NRK Meny
Normal

Jussprofessor: – Vanskelig å påstå at lagring er klart ulovlig

Lovene som regulerer E-tjenestens lagring av informasjon om nordmenn har store gråsoner. Professor Dag Wiese Schartum mener det er på tide med en ny gjennomgang av loven fra 1998, som ble vedtatt før internettrevolusjonen.

Professor Dag Wiese Schartum sier at lovene som regulerer E-tjenestens lagring av informasjon om nordmenn har store gråsoner, men at informasjon om andre enn de som selv har valgt å være kilder fort kan komme på kanten av det loven tillater.

Tviler på E-tjenestens lagring

Hovedregelen i loven om Etterretningstjenesten slår fast at den militære etterretningen ikke har lov til å overvåke nordmenn i Norge, og da lagre informasjon om folk flest i Norge:

«Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer»

Samtidig er det helt klart at E-tjenesten har lov til å ha arkiver. Tjenesten er faktisk pålagt å arkivere opplysninger i tilknytning til sin virksomhet.

I forbindelse med det er de også gitt tillatelse til å gjøre undersøkelser for å sjekke sine kilders troverdighet og lagre informasjon om sine kilder. Kravet er at informasjonen er "direkte knyttet" til kildens arbeid for E-tjenesten.

– Spørsmålet er hva direkte knyttet til personer som utfører oppdrag for E-tjenesten betyr. Der gir ikke lovens forarbeider noen særlig veiledning for å forstå, sier jussprofessor Dag Wiese Schartum ved Universitetet i Oslo til NRK.

Han er likevel klar på at lagring av informasjon om andre enn kilden selv har helt andre krav, og kan falle utenfor det som er lovlig.

– Jeg vil tro at det skal mye til for at opplysninger om slektninger, venner og andre enn de som har oppdrag for E-tjenesten skal kunne registreres, sier juristen.

Kodelås på dør i Havnelageret

HEMMELIG: Arkivet skal være hemmelig, og lite ved døren inn vitner om hva som ifølge kilder finnes der.

Foto: NRK

Samtidig sier han at det likevel er gråsoner, og at det finnes en generell bestemmelse som kan åpne for slik registrering av hensyn til E-tjenestens oppgaver. Juristen sier det er få føringer for hvordan et slikt unntak kan brukes og derfor vanskelig å vurdere.

– Arkivet inneholder sensitive opplysninger om familie og fremtidige kilder

Onsdag kunne NRK og Dagbladet fortelle at kilder med kjennskap til et arkiv drevet av Etterretningstjenesten hevdet at arkivet hadde mapper på 400 nordmenn.

Ifølge kildene som frilansjournalist Kjetil Stormark har snakket med skal arkivet inneholde opplysninger om mer enn bare kildene selv.

I flere av mappene skal det ligge personlige opplysninger om familien og barna til de registrerte personene – blant annet helseinformasjon og etnisitet, hevder kildene han har snakket med.

Arkivet skal også inneholde opplysninger om personer som ennå ikke har et kildeforhold til E-tjenesten, men som tjenesten ser på som mulige fremtidige kilder.

Les: SV: – Nå må E-tjenesten la de 400 få se mappen sin
Les: E-sjefen: – Vi har ikke funnet noe ulovlig ennå

Gråsoner i lovverket

Jussprofessoren som blant annet har jobbet mye med personvern og hvilke opplysninger om deg og meg som kan lagres i ulike registre har sett på loven om etterretningstjenesten de siste dagene etter alle medieoppslagene. Han mener at både loven og forarbeidene er lite detaljerte og gir få føringer.

– Når det gjelder lagring er bestemmelsene veldig skjønnsmessige. Det er derfor vanskelig å påstå at lagring noen gang er klart ulovlig – det kan alltid diskutere, sier Schartum.

Knyttet til den konkrete saken om «Fagarkivet» ønsker ikke jussprofessoren å gå i detalj, men sier at det er forhold i saken som gjør det naturlig at den er under gransking.

– Det er diskutabelt om det er opplysninger som direkte gjelder personer som arbeider for tjenesten. Derfor er det et spørsmål som EOS-utvalget må granske og drøfte nøye, sier han.

– En hel internettrevolusjon siden loven kom

Flere politikere har tatt til orde for gjennomganger av både lover, regler, metoder og kontrollregimet rundt den militære etterretningstjenesten. Loven som regulerer Etterretningstjenesten ble vedtatt i 1998, og instruksen som gir adgang til å sjekke kildenes troverdighet ble lagt til i 2001.

– Siden 1998 har vi hatt hele internettrevolusjonen, og situasjonen tjenesten arbeider i er nå helt annerledes, sier Dag Wiese Schartum til NRK.

Jussprofessoren støtter derfor en gjennomgang av lovverket som ble vedtatt på slutten av 90-tallet.

– Det kan det være behov for gjennomgang av denne loven fra 1998. Da kan man vurdere om reglene for informasjonsinnhenting og lagring er tilstrekkelig klare, og om man bør gjøre reglene mer konkrete og fullstendige, sier Schartum.

Les: Slo også til mot E-tjenestens hovedkvarter