NRK Meny
Normal

– Kjære Gud, hvis du skal hjelpe meg må du gjøre det nå

BRENNPUNKT: Den 56 år gamle vestlendingen overlevde gisselaksjonen i In Aménas med minst mulig margin. En kule på vei mot ryggen hans traff laptopen han bar i ryggsekken og endret retning.

16. januar i år startet det verste terrorangrepet mot norske interesser i utlandet noen gang. 13 norske statoilansatte ble tatt som gisler. Fem av dem ble drept. Hva skjedde i de dramatiske døgnene inne på gassanlegget og i ørkenen, og hvordan jobbet Statoil og regjeringen med å redde gislene?

Litt før klokken seks om morgenen den dagen angrepet skjedde, var nordmannen på vei fra frokostsalen til kontoret i gassanlegget i den algeriske ørkenen.

– Da hørte jeg alarmen gå, og skudd bli avfyrt. Alarmsignalet betydde at vi skulle slå av lyset og holde en lav profil, sier han.

Angrepet kom overraskende.

– Vi følte oss trygge – nesten overbeskyttet. Vi hadde trent på kidnappingsforsøk, men ikke på denne typen angrep, sier han.

Nordmannen snudde og løp mot kantinebygget. Men det var for sent. Han ble truffet av et skudd i hoften. En annen kule slo inn i ryggsekken hans.

– Der må datamaskinen i sekken ha tatt av for det meste. Kulen gikk gjennom skulderen, forteller 56-åringen.

Kantinebygget

Kantinebygningen i In Aménas, der den 56 år gamle vestlendingen oppholdt seg under terroraksjonen.

Foto: Privat

Nordmannen var nå kastet i bakken av skuddene, men greide å åle seg inn i kantinebygget. Der ble han møtt av tre britiske kolleger som tok av ham buksene ved skuddsåret i hoften, og ga ham servietter som han kunne presse mot blødningen.

Gjemt i matbod

– Jeg kunne ikke gå. Lokale folk dro meg inn i en bod, låste døren og barrikaderte den med et stort skap. Strømmen gikk, men jeg fikk ringt til Statoils representant i området og varslet om at jeg var skutt og trengte legehjelp.

Kort etter trengte terroristene seg inn, og tok 56-åringen til fange.

En av terroristene forbandt skuddsåret hans, en annen gav ham et eple å spise. Han beholdt telefonen, og da kona ringte klarte han å hviske at han var tatt til fange, uten at terroristene oppdaget det.

Tenkte positivt

56-åringene ble liggende på det kalde betonggulvet hele dagen og den påfølgende natten.

– Jeg var redd for å få liggesår, og forsøkte å bevege på meg. Jeg oppdaget at jeg kunne bevege tærne på venstre fot, og husker at jeg ble glad for det. Jeg prøvde å tenke positivt, sier han.

Den neste dagen går sikkerhetsstyrkene til angrep på terroristene. På betonggulvet hører nordmannen intens skyting og klapring fra helikoptrene. Bygningen han lå i ble kraftig beskutt.

Etter hvert kom flere terrorister inn for å flytte på ham. De la ham på en duk og slepte ham ut av kantinebygget og inn i en terrengbil.

– Jeg hørte skudd, og bilrutene ble knust. Andre biler i nærheten kjørte, men vi ble stående. For første gang under angrepet ba jeg til Gud, og sa at hvis det var meningen at han skulle hjelpe måtte det skje nå, forteller nordmannen.

Reddet

Han forberedte seg på å få se venner og kolleger som var skutt, og klatret ut av bilen. Så kom han seg de 15 meterne over plassen og inn i et tavlerom i en bygning.

– Jeg ble hengende over et skap der inne, og kjente at jeg holdt på å besvime. Jeg kaldsvettet, og tenkte at jeg ikke ville overleve natten om jeg ikke fant et varmere sted, sier han.

56-åringen krøp derfor tilbake – over plassen og inn i kantinebygget. Han gjemte seg i boden nok en gang.

– Sent på kvelden hørte jeg bråk ute i kantina. Døren gikk opp og jeg så geværmunninger og lommelykter. Da tenkte jeg at nå er det på'n igjen. Men nå var det andre folk som kom. Jeg var reddet, sier han.

56-åringen ble kjørt til sykehuset i In Aménas, der han fikk legehandling for skuddsårene. Kort tid etter ble han fløyet til Haukeland sykehus i Bergen.

  • Se Brennpunkt-dokumentaren øverst i saken.