På et rom i Bergensgata hybelhus i Oslo sitter Karin Anita Karlsen og prøver å la være å bruke narkotika. Hun har vært rusmisbruker i 20 år og har gått på metadon det siste året. Det er ikke lett å gi opp rusen. Lettere blir det ikke når naboene i hybelhuset stadig banker på og lurer på om hun vil kjøpe stoff – eller om hun har noe å selge.
– Det er ikke noe for metadonbrukere å bo her, sier Karin Anita. – Tilgangen til stoff er altfor stor. En eller annen har et elller annet inne på rommet uansett.
– Ikke godt nok tilbud
I Bergensgata hybelhus er det 45 hybler. I januar gikk 30 av beboerne på metadon, resten var aktive rusmisbrukere. De fleste metadonbrukerne som bor her, ruser seg også på andre stoffer ved siden av. Huset drives av Kirkens Bymisjon for Oslo kommune.
– Vi har ikke fått til å gi et godt nok tilbud, innrømmer Kjell Erik Øye i Kirkens Bymisjonen i et intervju med Brennpunkt. - Dette er en brukergruppe som krever mer ressurser enn vi har, og kanskje en annen type tilbud enn det vi kan gi.
Tre uker etter intervjuet bestemmer Kirkens Bymisjon seg for å legge ned Bergensgata hybelhus. Begrunnelsen er at tilbudet ikke er godt nok. Før høsten skal alle beboerne være flyttet til andre boliger.
Men Bergensgata er ikke det eneste stedet der metadonklienter bor vegg i vegg med folk i aktiv rus. Brennpunkt har kartlagt alle rusomsorgsboligene Oslo kommune bruker. 15 av dem har eller har hatt metadonklienter boende i samme hus som aktive rusmisbrukere. I Oslo finnes det bare ett botilbud som er skreddersydd for metadonbrukere, der det ikke tillates bruk av andre rusmidler. Her er det plass til 20 av Oslos 600 metadonklienter.
Olof Blix
Ifølge Olof Blix, som ledet Norges første metadonprosjekt, er en bolig utenom rusmiljøet viktig for at metadonklientene skal klare seg. - Du må ha en bolig som er all right, du kan ikke bo på et hybelhus der alle de andre ruser seg hvis du skal klare rehabilitering, sier han.
”Egnet bolig”
Heroinmisbrukere som søker om metadon, må oppgi hvor de bor. Om boligen er et egnet sted for metadonbrukere, er en av de tingene konsulentene ved metadonsenteret vurderer når de avgjør søknaden. Men ved MARIO, Metadonsenteret i Oslo, sier de at de ikke har noen faste retningslinjer for hvilke boliger som kan godkjennes, - det avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Senterleder Ian Dahl avviser at MARIO har lempet på kravene ettersom tallet på metadonklienter har økt, men sier likevel: - Vi har nok justert våre oppfatninger underveis. Nøden er jo stor der ute.
Oslo kommunes offisielle politikk er nå at ingen av rusomsorgsboligene de har avtale med, kan nekte å ta imot metadonklienter. Det betyr at metadonklienter kan få hybel også på lavterskeltilbud som de tidligere hospitsene Ila og Marcus Thranes gate. Slik vil Oslo kommune unngå at det dannes et kunstig skille mellom rusmisbrukere som får metadon, og de som ikke får det. Men slik bidrar også Oslo kommune til at det blir vanskeligere for metadonbrukerne å holde seg rusfrie.