-2004), var målsetningen klar: ”Gjennom en avgrensing av området med fast etablering av ulv i Sør-Norge (…) mener regjeringen at det fremover vil være grunnlag for reduserte tap og konflikter grunnet rovvilt”.)


Ulvesona
Ulvesona begynner sør for Rendalen. Den strekker seg øst for Glomma gjennom Hedmark og gjennom deler av Oslo, Akershus og Østfold. Her kan tre ulvefamilier etablere seg. Rendalen, som er utenfor sona.. For å beskytte sauene i Rendalen vedtok Stortinget å holde kommunen utenfor ulvesona, mot forvaltninga og Bondevikregjeringas innstilling.

For ulv er det fastsatt en egen forvaltningssone for ynglende ulv avgrenset av fylkene Østfold, Oslo, Akershus med unntak av kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum og Nittedal øst for Nitelva, Hedmark med unntak av kommunene Nord-Odal, Stange, Hamar, Løten, Ringsaker, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os, samt de deler som ligger vest for Glomma av kommunene Åsnes, Våler, Elverum og Åmot.


Rop om ulv
Rendalen er et av norges mest naturlige ulveområder. Sør-Norges største kommune i areal, er også en av de minst befolkningstette. I tillegg er kommunen rik på elg og andre hjortedyr, som utgjør hovedlivsgrunnlaget for ulv.
Rendølene har mye av æren, eller skylden, sjøl for at Stortinget vedtok at kommunen skal være fri for ulv. Det bekrefter ordfører Erling Myhre sjøl, og tidligere miljøvernminister Børge Brende (H) er klar på at lobbyinga fra kommunen påvirket stortingsflertallet. Etter at Stortinget vedtok et ulvefritt Rendalen, er fire ulver skutt vekk fra kommunen.

Mislykket
Myndighetenes politikk har ikke hjulpet, sjøl om ulv i følge erstatningsstatistikken ikke tok en eneste sau i 2005 og 2006. Det er nemlig ikke ulven som er den største skadegjøreren i Rendalen, og Norge for øvrig, det er jerven. Staten har på ti år brukt over femti millioner i rovdyrforebyggende tiltak i Rendalen. I fjor ble det likevel satt ny tapsrekord med over tusen erstatta sauer i Rendalen.


Svenskene får det til
Sauetapstallene i Rendalen alene er over dobbelt så store som i hele Sverige. I 2006 ble det erstattet 500 sauer i Sverige, i Norge 50 000. Sverige har altså kun én prosent av sauetapene til Norge. Svenskene jobber hardt for å hindre rovdyrtap, og de har lykkes. I Sverige går de langt fleste av sauene i sikkerhet innenfor gjerder.
Svenskene har færre sauer enn Norge, men samtidig langt flere rovdyr. Naturen kryr av jerv, bjørn og ulv.
Sverige og Norge kunne, statistisk sett, ha om lag likt antall rovdyrdrept sau, men forskjellen er enorm. I Sverige blir sauene beskyttet av fem-tråds strømgjerde. Er ikke gjerdet bra nok satt opp, mister bonden økonomisk støtte, og må betale gjerdet sjøl.


Svensk Viltskadecenter


Erstatning
I Norge er myndighetene mer opptatt av å kompensere for sauetap, enn av å forebygge mot det. De siste ti åra har staten betalt ut over en halv milliard kroner i rovdyrerstatninger på landsbasis. Norge har Europas desidert mest rundhåndede erstatningspolitikk, i følge seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, John Linnell.

  ERSTATNINGSBELØP FOR TAP AV SAU OG LAM (database)

Ubeskyttet på utmarksbeite
I følge Linnell står norske myndigheter for nær halvparten av rovdyrerstatningene i Europa, mens vi har rundt fem prosent av Europas andel av store rovdyr. Han mener norske myndigheter aldri har tatt konsekvensen av at de har bygget opp rovdyrstammen, ved å legge om måten saueholdet drives på. Norske sauer går fortsatt mer eller mindre ubeskyttet på utmarksbeite, som de gjorde det da rovdyra kun var spredte innslag i norsk natur.

Regjeringa låst?

Et flertall på Stortinget har tidligere erkjent at erstatningsordningen ikke motiverer bøndene til å passe på sauene sine. I forarbeidene til stortingsmeldingen foreslo Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning en ordning for forskuddsvis utbetaling av erstatning, slik at de som taper minst sauer tjener på å levere flest mulig til slakt.:

Kapittel 3.6.4.1 Alternativer til dagens system – utredning av NILF
"…..En ordning som i gjennomsnitt gir samme betaling som etter prinsippene i dagens erstatningsordning, men der betalingen er uavhengig av faktisk skade det enkelte år, vil gi en økonomisk gevinst til de dyreeierne som klarer å redusere tapene. Slike ordninger kan derfor virke mer forebyggende enn en ren erstatningsordning".

AP og SV, som i 2004 var i opposisjon, mente det var en god idé, og ba Bondevikregjeringa utrede det. Bondevikregjeringa innstilte positivt, men ingenting ble gjort etter stortingsvalget som AP og SV vant sammen med SP. For SP var i mot ordningen, og partiene ble enige på Soria-Moria om å fryse dagens ordning:

Statsbudsjettet 2006 - Post 71 Risikoerstatning i rovviltområder:
"I St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble det foreslått opprettet en ny erstatningsordning ved rovviltskader. Regjeringen ønsker å beholde dagens erstatningsordning for tap av husdyr på beite som skyldes rovvilt. Dette innebærer at post 71 for risikoerstatninger i rovviltområder utgår og midlene overføres til kap. 1427 post 72 Erstatninger for rovviltskade på husdyr og tamrein, overslagsbevilgning."

Motsatt av målet

Stortingsmeldingens mål om mindre sauetap er ikke nådd, sauetapene øker. De to siste årene er nær 100 000 sauer drept av rovdyr i Norge, i følge offisiell norsk rovdyrstatistikk.

 

Se filmen Offerlammene

Rovviltportalen hos Direktoratet for Naturforvaltning

 

 

Hør radiodokumentaren ULV ULV fra 19. januar 2008