Les om saken:
I dag fikk Grete Salomonsen Hynnekleiv endelig brev i posten.
Men svaret vekker ingen positive reaksjoner hos den tidligere misjonseleven.
Les mer om denne saken:
Eraker har i dag vært i kontakt med Salomonsen Hynnekleiv, som tar svaret fra organisasjonene tungt.
Satte igang undersøkelse
Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) satte i vår i gang en granskning av oppvekstvilkårene til elever som har gått på organisasjonenes skoler i utlandet.
Over 2.500 tidligere elever fikk tilsendt spørreundersøkelsen som omhandlet deres oppvekst i utlandet.
Bakgrunnen for kartleggingen var at mange misjonærbarn sliter med traumer fra tiden på internatskole i utlandet der flere har opplevd omsorgssvikt og overgrep.
Vakte sinne
Undersøkelsen vakte imidlertid sinne hos mange tidligere misjonsbarn, som mente det ville bidra til å åpne mange sår.
Les mer:
Filmskaper Grete Salomonsen Hynnekleiv fra Kristiansand var en av dem.
I et brev til NMS ba hun organisasjonen i stedet om å tilby en vederlagsordning slik flere norske kommuner har gjort for tidligere barnehjemsbarn. Hun ville slippe å måtte brette ut livet sitt og rippe opp i vanskelige forhold fra sin barndom for å få oppreisning fra misjonen.
Salomonsen Hynnekleiv understrekte at ingen vederlag kan utmåle erstatning for gjentatte seksuelle overgrep, men at en kompensasjon ville kunne fungere som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for det hun har blitt påført.
Symbolsk sum
Generalsekretær i Det norske Misjonsselskap, Kjetil Aano viste i mars til at organisasjonen tidligere hadde tilbudt en oppreisning på 25.000 kroner for to år siden og at Grete Salomonsen Hynnekleiv ikke ønsket å ta i mot dette, enda det var innenfor vanlige rammer for oppreisning.
– Tilbudet som NMS gav tidligere elever ved skolen i Japan kom sommeren 2007 skulle være en symbolsk sum, hva skulle denne summen symbolisere?
— Det skulle være et utrykk for at vi tok ansvar for det systemet som vi i samarbeid med foreldrene hadde, som vi nå erkjenner at ikke var godt nok, og som faktisk førte til handlinger som ingen av oss forutsatte at skulle skje. Det lå ikke i systemet. Og det var et forsøk på å gi et håndslag og si at vi ønsker å ta dem på alvor, uttalte Aano den gang.
Tar ikke juridisk ansvar
Brevert hun sendte til NMS, NLM og Frikirken ble skrevet i mars i år. Det Salomonsen Hynnekleiv nå ikke forstår er at de ikke bare kunne ha sendt dette svaret med en gang, dersom dette var alt de hadde å komme med.
– I grove trekk går brevet ut på at de er lei seg for at hun ble utsatt for det hun ble utsatt for. De er lei seg for smerten hun har måttet gå gjennom, og de tar på seg det moralske ansvaret for det hun opplevde på internatet, forteller Eraker.
Organisasjonene påtar seg imidlertid ikke noe juridisk ansvar for det som skjedde.
– Grete har følt at hun har banket på denne døra så mange ganger uten å ha blitt hørt. Ingenting har skjedd, og hun har følt at den eneste måten hun kunne komme seg videre på er å få en erstatning for de opplevelsene hun er pådratt, sier Eraker.
Det lyktes NRK ikke i å komme kontakt med Salomonsen Hyllekleiv selv på dette tidspunktet.
– Mange har behov for annet enn ord
Om halvannen ukes tid skal interessegruppen møte NMS, NLM, Frikirken, Orientmisjonen, Pinsevennenes Ytremisjon og Sjømannsmisjonen for å høre om det er grobunn for å fortsette arbeidet mot erstatning i forhold til misjonsbarna.
– De er flinke til å si at vi er lei oss, men det er mange her som har behov for noe annet enn ord, og det er det vi skal møtes om, forteller Eraker.
Han forteller imidlertid at gruppen blir i tvil når ikke engang seksuelle overgrep blir møtt på en annen måte enn ord.
– De stenger døra med en gang det blir klart at det koster dem noe. Derfor lurer vi selvsagt på hva som kan komme ut av dette møtet.
- Se dokumentaren
