Hitler forflyttet sine gjenværende overflateskip til de to fjordene i Vest-Finnmark som ble sterkt befestet med kystfestninger, undersjøiske nettsperringer og antiluftskyts.
Første kampgruppe besto av slagskipet Tirpitz, slagkrysseren Scharnhorst og lommeslagskipet Lützow, samt
Tirpitz var en av skipene i tyskerenes første kampgruppe. Foto: U.S. Naval Historical Center Photograph.
tolv moderne jagere. Med støttefartøyer befant det seg en armada på 30-40 skip i Altafjorden – med over 10 000 mann om bord.
Selv om de tyske fartøyene aldri greide å gjennomføre noe vellykket angrep mot konvoitrafikken, utgjorde de en permanent trussel mot de allierte.
Sikring mot et raid
Store flåtestyrker som kunne vært satt inn i Middelhavet og Stillehavet, måtte holdes i beredskap i Nord-England og på Island – som sikring mot et raid i Barentshavet eller Nord-Atlanteren.
De allierte satte derfor inn store ressurser for å ta knekken på de tyske fartøyene – først ved dvergubåtenes angrep i september 1943, deretter ved en serie flyangrep fra april 1944 til Tirpitz endelig kantret og gikk ned utenfor Tromsø 12. november 1944.
Da var Scharnhorst blitt senket av allierte skip utenfor Nordkapp 2. juledag 1943, mens Lützow var sendt tilbake til Tyskland for reparasjoner.
Hitler hadde forflyttet sine gjenværende store skip til Nord-Norge for at den skulle gi ham en seier som kunne stoppe forsyningstrafikken til Sovjetunionen og påvirke verdenskrigens utfall. Det fikk han ikke.
Tyrannen opplevde i stedet at Nord-Norge ble den tyske marinens gravplass.