Av
- Det er et paradoks at sjukehuset som ga meg livet, også påførte meg det livsfarlige Hepatitt C-viruset. Faren min prøvde å stoppe blodoverføringen, men det nyttet ikke, sier Matti Andreas Thomassen.
To år etter operasjonen viste blodprøvene høye leververdier, et tegn på at Matti kunne være smittet med hepatitt C-viruset. Men ingenting skjedde.
Matti som er 26 år i dag, fikk først vite at han har hepatitt C for to år siden. Det skjedde ved en tilfeldighet. Det var en helsearbeider som synes han burde teste seg. Han har slitt med muskelsmerter og dårlig immunforsvar. Og han har alltid blitt fryktelig syk av alkohol.
Pengehjelp
Det var tungt å få vite at han er smittet av et farlig virus, og vondt å tenke på at han kan smitte andre. Matti vil omskolere seg til et annet yrke, aller helst vil han bli lærer. Han har jobbet i Bravida, med teleinstallasjon og -montering – ofte får han småskader og rifter som blør. Det er ikke bra når han har en sjukdom som smitter gjennom blodkontakt.
Livet er snudd opp ned – og han trenger penger til å etablere et nytt liv. Høsten 2001 søkte han erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning og regnet med at det var en opplagt sak; Fordi alt tydet på at Matti Andreas Thomassen uforskyldt ble påført hepatitt C-smitte av Rikshospitalet.
Fikk NEI
Men pasientskadeerstatningen sa nei – etter å ha tenkt seg om et år. En hovedgrunn til avslaget er at Rikshospitalet nekter å oppsøke kvinnen som ga blod til Matti den gangen i 1987.
Rikshospitaltet skriver at det ”er lite sannsynlig, men kan ikke utelukkes” at Matti ble smittet etter operasjonen. I ettertid vet vi at Rikshospitalet på den tiden som Matti ble operert, hadde flere hepatitt C-positive blodgivere. Det bekrefter Albrechtsen i dag.
Rikshospitalet vet hvem blodgiveren er, men de nektet å teste kvinnen som ga blod. Og da mente pasientskadeerstatningen at Matti Andreas Thomassen ikke hadde bevis på at blodgiveren var smittet.
-Vi syntes ikke det var riktig å oppsøke en person som kanskje var uvitende om sin sykdom, sier sjeflege Dagfin Albrechtsen.
Etter samtalen med Brennpunkt har Albrechtsen forandret mening – og Rikshospitalet vil nå likevel kontakte blodgiveren for å få testet henne. Dette er også i tråd med de råd sentrale helsemyndigheter har gitt. Personer som er i risikogruppen for smitte skal oppspores både for å få behandling og for å unngå smitte av andre.
Nei ble JA
Nå innrømmer også Pasientskadeerstatningen at den har lagt for stor vekt på Rikshospitalets vurderinger. Matti Andreas Thomassens sak tas opp til ny vurdering etter at Brennpunkt tar kontakt. I løpet av noen timer blir det klart at Matti Andreas likevel får erstatning.
- Vi burde ha kommet til denne konklusjonen allerede ved første gangs behandling. Nå har vi bestemt at Thomassen får erstatning, helt uavhengig av Rikshospitalets holdning, sier assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad.
Det hører med til Mattis historie at han fikk billighetserstatning i 2002, 70 000 kroner.
I begrunnelsen for erstatningen heter det at:
”Ut fra foreliggende opplysninger finner Helsetilsynet at søker har hatt et uheldig møte med helsevesenet som har ført til HCV infeksjon…”
Matti syntes ikke 70 000 for et livsfarlig virus er mye penger – nå venter han spent på hvor stor pasientskadeerstatningen kan bli.