Milliardsprik i bøtene fra offentlige tilsyn

Det var desember 2020. Folk holdt korona-avstand, mens de fylte handlekurvene med gløgg og pinnekjøtt. Dagligvarebransjen kunne notere seg et økonomisk toppår.

Men like før selveste julaften kom sjokkbrevet.

Konkurransetilsynet mente tre dagligvareaktører hadde samkjørt prisene ulovlig. Det hadde ødelagt konkurransen i markedet. Sagt på en annen måte: Summen på kassalappen din kunne vært lavere.

Slikt prissamarbeid skulle svi, mente tilsynets byråkrater. De varslet bøter på til sammen 21 milliarder kroner.

Byråkrati-språk

Denne saken handler om overtredelsesgebyr og tilsynsorganer. Ordene er litt kronglete.

Et overtredelsesgebyr er penger som kreves fra personer eller selskaper som har brutt loven. Gebyret er altså en slags straff, men politiet involveres ikke. For enkelthets skyld kan vi kalle det en bot.

Et tilsynsorgan sjekker om lover og regler i samfunnet blir fulgt: Finanstilsynet kontrollerer banker. Mattilsynet sjekker hvordan mat lages og dyr behandles. Arbeidstilsynet sjekker om folk har trygge arbeidsplasser og får riktig lønn.

Men selv om Arbeidstilsynet avslører at folk utnyttes på det groveste, eller risikerer liv og helse på jobb, er deres bøter småpenger sammenlignet med Konkurransetilsynets bøter.

Arbeidstilsynets maksbot er nemlig kun 1,65 millioner kroner – uansett hvor grove lovbruddene er.

Juss og filosofi

Hvor strenge straffer et samfunn bør ha, er på en måte et filosofisk spørsmål.

Sven Arntzen, professor i praktisk filosofi ved Universitet i Sør-Norge, reagerer på de store gebyrforskjellene:

– Prissamarbeid fører til at du og jeg må betale litt mer for egg og brød. Sosial dumping, derimot, har enorme personlige konsekvenser for den enkelte arbeider. Jeg synes gebyrforskjellen er veldig problematisk.

Det er ikke professor Arntzen alene om å mene.

Stortinget vurderer lovendring

På Stortinget vil flere partier endre loven, slik at Arbeidstilsynet får frie gebyrtøyler.

Det skjer etter at NRK i juni fortalte at et verft-selskap gikk i pluss, selv etter å ha fått bot for lovbrudd. Det er stikk i strid med slik arbeidsmiljøloven var ment.

Nå har NRK undersøkt 17 tilsynsorganer. Hvor store bøter kan de gi?

Kartleggingen viser store forskjeller:

• Enkelte tilsyn har ikke noe øvre tak – altså ingen grense for hvor stor bot de kan gi.
• Noen har et konkret beløp som øvre grense, for eksempel 1,65 millioner kroner.
• Andre kan kreve inn opptil 10 prosent av omsetningen til selskapet som har brutt loven.

(Nederst i saken er en oversikt over de største bøtene fra hvert tilsyn.)

Megabøtene fra Konkurransetilsynet er et eksempel på det siste kulepunktet.

– I denne saken er det varslet gebyrer hvor man har brukt den øvre grensen på 10 prosent av årlig omsetning, sier avdelingsdirektør Beate Berrefjord.

Saken er ikke endelig avgjort.

Dyrevelferd vs. finans

I den andre enden av skalaen ligger Mattilsynet. 24.460 kroner er maksboten de kan gi enkeltpersoner. Går boten til en virksomhet, er øvre grense 1,65 millioner kroner.

Hva er så Mattilsynets rettesnor for bøter?

– Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det kan også tas hensyn til fortjeneste ved overtredelsen og tilsynets kostnader i saken, sier Kirsti Brox, seniorrådgiver i seksjonen for rettslige prosesser.

Den største boten Finanstilsynet har gitt er 400 millioner kroner. Den måtte DNB betale. Banken hadde vært for dårlig til å forebygge og avdekke hvitvasking.

Når Finanstilsynet skal gi bot, har de stor frihet: Opptil 10 prosent av omsetningen. Eller 9 millioner kroner til enkeltpersoner, eventuelt 44 millioner kroner til selskapet. Alternativt en bot dobbelt så stor som gevinsten av lovbruddet (hvis det kan beregnes). Da kan boten bli kjempehøy.

Spekulerer i lovbrudd?

Filosof og tidligere etisk rådgiver for Oljefondet, Henrik Syse, setter fingeren på et paradoks:

– Det er uheldig hvis gebyrene er så lave at enkelte spekulerer i lovbrudd. Om de blir tatt, kan de jo bare betale boten og likevel tjene på å bryte loven.

– Hvorfor er det så store forskjeller i bøtenivået?

– Det skyldes trolig manglende koordinering. Vi har så mange ting som trenger lover og forskrifter, at det er vanskelig å se alt i sammenheng.

Han anbefaler politikerne å se nærmere på bøtenivåene. De må vurderes i lys av alvorlighetsgrad og etiske perspektiver, mener han.

Til skrekk og advarsel

Antall hjemler for overtredelsesgebyr har økt voldsomt. Før 1990 var det kun tre lover som tillot det. I 2011 var det 30, mens i 2016 var det rundt 50 lover som ga adgang til det.

– Sånn sett kunne man kanskje forventet mer harmonisering mellom beløpene, sier Sigrid Stokstad. Hun er ekspert på forvaltningsrett ved Universitetet i Oslo.

– Man kan stille spørsmål om lave satser, som hos Arbeidstilsynet, er egnet til oppnå formålet med gebyret.

– Er bøtene for lave til å avskrekke store firmaer fra å bryte loven?

– Ja, det tror jeg.

Arbeidsministeren nøler

Regjeringen vil likevel ikke ha noen endring nå.

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) skriver i et ferskt brev til Stortinget at hun først vil se an effekten av signaler hun har gitt Arbeidstilsynet. Hun har gitt tilsynet beskjed om å gi større og oftere bøter.

Hun skriver også at «det er viktig at overtredelsesgebyret har en preventiv effekt og at overtredelser av regelverket ikke skal lønne seg.»

Les hele brevet her.

NRK har spurt Persen hvordan Arbeidstilsynet skal sikre at regelbrudd ikke lønner seg, i tilfeller der gevinsten av lovbruddene er større enn dagens gebyrgrense på 1,65 millioner kroner.

– Hvis kriminaliteten er av en mer alvorlig karakter, er det ikke Arbeidstilsynet, men politiet, som skal etterforske, sier hun.

– Da vil det være andre bøter og sanksjonsmuligheter som gjelder. Arbeidstilsynet bør derfor politianmelde forholdet dersom gevinsten ved lovbruddet anses å være større enn gebyrgrensen, legger Persen til.

24. november skal Stortinget stemme over forslaget om å fjerne Arbeidstilsynets øvre gebyrgrense.

Nedenfor kan du se listen over de største bøtene fra ulike tilsyn.