Afghanistan - imperienes gravplass

Da Bondevik-regjeringen beordret norske soldater til Afghanistan i 2002, fikk de et oppdrag som ingen av verdens mektigste imperier eller hærførere har klart å løse.

Listen over dem som har feilet i Afghanistan er like lang som listen over dem som har lykkes er kort. Det fjellrike og intenst selvstendige landet har aldri latt seg kontrollere.

Det har ikke manglet på kompetente forsøk. Djenghis Khan, Alexander den store, perserne, det britiske imperium, Sovjetunionen og nå USA og NATO. De tre siste sto på toppen av sin militære og teknologiske makt, og var blant verdens ubestridte ledere da de prøvde. Men de måtte gi seg til slutt.

Et av de mest kjente afghanske ordtakene forteller denne historien med bare syv ord: «Vannet flyter forbi, men steinene blir liggende».

Når det gjelder USAs framtid i Afghanistan vil den bli ild og helvete og totalt nederlag - slik det ble for deres forgjengere Sovjetunionen, og før dem Storbritannia.

Mullah Omar, leder av Taliban

Norge på plass

I november 2001, bare to måneder etter at Al Qaidas terrorceller hadde rammet World Trade Center og Pentagon med kaprede passasjerfly, var norske stabsoffiserer på plass i hovedkvarteret til USAs sentralkommando. Der ble angrepet på Afghanistan planlagt og gjennomført.

USA hadde flere handlingsalternativer etter det brutale terrorangrepet, men valgte å blåse i krigstrompetene.

USA påberopte seg artikkel 5 i NATOs grunnlov – den som sier at et angrep på ett land er et angrep på alle. I Norge har vi bygget vår sikkerhet på den paragrafen. Vi er avhengige av at NATO kommer til unnsetning om vi blir angrepet. Derfor var det liten tvil om at Norge måtte trå til når et annet NATO-land brukte paragrafen.

Norske mineryddere var de første som kom på plass i Afghanistan. De var der tidlig nok til å rydde landminer vekk fra flyplassene som skulle ta imot andre NATO-styrker. Så fulgte et norsk transportfly, og norske spesialstyrker. I 2003 sendte Norge seks F-16 jagerbombefly.

Mineryddere 1

Daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold besøker de norske minerydderne som skal sendes til Afghanistan i 2001. Sjefen, major Trygve Enger, fikk en hellekniv med det norske statsvåpenet i gave.

Foto: Aas, Erlend / NTB Scanpix

Spesialstyrkene og jagerflyene deltok i offensive operasjoner – noe det norske forsvaret ikke hadde særlig erfaring med tidlig på 2000-tallet.

Tilbaketog

Infanteristyrker fra Telemark bataljon, feltsykehus, ambulansehelikoptre, stabsoffiserer og etterretningsfolk er andre norske bidrag i Afghanistan. På det meste var det nesten 600 norske soldater i Afghanistan samtidig.

10 norske soldater har blitt drept så langt.

SE NRKs NYE DOKUMENTARSERIE OM NORGE OG AFGHANISTAN

12 år senere har over 10000 nordmenn tjenestegjort i Afghanistan. Nå trekkes de vestlige soldatene ut, og overlater ansvaret til den afghanske regjeringen og deres sikkerhetsstyrker. Sikkerhetssituasjonen - både i Afghanistan generelt og i de områdene Norge har hatt ansvar for - er vanskeligere enn noensinne.

Tilbaketrekkingen fra Afghanistan er i full gang. Det er bare transportmidlene som skiller seg fra tidligere tilbaketog. Mange av historiens sterkeste militærmakter har gått den samme veien.

Britiske nederlag

På midten av 1800-tallet hersket Storbritannia over det største imperiet verden har sett. Britene styrte en fjerdedel av jordas landområder. Land som India, Canada, Australia og Sør-Afrika var deler av det britiske imperiet.

Britene bekymret seg for russerne som stadig utvidet sitt landområde nordfra - mot India. Da russerne gjorde kur til Afghanistan tok britene affære. I 1839 gikk britiske styrker inn i Afghanistan.

Brydon 1

Dette berømte maleriet av Elisabeth Butler viser en av de få overlevende etter britenes tilbaketog fra Afghanistan i 1842 - krigskirurgen James Brydon - da han når den britiske utposten i Jalalabad.

Foto: Elisabeth Butler

Britene okkuperte flere byer - inkludert Kabul - men den afghanske motstanden økte. En sterk motstandsbevegelse vokste frem, og britiske offiserer ble drept i Kabuls gater. I 1842 besluttet britene å trekke seg ut.

Under tilbaketoget ble de britiske styrkene stadig angrepet av afghanske styrker, og av 16500 mann var det bare en håndfull som overlevde.

Britene angriper igjen

Drøye 30 år senere - i 1878 - invaderte Storbritannia Afghanistan på nytt. Igjen var det frykt for at russerne skulle få inflytelse i landet som utløste angrepet. Denne gangen besto invasjonsstyrken av 40000 mann.

afghankrig 1

Et av historiens tidligste krigsfotografier ble tatt av briten John Burke under den andre afghansk-britiske krigen i 1878. Britiske sikh-soldater vokter tre afghanske krigsfanger, midt på bildet. Fangene var heldige - denne krigen var brutal og det var uvanlig at det ble tatt fanger.

Foto: John Burke

Britene okkuperte store deler av landet, men den afghanske motstanden var igjen knallhard. Britene ble påført flere nederlag. Krigen endte i en fredstraktat der britene trakk seg ut av Afghanistan mot at afghanerne lot britene styre deres utenrikspolitikk.

Det afghanske stammefolket hadde ikke gjort oss noe. I jakten på å nå våre politiske mål, valgte vi å bygge militærbaser i Afghanistan. De gjorde motstand. Ville ikke du gjort det samme?

William Gladstone, britisk statsminister på 1800-tallet om krigen i Afghanistan i 1878.

Under denne krigen hadde britene med seg krigsfotografen John Burke. Den andre afghansk-britiske krigen ble dermed en av historiens første kriger som ble fotografert.

I 1919 brøt det igjen ut krig mellom Storbritannia og Afghanistan. Denne gangen var det afghanske styrker som angrep britisk India.

Britene satte inn moderne kampmidler som bombefly og panserbiler, og slo angrepet tilbake. De afghanske angriperne mistet 1000 mann, mens de britiske styrkene mistet 1700. Igjen hadde Afghanistan vist seg som en farlig motstander.

Blodig sovjetisk krig

When you're wounded and left on Afghanistan's plains, and the women come out to cut up what remains, jest roll to your rifle and blow out your brains and go to your gawd like a soldier.

Rudyard Kipling, britisk dikter om krigen i Afghanistan i 1880.

30 år senere var det britiske imperiet i oppløsning - og hovedrivalene på verdensscenen var Sovjetunionen og USA. Det fattige fjellandet skulle igjen få skjebnen sin bestemt av geopolitikk.

På julaften i 1979 gikk sovjetiske styrker inn i Afghanistan. Bakgrunnen for innmarsjen var komplisert - det var stridigheter innad i Afghanistans styrende kommunistparti, og en begynnende borgerkrig mellom regjeringsstyrker og mujahedin-krigere.

For Sovjetunionen skulle det bli en ni år lang og blodig krig, som ble en av de avgjørende faktorene bak at økonomien i landet brøt sammen.

USA, andre vestlige land og Saudi-Arabia støttet den afghanske motstandsbevegelsen med milliardbeløp og avanserte våpen. De ønsket ikke at Sovjets inflytelse skulle komme for nær de viktige oljekildene i Midt-Østen. Etterhvert så USA også at Afghanistan-krisen var et viktig våpen for å ødelegge Sovjetunionen.

Sovjet 1

Sovjetiske styrker trekker seg ut av Afghanistan i 1988.

Foto: Vitaly Armand / AFP

Da den siste sovjetiske soldaten trakk seg ut i 1989 hadde landet mistet 15000 soldater i krigen. Nok et imperium hadde brent seg stygt i Afghanistan.

Etter den sovjetiske retretten fortsatte en brutal borgerkrig i landet, som i praksis varte frem til den vestlige militæraksjon i 2001.

Det har nå vært 35 år med sammenhengende krig i Afghanistan. Lite tyder på at det er slutt selv om vi trekker oss ut.