NRK Meny
Normal

Mistet Amanda og Amalie

Familien Vestrheim mistet to. Tvillingene Amanda og Amalie ble født på Rikshospitalet i januar 2006. Åshild var gravid i uke 23 da hun ble innlagt, fordi det var mistanke om at noe var galt.

Familien Vestrheim

Eirik og Åshild Vestrheim er foreldre til Kristoffer, Mathea og Julie Martine. De mistet tvillingene Amanda og Amalie i 2006.

Foto: Torill Svaar / NRK

Amanda døde på intensivavdelingen etter 2 uker. Amalie fikk leve i 6 uker.
Fra før har Åshild og Eirik Vestrheim to friske barn etter normale svangerskap. De visste ingenting om at det gikk an å redde barn etter bare halvgått svangerskap.

Åshild og Eirik bodde på Rikshospitalet i 6 uker, og fulgte tvillingenes opp og nedturer.


-Vi ble jo hele tiden informert om at det var et risikabelt prosjekt. Spesielt de to første ukene var utrolig lovende, så vi hadde håp om at det skulle gå bra.

Begge to ble vurdert fra starten til å være veldig sterke. De var helt perfekte, det var bare det at de var så umodne, forteller foreldrene.

Legene bestemte å avslutte intensivbehandlingen av Amanda etter fjorten dager. Foreldrene er veldig glad for at de slapp å ta den avgjørelsen selv. De stolte på legene og ga sitt samtykke. Amanda var for syk til at hun ville klare seg.

Disse aller, aller minste har en hud gjennomsiktig som pergament og årene er ekstremt tynne. Amalie var så oppstukket etterhvert, at hun fikk operert inn et venekateter på halsen for at hun skulle få den næringen og de medikamentene hun trengte. Immunforsvaret var dårlig og hun fikk flere infeksjoner.

Tøft for sykepleiere -Når du har et svært prematurt barn som har vært gjennom så mye som Amalie, så syns jeg det blir tøft, sier sykepleier Elin Vestmo som var med i behandlingen av Amalie på Rikshospitalet.

Elin Vestmo

- Det er så mange kriser underveis. Du ser foreldrene kjøre berg og dalbane, og vi kjører med dem, sier sykepleier Elin Vestmo.

Foto: NRK

Hadde man visst at hun blir frisk og at hun får et godt liv, hadde det ikke vært noe problem å behandle henne. Men når du ikke vet det på forhånd, så syns jeg det kan være veldig vanskelig.

Det er så mange kriser underveis. Du ser foreldrene kjøre berg og dalbane, og vi kjører med dem. Det kan være veldig hardt for alle parter. Så blir det det etiske oppi det, hva er riktig , hva er galt, hva slags liv blir det for Amalie? sier sykepleier Elin Vestmo.


-Jeg var på et møte en gang med fagfolk og foreldre til premature barn.Legene presenterte veldig fine statistikker på hvordan det går med de premature. Da var det en mamma som reiste seg og sa at hun hadde en tenåringsgutt og hun gikk ikke til sengs en eneste kveld uten å be til Gud om at han snart måtte få slippe.Hun sa hun ikke kjente seg igjen i de fine tallene om hvor godt det går med disse barna.

Hun opplevde å ha venner med premature barn som hadde det veldig vanskelig. Det var tøft å tenke at ditt barn har det så ille at en mor ber om at han skal få lov til å slippe, sier Elin Vestmo

Fikk flere barn
Amalie døde i februar 2006 etter en plutselig hjertestans. Tvillingene ligger nå begravet i Kristiansand.
I november 2006 fikk Åshild og Eirik Mathea, en velskapt jente. Og de venter sitt fjerde barn med termin i april. – Hadde vi ikke mistet de to tvillingene, hadde vi ikke fått flere barn,sier Eirik Vestrheim. Nå har vi igjen 4 barn.