Tekst: Jorunn Gran
Den svenske regjeringen bestemte i 1990 at bruken av de mest skadelige flammehemmerne skulle avvikles. Internasjonalt har diskusjonen omkring de miljøfarlige egenskapene til flammehemmere pågått siden tidlig på 1990-tallet.
Stor overraskelse
Forsker Åke Bergmann, institutt for miljøkjemi ved Universitetet i Stockholm
– Det er en veldig stor overraskelse at man begynte å bruke bromerte flammehemmere i Mjøsa i 1997, sier forsker Åke Bergmann ved institutt for miljøkjemi ved Universitetet i Stockholm. – Vi fikk reaksjoner i Sverige på midten av 1980-tallet, og den svenske industrien bestemte seg da for å slutte med å bruke disse stoffene. Det var tekstilindustrien som reagerte.
Også i flere andre europeiske land har industrien selv vært med på å ta initiativ til å slutte med de bromerte flammehemmerne.
Stortinget vedtok i 1997 at bromerte flammehemmere skulle føres opp på listen over prioriterte miljøgifter som skulle fases ut. Først fra januar 2002 ble PBDE merkepliktig. EU vedtok å føre opp PBDE på listen i 2000.
Flammehemmer i fisk
I mars 2003 gikk alarmen i mjøsdistriktet. Høye nivåer av flammehemmeren pentabrom difenyleter ble funnet i ørret fra Mjøsa. Den flammehemmeren som ble funnet i fisken, tilhører stoffgruppen PBDE, - polybromerte difenyletere.
Tre stoffer innenfor denne gruppen skal utfases helt innen 2005, og pentabrom difenyleter er én av disse. At norske bedrifter har kunnet bruke de bromerte flammehemmerne PBDE helt fram til i dag, kommer overraskende på svenske forskere.
– Det har lenge vært kjent at dette er miljøgifter, og det er ganske bemerkelsesverdig at man i 1997 satte i gang med å bruke nettopp pentabrom difenyleter, sier Åke Bergmann til Brennpunkt.
Bromerte flammehemmere i Mjøsa - Statens forurensningstilsyn