I dokumentaren ble blant annet det kjent at fredsprisvinner Yunus i 1997 overførte 608 millioner bistandskroner fra Grameen Bank til et nyetablert selskap kalt Grameen Kalyan slik at Grameen Bank kunne slippe å betale skatt, og for å skaffe penger til blant annet rene profittforetak.
Ifølge hemmeligstemplede dokumenter som Brennpunkt har fått tilgang til forsøkte Norad å presse fredsprisvinner Yunus til å reversere transaksjonen.
Korrupsjon
Myndighetene i Bangladesh har nå satt i gang etterforskning av Yunus for korrupsjon. Anklagene om korrupsjon er ifølge Dagsavisen knyttet til Grameen Bank, og overføringene av bistandspenger mellom egne selskaper slik Brennpunkt avslørte.
Det blir ifølge avisen spekulert i om angrepene på Yunus og etterforskningen mot Grameen Bank er politisk motivert.
Professor Arild Engelsen Ruud ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo sier til Dagsavisen at korrupsjonsanklagene kan skyldes delvis at myndighetene i landet vil vise handlekraft mot korrupsjon, og delvis et ønske om å beskytte Bangladesh mot ”urimelige” verbale beskrivelser. Dette til tross for at landet selv blir betegnet som notorisk korrupte.
Regjeringen i Bangladesh åpnet for gransking av anklagene etter dokumentaren allerede få dager etter Brennpunkts avsløringer.
Kritikk mot mikrokreditt
Samtidig øker kritikken mot mikrokredittlån. I Brennpunkt-dokumentaren kommer det fram at fredsprisvinner Yunus’ mikrokredittbank tar 30 prosent renter og fører mange fattige kvinner ut i en gjeldsspiral.
Bangladeshs statsminister Sheik Hasina Wased mener mikrofinanssektoren “suger blod ut av de fattige under dekke av fattigdomsarbeid”.
Mikrofinanslån er blitt en egen bankindustri, med renter opp mot 100 prosent, der gjeldstyngede låntakere ofte må ta opp nye lån for å betale tilbake det første lånet.
En uke etter at Brennpunkt publiserte de interne notatene som viste konflikten om bistandsmidler, laget Norad en redegjørelse om den norske støtten til Grameen Bank i Bangladesh på 80- og 90-tallet.
