Kronologi er tingen

Sjekk topplederforum
På oljemessen i Stavanger høsten 2006 sa flere kilder at det såkalte Konkraft Topplederforum har vært viktig for å få åpnet nordområdene for oljeboring. De sa at dette var den sentrale og viktigste møteplassen for den norske oljeklyngen; alle aktører som arbeider i eller for oljenæringen.

Et researchintervju med en av de som arbeidet med å etablere Topplederforum var talende; han sa at når de mektige oljeselskapene, industrien, LO og departementet samlet seg i et organ og satte dette store toget i gang, var det ingen som ville klare å stanse dens ferd mot Barentshavet.

Nytt
Dette hadde vi ikke hørt før; at et slags halvoffentlig organ skulle hatt en viktig rolle i en av de mest omtalte og omdiskuterte politiske avgjørelser de seinere år. Etter lang kamp mellom oljeindustrien og miljøbevegelsen, vedtok Stortinget juni 2006 å åpne for oljeboring i Barentshavet.

Saken var fortsatt aktuell, fordi oljeindustrien i årene framover ville arbeide for å få bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen. Derfor var det interessent å undersøke hvordan oljelobbyistene påvirker opinionen.

Tusener på tusener
Det var relativt lite informasjon om Konkraft Topplederforum i mediearkivene, og få referater var lagt ut offentlig. Vi fikk tak i noen av møtereferatene fra departementets postliste på mer enn tusen sider.

Fra referatene kunne vi lese at olje og energidepartementet deltok i oljenæringens arbeid for å påvirke opinionen. Et PR-arbeid som oljenæringen selv mente kunne avgjøre om Barentshavet og Lofoten ble åpnet for oljeboring.

Referatene fra 6 års møtevirksomhet i Topplederforum ga en god oversikt over hvordan oljeklyngen i sitt lukkede fora brukte møteplassen for å få åpnet Barentshavet. Et forum ledet av olje- og energiministeren jobbet aktivt for noe regjeringen og embetsverket offentlig sa de nøytralt skulle utrede.

Leste og lærte
For å skjønne mer gikk vi på biblioteket, samt søkte i forskningsdatabaser. I bøkene og rapportene vi fant (og intervjuer med dem), beskriver forskerne det de kaller ”det oljeindustrielle kompleks”: aktører i oljenæringen som er så tett innvevd i hverandre at de framstår som en egen klynge.

Det stemte godt med møtereferatene fra Topplederforum, der kaller aktørene seg for Oljeklyngen.

Noen av rapportene og bøkene beskriver oljenæringen som svært mektig, og noen påpeker at ”det oljeindustrielle kompleks” er et uheldig samrøre som nærmest er ”hevet over demokratiet”.

Kronologi
Etter hvert satt vi med masse navn og papirer. Hvordan holde orden i det kaoset. Et annet problem var at nettverket i oljeklyngen utvidet og delvis forandret seg i årene 2000-2006. For å få oversikt over aktørene og hva de gjorde, ordnet vi all informasjon fra alle kilder kronologisk.

Da vi ordnet informasjonen oppdaget vi plutselig sammenhenger vi før ikke hadde sett, som ga oss nye og viktige spor for å videre undersøkelser. Blant annet oppdaget vi gjennom kronologien at de som ledet de største prosjektene i Topplederforum alle var eller hadde vært styremedlemmer i Oljeindustriens Landsforening.

Kartlegg nettverket
Vi brukte referatene, postlistene, nettsøk og research-intervjuer til å kartlegge hvilke av aktørene i nettverket oljeklyngen som var sentrale. De pekte til sammen på særlig to personer, som i kraft av sine stillinger var sentrale, og som samarbeidet tett: en lobbyist og en embetsmann.

Lobbyisten og hans embetsmann
Lobbyisten var styrelederen i Oljeindustriens Landsforening, interesseorganisasjonen til oljeindustrien. Embetsmannen var ekspedisjonssjefen i Olje- og energidepartementets olje- og gassavdeling. Kilder fortalte oss at de to organisasjonene var så samkjørte at de ofte kunne være vanskelig å skille fra hverandre.

Samrøre?
Vi ønsket å undersøke hvor tett samarbeidet og samrøre mellom departementet og oljeindustrien egentlig var. Vi hadde bra dokumentasjon fra brevvekslingen og referatene vi fant i postlisten til departementene. Vi ønsket å undersøke om det var rett at topplederne i de to organisasjonene samarbeidet tettere enn det som hittil var dokumentert Tettere enn det som var kjent for offentligheten.

Fiender og allierte
Etter langvarig arbeid fikk vi bit for bit overblikket når det gjaldt en del av oljeindustriens lobbyarbeid. Både muntlige og skriftlige kilder beskrev samrøre mellom dem som arbeidet for oljeboring i nord og statsapparatets folk. Oljeindustrien beskrev fiender og allierte. Der var Olje- og energidepartementet, som skal være nøytrale og styres av folkevalgte, en av deres viktigste og mektigste allierte i kampen for olje boring i nord.