NRK Meny
Normal

Ni korte fakta om flukten til Europa

Tre tusen mennesker har druknet på vei til Europa så langt i år - minst. Likevel fortsetter folk å ta sjansen.

Flyktninger i gummibåt

Denne gummibåten med flyktninger ble oppdaget av tyrkisk kystvakt, nær byen Izmir. Båten hadde gått i stykker og var på vei til å gå under da de ble reddet.

Foto: STRINGER/TURKEY / REUTERS

1. Rekordmange er på flukt

Rundt 130.000 mennesker har ankommet Europa fra sjøveien bare i år, sammenlignet med 60.000 i fjor.

Flukten til Europa er stadig økende, og er ansett som den farligste destinasjonen å ta seg til, ifølge en fersk rapport fra IOM.

Det er nå over 50 millioner mennesker på flukt i verden, ifølge Flyktninghjelpen. Ikke siden 2. verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt.

Les mer: – Verste flyktningkrise siden andre verdenskrig

2. Flukten er livsfarlig

En av de vanligste fluktrutene til Europa, er fra den nordafrikanske kysten, ofte Libya, og over til Italia eller Hellas. De som legger ut på båttur over Middelhavet, gjør det med livet som innsats. Båtene som brukes er ofte skrøpelige og blir overlesset med folk, i tillegg til at sikkerheten er svært dårlig.

– Vi vet det er farlig, men vi har ikke noe valg, sa en flyktning NRK nylig møtte ombord på en redningsbåt i Italia.

Created by InfoDispatcher

Les også: Drømmen om Europa er sterkere enn frykten for døden

3. Tusenvis dør

Det finnes ikke noe fullgodt system for å registrere de døde, så eksperter mener at for hver døde kropp som blir funnet, er det minst to andre som aldri blir registrert.

Så langt i år har rundt 3000 mennesker mistet livet på flukt over Middelhavet, ifølge IOM. Siden år 2000 skal rundt 22.000 mennesker ha druknet på vei over havet.

Kister med døde flyktninger på Lampedusa

I oktober i fjor døde 350 flyktninger da båten de satt i gikk ned.

Foto: ALBERTO PIZZOLI / Afp

Bare i løpet av september i år druknet over 700 flyktninger i Middelhavet.

Les også: - Middelhavet er blitt en gravplass

4. Menneskesmuglere skor seg på desperate flyktninger

Menneskesmuglere har gjort god business på å frakte mennesker fra krigsherjede land i Afrika og over til Europa de siste årene. For å tjene mest mulig, fyller de som regel båtene langt mer enn hva de tåler.

Ifølge flyktninger som har overlevd turen, skal menneskesmuglere ha senket skip, krevd mer penger underveis og forlatt båter med hjelpeløse flyktninger ute på havet.

Åse Marit Befring, NRKs Europakorrespondent, var nylig tre dager ombord i et italiensk kystvaktskip, og hun forteller blant annet dette:

«De vi møtte hadde betalt mellom 8.000-10.000 kroner, de hadde møtt opp på en strand, gått ombord i båtene, ble bedt om å styre dem selv, og fikk et kompass i hånden der de ble bedt om å holde retning mot nord. Dette er altså mennesker som ikke har sett havet før.»

Se hele innslaget i Søndagsrevyen 19.10.2014.

5. Italia blir overbelastet

Italia, Malta og Hellas er landene som tar imot flesteparten av båtflyktningene fra Middelhavet, på grunn av landenes plasseringen helt sør på kontinentet. Men størst belastning får Italia. De jobber også intenst med å redde flyktninger som havarerer ute på havet og har så langt i år reddet over 70.000 mennesker, ifølge italienske myndigheter.

I tillegg mottar de mange asylsøkere i retur på grunn av Dublin-avtalen som gjør at flyktninger må få asylsøknaden sin behandlet i det første landet de kommer til. Italia er også det landet Norge returnerer flest asylsøkere til.

Totalt sett gjør dette at mottakssystemet i landet er i ferd med å sprenges, og Italia truer nå med å trekke seg fra Dublin-avtalen.

Les: – Europa svikter oss

6. Norske skip redder liv

Flere norske rederier har plukket opp flyktninger fra sjøen det siste året.

Rundt hvert tjuende skip i Middelhavet er norskkontrollert, og mange av disse befinner seg mellom Sicilia og Libya som er det området der menneskesmuglerne opererer. I vår og sommer har flere norske rederier vært vitne til og deltakere i svært dramatiske hendelser, der hundrevis av flyktninger fra Afrika og Midtøsten forsøker å komme om bord i lasteskip eller offshorefartøy.

Rederiforbundet gikk tidligere i høst ut og sa at situasjon er ute av kontroll, og etterlyser endringer i hvordan flyktningstrømmen blir håndtert.

7. Norsk politi vokter grensen

Norge deltar med politifolk og utstyr i Frontex, et politisamarbeid i EU, som jobber med å kontrollere EUs yttergrense og holde ulovlige flyktninger ute.

Organisasjonen har en ordning der 450 personer fra forskjellige medlemsland kan kalles inn ved raskt behov. Norge deltar med fem personer i denne gruppen, som Italia og Hellas har benyttet seg av.

I dokumentarserien Drømmen om Europa som starter søndag 26. oktober, følger NRK to norske politifolk på tjeneste i Frontex.

Frontex har til tider fått sterk kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner for metodene som brukes for å holde innvandrere ute.

8. Suksessfull hjelp opphører

Den italienske kystvaktens operasjon «Mare Nostrum» ble opprettet etter båttragedien utenfor Lampedusa i fjor, der 360 flyktninger døde da båten de satt i tok fyr og kantret.

Bare siden nyttår har nesten 100.000 menneskeliv blitt reddet i denne operasjonen, men Italia har ikke lenger ressurser til å drive dette hjelpearbeidet og vil avslutte 1. november i år.

Nå blir i stedet «Triton», en ny EU-operasjon, startet opp 1. november. Men allerede nå sier en av lederne for prosjektet at de sannsynligvis ikke vil klare å håndtere flyktningsituasjonen uten hjelp fra Italia.

9. Må krysse ulovlig for asyl

For å reise lovlig inn til Norge, må du har pass med gyldig visum. Men hvis du er fra et U-land eller krigsområde er det nesten umulig å få besøksvisum til Norge.

For å søke asyl i Norge må du være ved den norske grensen eller på norsk jord, ifølge Utlendingsloven. For mange flyktninger blir det derfor nødvendig å legge ut på en farlig og ulovlig reise over landegrensene for i det hele tatt å kunne søke asyl i annet land.

Røde Kors mener europeiske myndigheter må ta mer ansvar og sørge for at flyktninger er sikret sin rett til å søke asyl, uten å måtte risikere livet.