IOCs 12 største skandaler

IOCs advarsel til langrennsjentenes svarte sørgebånd har satt sinnene i kok her hjemme. Men komitéens gamle menn har skapt langt større skandaler enn dette i årenes løp.

IOC i hardt vær

Den internasjonale olympiske komité har vært i hardt vær mer enn én gang.

Foto: Scanpix/VG-faksimiler
Bo Brekke
Journalist
Solveig Husøy
Journalist

Den internasjonale olympiske komité IOC har blitt kalt «Ringenes herrer» på grunn av de olympiske ringer, men også fordi de nesten bare er menn.

VG-kommentator Truls Dæhli har kalt dem «gamle eiesyke menn», men det var før det ble ryddet opp. Før Juan Antonio Samaranch gikk av etter 21 år, og før 10 av IOC-medlemmene ble kastet ut for å ha mottatt bestikkelser.

Om IOC virkelig er forandret, er et annet spørsmål. IOC er fortsatt en privat klubb som forvalter store verdier etter eget forgodtbefinnende og med stor makt over idretten. Det har ført til små og store skandaler. Vi har sett på tolv av dem:

1. Korrupsjonsskandalen Salt Lake

Gull i kulekjøring i vinter-OL i Salt Lake City 2002

Mange gode minner fra Vinter-OL i Salt Lake City 2002, som Kari Traas gull i kulekjøring. Men i forkant av OL var Salt Lake en gigantskandale av korrupsjon.

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

I desember 1998 anklaget Marc Hodler, IOC-medlem fra Sveits, flere av sine kolleger i IOC for å ha mottatt bestikkelser for å stemme for Salt Lake City som OL-arrangør for vinterlekene i 2002.

Resultatet av etterforskningene var at 10 IOC-medlemmer ble kastet ut av komitéen. Ytterligere 10 ble suspendert eller fikk andre straffer.

De hadde fått økonomiske pengegaver. De hadde fått medisinsk behandling både for seg selv og familiemedlemmer. De hadde forlangt og fått utdanning og jobb til familiemedlemmer og rene pengeutbetalinger.

Ettter hvert kom det fram at også en av IOCs visepresidenter, Kim Un Yong fra Sør-Korea (Se «Koreagate»), hadde mottatt bestikkelser. Kanadiske Dick Pound ledet IOCs egen etterforskning. I sin egen bok om livet på innsiden av IOC, skriver han at han informerte Samaranch om det de hadde funnet ut om visepresidenten. Da skal Samaranch ha bedt Pound gjøre alt han kunne for å redde Kim unna skandale.

2. Adidas trakk i trådene

På 1960-tallet fantes det nesten ikke penger i IOC. IOC var bannerførere for amatøridrettens fortreffelighet, de gamle olympiske idealer sto i høysetet. Men tidene forandret seg.

VM-ballen 2002 Fevernova

Adidas drev merkevarebygging knyttet til de store idrettsarrangementene. Alle fotballVM-ballene i moderne tid har vært Adidas-baller. Som denne fra 2002.

Foto: (AP Photo/Itsuo Inouye) / Scanpix

Langsiktige sponsoravtaler med store merkevareprodusenter som Coca-Cola og Adidas med flere, pluss fjernsynsrettigheter gjorde IOC til en økonomisk mektig organisasjon.

I 1987 var alle de sentrale idrettspampene samlet i Sveits. Anledningen var en minnegudstjeneste i Notre Dame-kirken i Lausanne. Horst Dassler var død, bare 51 år gammel. Dassler var sjef for Adidas, som den gangen hadde en omsetning på 2,2 milliarder dollar.

Under OL i Los Angeles 1984 skrøt Dassler av at 80 prosent av utøverne i friidrett, svømming, fotball, basketball og boksing brukte Adidas-produkter. Dassler hadde hjulpet Samaranch og lederne for de store internasjonale idrettsforbundene som fotball og friidrett til å gjøre avtaler som ga dem økonomiske muskler, samtidig som hans Adidas tjente på det.

Dasslers nære medarbeider Patrick Nally sier i boka «Ringenes herrer» at Adidas-sjefen «trakk i alle tråder for å skape omfattende forandringer, og toppen av kransekaka var å styre de olympiske leker i moderne tid».

Den som holdt talen i minnegudstjenesten var selvfølgelig Juan Antonio Samaranch – mannen som skulle føre videre det Dassler hadde bygget opp.

3. Da ISL kollapset

ISL står for International Sports and Leisure og var et selskap som ble opprettet av Dassler i 1982. I 2001 gikk det konkurs fordi de etter Dasslers død hadde bydd altfor høyt på TV-rettigheter. ISLs forretningside var å kjøpe TV-rettighetene til store spotrsarrangementer som OL, fotball-VM og friidretts-VM, for så å selge rettighetene videre til ulike TV-konsern med fortjeneste.

Da ISL gikk konkurs, kom det fram at ISL fra 1989 til 2001 hadde betalt 185 millioner sveitsiske franc i såkalt «personlig kommisjon» til en rekke sentrale folk i sportsorganisasjonene.

I BBC-programmet Panorama ble den mangeårige lederen for det internasjonale fotballforbundet FIFA, Joao Havelange, anklaget for å ha mottatt betydelige summer i bestikkelser. Det førte til at Havelange måtte trekke seg som ærespresident i FIFA i 2011. Nåværende FIFA-sjef Sepp Blatter slapp unna selv om åtte av hans 23 medlemmer i FIFAs hovedstyre ble rammet av skandalen.

4. Aldersskandalen

På IOC-kongressen i 1995 ble et forslag om å heve aldersgrensen i IOC fra 75 til 80 år først avvist. Men så, på kongressens siste dag, kom saken opp på nytt etter at det var laget en underskriftsliste.

Det handlet om å sikre IOCs sterke mann Samaranch fem år til som leder.

Det var mektige menn bak underskriftslisten. Mario Vazquez Rana (leder for alle de nasjonale olympiske komiteene), Joao Havelange (Det internasjonale fotballforbundet) og Primo Nebiolo (Det internasjonale friidrettsforbundet) var de tre mektigste.

Juan Antonio Samaranch

Juan Antonio Samaranch ble IOC-president da han var 60 og satt i 21 år. Hans makt var uovertruffen.

Foto: Gjellesvik, Inge / SCANPIX

Da det skulle stemmes på nytt, var det bare ti som våget å løfte hånden i været for å si nei til 80-års grense. Slik ble Samaranch sittende til 2001. Havelange var forøvrig 79 år den gangen og Nebiolo 72.

5. Franco-ministeren Samaranch

Juan Antonio Samaranch ble IOC-president i 1980, vel tre år etter at fascismen ble avskaffet i Spania etter general Francos død. Men Samaranch hadde sittet i IOC siden 1965 og hadde vært idrettsminister under general Franco.

Diskusjonen rundt hans fortid var voldsom etter utgivelsen av den IOC-kritiske boka «Ringenes herrer» i 1992. Der ble det blant annet dokumentert at Samaranch brukte den tradisjonelle fascistiske hilsenen «Jeg hilser Dem med hevet arm» under diktaturet.

«Hva jeg gjorde i Spania, må dømmes av spanjoler», har Samaranch sagt i et intervju med VG. I flere intervjuer etter skandalen har han tatt avstand fra både fascisme og nazisme, men det er ikke til å komme fra at hans politiske karriere i Spania var over med Franco-tiden.

I IOC fikk han imidlertid 20 år som de olympiske lekers absolutt sterkeste mann.

6. Ville avlyse Lillehammer-OL

VG-faksimile fra 1994

Faksimile fra VG februar 1994.

Foto: VG

Kong Harald reddet OL med en overdådig middag på Maihaugen, få dager før åpningsseremonien i 1994. Det mener i hvert fall Gerhard Heiberg i boka «Idrettskongen», som kom ut i 2012.

IOC-medlemmene følte seg lite velkomne i Norge, blant annet etter medieoppslag som sammenlignet populariteten til den norske OL-sjefen Heiberg og IOC-sjef Samaranch. Selveste Vegard Ulvang var ute i media og mente at Samaranch var en dårlig representant for idretten på grunn av sin Franco-fortid.

Stemningen var ekstremt dårlig. Heiberg minnes at han fikk noen skyllebøtter som overgikk all kjeft han har fått i hele sitt liv, og mener det faktisk var en fare for at lekene kunne bli avlyst. Ifølge ham ble det avholdt ekstraordinært styremøte i IOC, hvor det eneste punktet på agendaen var om de skulle avlyse hele OL og reise hjem.

Da inviterte Kongen på middag, og gjorde sitt beste for å snu stemningen. Et par uker senere proklamerte som kjent Samaranch at dette hadde vært «the best games ever».

7. «Koreagate»

Taekwondo Beijing OL

Taekwondos vei til å bli OL-sport handler mye om Samaranch og hans allianser.

Foto: REUTERS/Issei Kato (CHINA - Tags: SPORT OLYMPICS TAEKWONDO) / Scanpix

For militærregimet i Sør-Korea var OL i Seoul 1988 første del av en totrinnsrakett som skulle bryte deres internasjonale isolasjon. Andre trinn var å gjøre regimets egen versjon av Taekwondo til olympisk idrett. IOC-leder Samaranch var deres allierte i prosjektet.

Arbeidet startet på 1970-tallet. Men da skaperen av Taekwondo på 50-tallet, Choi Hong Hi, flyktet til Canada fordi han nektet å samarbeide, startet regimet sitt eget Taekwondoforbund. Kim Un Yong, også kalt «Mickey» Kim, ble dette forbundets frontmann. Han tok med seg flere av sine gamle kolleger i Sør-Koreas etterretningstjeneste KCIA for å bygge sitt konkurerende internasjonale Taekwondoforbund.

To år før OL i Seoul ble «Mickey» Kim Sør-Koreas mann i IOC. Slik åpnet veien seg for at Taekwondo ble demonstrasjonsidrett under lekene 1988. Og det var selvsagt ikke den opprinnelige formen for Taekwondo som fortsatt var størst i verden, som ble demonstrert.

To ting hindret godkjenning av Sør-Koreas Taekwondo-versjon fra å bli olympisk idrett: Splittelsen i 2 forbund og dernest at Karate var en mye større idrett på verdensbasis enn Taekwondo. Men «Mickey» Kim Un Yong var nå inne i varmen. I OL i 2000 (Sydney) var Taekwondo på programmet og Kim Un Yong ble visepresident i IOC.

8. Narkobaron for Sotsji

Russlands president Putin avla IOC-kongressen i Guatemala en visitt i 2007 da de skulle bestemme Vinter-OL 2014. Men det var også andre som jobbet for at Sotsji skulle bli valgt.

Russia Sochi One Year Countdown Vladimir Putin, Jaques Rogge

Russlands president Putin og IOC-president Jacques Rogge gleder seg over valget av Sotsji som OL-by.

Foto: Alexei Druzhinin / Ap

Den usbekiske narkobaronen Gafur Rakhimov «overtalte» ifølge flere medier en rekke asiatiske IOC-medlemmr til å stemme for at Sotsji skulle få lekene. Den russiske journalisten Sergei Kanev fortalte svensk fjernsyn for en tid tilbake at det i Rakhimovs innerste krets ble snakket om sekker med penger som skiftet eier i forkant av avstemningen.

Rakhimov er visepresident i det olympiske råd i Asia, og har selv innrømmet at han vant en rekke stemmer for Putins OL-fest. Men han benekter at han har betalt bestikkelser for å få det til.

I følge amerikanske myndigheter er Rakhimov en av verdens største narkohandlere. Han er etterlyst i flere land, blant annet hjemlandet Usbekistan, og oppholder seg nå i Dubai for ikke å bli arrestert.

9. Protesterte mot Youtube

I 2008 krevde IOC at Youtube skulle fjerne en tibetansk protestvideo mot Kina, som var postet i forbindelse med sommer-OL i Beijing.

Videoen het «Beijing Olympics Opening Ceremony» og viste en demonstrasjon mot Kinas handlinger i Tibet. De olympiske ringer ble vist et par ganger i løpet av videoen, og IOC brukte copyright-rettighetene til logoen som begrunnelse for at videoen skulle fjernes.

Kravet ble imidlertid ikke oppfattet som et copyright-problem, men snarere som et forsøk på å hindre politiske ytringer mot Kina i forbindelse med OL. Saken endte med at IOC trakk tilbake kravet.

10. Dopingskandalen

Etter at politi og tollvesen hadde avdekket systematisk doping i Tour de France sommeren 1998, var IOC-president Juan Antonio Samaranchs første respons at listen med forbudte dopingmidler burde kuttes betydelig. Det ble oppfattet som et særdeles upassende forslag fra en organisasjon som påberopte seg rollen som ledende i antidopingarbeidet.

I begynnelsen av februar 1999 ble det arrangert en Verdenskonferanse om doping i Lausanne. Resultatet ble opprettelsen av et verdensomspennende antidopingbyrå – WADA.

Dette var stikk i strid med IOCs intensjon, som hadde lagt opp til at byrået skulle ledes av Samaranch og være under total kontroll av IOC. I dag kommer halvparten av finansieringen av WADA fra medlemslandene. Om dette gir antidopingbyrået tilstrekkelig distanse til idretten er et annet spørsmål.

11. Boksekampene var fikset

Etter Berlinmurens fall fikk man tilgang på mange interessante opplysninger i arkivene til etterretningstjenesten i det tidligere DDR. En rapport handlet om OL i Seoul 1988.

Boksefans vil kanskje huske at dommerne flere ganger dømte seier til boksere som så ut til å ha tapt mot amerikanske boksere. I Stasirapporten fra mars 1989 framkommer det en liste over bestikkelser betalt for å stjele gullmedaljene fra amrikanske boksere. Rapporten var skrevet av Karl-Heinz Wehr som i mange år var generalsekretær i det internasjonale amatørbokseforbundet.

I rapporten står det at det var en koreansk millionær som bestakk representanter i bokseforbundet slik at kampene ble rigget i koreanernes favør. Mellom 10 og 20 kamper ble rigget, inkludert finalen der Roy Jones Jr som senere ble verdensmester mer eller mindre knuste sin koreanske motstander, men likevel ble fradømt seieren.

12. Sørgebånd-protesten i Sotsji

Sørgende norske langrennsjenter gikk med sorte bånd på overarmen under første øvelse. For det fikk de en advarsel fra IOC, som ikke ønsker at OL skal bli en arena for sorg eller andre ytringer.

«Det var verdt det», var Marit Bjørgens reaksjon. Og det var ingen tvil om hvor folkets sympati lå.

Nå skal IOC se på regelverket på nytt.