Brennpunkt-programmet om Veronica Orderud gir Orderud-saken en ny dreining, tre år etter drapene som rystet hele Norge. Veronica er det store mysteriet i Norgeshistoriens mest omtalte drapssak, og hun er blitt fremstilt som den utløsende og sentrale drivkraften bak drapene. Som den første av de dømte, kommer Veronica med sine tanker og synspunkter. Flere vil komme etter, enten i andre programmer eller i bøker og avisintervjuer. Selv om dommen er falt og skyldsspørsmålet avgjort, er ikke siste ordet skrevet om trippeldrapet.
Orderud-saken har vært gjenstand for en enorm pressedekning. I kampen om å få eksklusive intervjuer, har pressen vært villig til å gå meget langt. Journalister og krimreportere i andre redaksjoner har kjempet med nebb og klør for å få Veronica-intervjuet som Brennpunkt har gjort.
I denne forbindelse har Brennpunkt har valgt å gjøre noe som ingen andre redaksjoner hittil har vært villig til å gjøre. Vi offentliggjør hele avtalen som lå til grunn for at vi var i stand til å få gjennomført intervjuene med Veronica. Hovedhensikten er at NRKs seere selv skal vite hvilke premisser som lå til grunn.
Se Avtaledokumentet. her.
Samtidig ønsker vi også å komme kritikere i forkjøpet ved å gi innsyn i våre metoder, og fjerne noe av det mystiske sløret som vi undersøkende journalister gjerne liker å skjule oss bak. I tillegg til å gi innsyn i avtalen, legger NRK Brennpunkt ut på Internett det meste av det siste intervjuet med Veronica Orderud i Skien kretsfengsel – inkludert over tjue minutter som ikke er med i selve programmet. Da kan seerne selv se hvilke spørsmål og svar som er med, og hva vi har valgt å utelate.
Avtalt journalistikk
Orderud-saken går nå inn en ny fase, hvor de dømte og deres advokater vil fortsette sin kamp, først og fremst gjennom media – og delvis gjennom ankesaken for Høyesterett. Det er ingen overraskelse at advokatene ønsker at deres klienter kommer best mulig ut i pressen. Det er deres jobb. Det som er mer problematisk er at mediene har vært villig til å gå langt i å ofre journalistiske prinsipper.
Brennpunkt-redaksjonen blir – i likhet med andre redaksjoner – i økende grad tvunget til å inngå skriftlige avtaler før noen vil la seg intervjue foran kamera. Særlig i fjernsynet blir det stadig mer vanlig å inngå skriftlige avtaler – både med intervjuobjekter og deres advokater. Dette er en uheldig utvikling, som kan føre til at journalister gir fra seg kontrollen med det journalistiske produktet. Mer åpenhet kan forhåpentligvis bidra til at både journalister, advokater og "eksklusive" intervjuobjekter besinner seg.
Tidligere intervjuer i Orderud-saken, blant annet i TV 2, er inngått under forutsetning av at hele programmet skulle godkjennes av advokatene. I andre sammenhenger har journalister gått med på å oversende spørsmål på forhånd – og la intervjuobjekter styre hvilke spørsmål som skal stilles. Slikt blir det dårlig journalistikk av – dette har verken seerne, journalistene eller våre kilder interesse av.
Når Brennpunkt nå velger å spille med mer åpne kort enn det som har vært vanlig i norsk presse, utfordrer vi samtidig våre konkurrenter og kolleger om å vise samme åpenhet om hvor langt de er villig til å gå for å sikre eksklusive intervjuer. Dette har seerne krav på å få vite.