NRK Meny
Normal

Står åtte måneder i klagekø

Kommunen bruker over åtte måneder på behandle klagesaker om avslag på ny kommunal bolig. Dermed bor Selma (9) og familien hennes fortsatt under tøffe forhold i oppgang 13 i den kommunale bygården øst i Oslo.

Selma 11

Selma og søsknene leker ikke lenger ved dumpehuska i bakgården etter at de ble truet med kniv der.

Foto: Beate Riiser / NRK

Samtidig som klagetiden øker har kriteriene for å få kommunal bolig blitt strengere, slik at de som bor kommunalt totalt sett er dårligere stilt enn tidligere. Mens familien venter og kommunen bruker måneder på å behandle klagesaken, møter Selma og de tre mindre søsknene hennes stadig nye, skremmende opplevelser.

Senest på tirsdag hadde politiet narkorazzia i naboleiligheten, og tidligere i høst brant det i nabooppgangen. Disse hendelsene føyer seg inn i rekken av truende situasjoner for barna i den kommunale blokken øst i Oslo.

En gang ble Selma truet med kniv på lekeplassen i bakgården.

— Jeg og søsteren min lekte på dumpehuska her. Da kom det en mann med en kniv og stod der og snakket til oss: «Jeg skal drepe dere». Jeg forstod det egentlig ikke. Han så sint ut, og så gikk han bare med en gang. Derfor leker ikke jeg og søsteren og lillebroren min og de andre her noe mer, fortalte Selma til NRK i sommer.

Rundt leiegården er det lett å finne rester etter sprøytebruk blant søppel og visne høstblader. En sprøytespiss på brosteinene, en brukt sprøyte under buskene og kassert papiremballasje til sprøytespissene langs kantsteinene på lekeplassen.

Narkohund gjennomsøker leiligheten

Uke før jul brøt politiet seg inn i naboleiligheten til Selma og familien. En narkohund snuste seg gjennom leiligheten mens leieboer og gjester måtte vente ute i oppgangen, med håndjern på.

Foto: Beate Riiser / NRK

Bryter loven

Barnerettsadvokat Maria Cabrera Stråtveit mener Oslo kommune bryter loven ved ikke å sørge for at barna i de kommunale boligene har en forsvarlig levestandard, slik de er forpliktet til etter barnekonvensjonen. Advokaten har hjulpet familien med å klage på kommunens avslag om å få bytte bolig.

— Når jeg snakket med Klagenemnda i september fikk jeg opplyst at de ikke kunne si når saken vil bli behandlet, men at de på daværende tidspunkt arbeidet med saker fra desember. Denne saken er fra januar og de opplyste at den derfor snart ville bli behandlet. Fortsatt er ikke saken behandlet og saksbehandlingstiden nærmer seg snart ett år, forteller Stråtveit.

Hun mener klagenemnda i kommunen bryter loven når de ikke engang har sendt melding om forventet saksbehandlingstid.

— Etter forvaltningsloven skal klagenemnda, som alle andre forvaltningsorgan, gi en foreløpig forvaltningsmelding med forventet saksbehandlingstid. Det har vi ikke mottatt i denne saken. Dermed begås stadig nye lovbrudd. Dessverre får disse begrensede konsekvenser utover de negative følgende det medfører for familien og bo i denne leiligheten. Det er et paradoks at det er tre ukes klagefrist for avslag på søknad om bytte av kommunal bolig, mens det ikke er noen tilsvarende frist for hvor lang tid kommunen kan bruke på å behandle saken, mener Maria Cabrera Stråtveit.

Ingen konsekvenser

Advokaten peker på at det for klagerne betyr at retten til å klage faller bort når de bryter tidsfristen på tre uker, mens uforholdsmessig lang saksbehandlingstid ikke får noen konsekvenser for klagenemnda eller kommunen.

Ifølge barnekonvensjonen har norske myndigheter ansvar for å treffe egnede tiltak for å sikre barns levestandard og ellers ta hensyn til barnet i alle avgjørelser som myndighetene treffer, som gjelder barn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Avslagsbrev oppgang 13

En del av avslagsbrevet familien fikk fra boligkontoret i bydelen sin, da faren til Selma søkte om å få flytte.

Foto: Beate Riiser / NRK

I høst klaget Selmas far på det siste avslaget, men familien venter fortsatt på svar fra klagenemnda i Oslo kommune. De bruker rundt åtte måneder på å behandle klagene de får inn. De fleste klagene gjelder avslag på boligbytter.

Ifølge avslaget innfrir familien kravene til boligbytte, men bydelen viser til at det ikke er nok kommunale boliger til alle som trenger det.

Kun 31 nye familieboliger

Oslo kommune trenger over 450 nye, kommunale familieboliger. Kommunen har fått tak i 31 nye familieboliger i år. I tillegg kommer de familiene som allerede bor under forhold som gjør at de har bedt om ny kommunal bolig. Men ingen har oversikt over hvor mange barn som vokser opp i kommunale boliger under skremmende boforhold.

— Noen ganger er det sprøyter på kjelleren og loftet og oppi postkassene. Det er skummelt å tenke på sprøyter med blod rundt omkring, fortalte Selma til NRK i sommer.

Barna i oppgang 13 er blant de rundt 5000 barna som bor i Oslos kommunale boliger, ifølge en folketelling i 2001. Siden har ingen talt. Ingen vet i dag hvor mange barn som bor kommunalt, men Oslo kommune gjorde en manuell telling etter NRKs henvendelse i sommer, og fant ut at det da bodde 72 barn i de kommunale bygårdene som rammer inn den store bakgården Selma lekte i før.

Barn skal bo trygt

I minst 15 år har barnefamilier gjennom mediene fortalt om naboer som skriker, ruser seg, fester, om sprøytespisser og urinering i de kommunalt eide oppgangene de bor i.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Urinstank og skrot under trappa i oppgang 13

Under trappa, i kjelleren på oppgang 13, er det av og til en kraftig urinstank.

Foto: Beate Riiser / NRK

Tidligere rapporter og politiske løfter slår fast at barn ikke skal bo blant rus og alvorlig syke psykiatriske pasienter.

Men til tross for rapportene og løftene vokser barn opp blant rusede og alvorlig syke psykiatriske pasienter i kommunale boliger, og politikerne innrømmer at det skjer.

I likhet med sin forgjenger Anniken Hauglie (H), viser Oslos byråd for helse og sosiale tjenester, Øystein Eriksen Søreide (H) til flere planer for å skaffe egnede familieboliger.

I likhet med sin forgjenger mener han det ikke er mulig å garantere mot at barn i perioder bor i omgivelser som kan være utfordrende og kan virke skremmende.

I en e-post til NRK skriver han blant annet: «Uansett hvor man bor i byen kan det jo fra tid til annen også være utfordringer i nabolaget, enten man bor i kommunale leieboliger eller i eierleiligheter.»

Ifølge byråden arbeider de med å legge til rette for mindre konsentrasjon av kommunale boliger, og at spesielt barnefamilier skal få tilgang på slike i et egnet bomiljø. Eriksen Søreide viser til at det er satt av 2,44 milliarder kroner for å skaffe minst 600 nye boliger, blant annet mer tilpassede boliger til folk som sliter med rus og psykiatriutfordringer og flere, større og mer egnede boliger for barnefamilier.

Sosialbyråd Eriksen Søreide er enig i at åtte måneder er for lang tid for å behandle slike klager, og at klagenemnden vanligvis informerer om saksbehandlingstiden. Eriksen Søreide sier at velferdsetaten arbeider med å få ned behandlingstiden.

For noen uker siden plasserte kommunen nok en barnefamilie i samme oppgang i den kommunale leiegården.

Selma er ikke 9-åringens virkelige navn. Av hensyn til familien har NRK valgt å gi henne et annet navn i denne sammenhengen.

Det kommer og går folk hele døgnet i oppgang 13

Folk kommer og går hele døgnet. Barna i oppgangen lever med høylytt krangling, slåssing og dører som smeller.

Foto: Beate Riiser / NRK