Den norske miljøstandarden Levende Skog skal sikre at skogeierne får solgt tømmer til industrien. Staten har brukt mer enn hundre millioner kroner på å innføre standarden. Et av kravene er at miljøregistreringer skal utføres i all norsk skog. Pengene har blitt brukt til å utvikle en metode for kartlegging, og til å dekke skogeiernes utgifter til kartleggingen.
«Bærekraftig skogbruk» som truer artsmangfoldet
Biolog Terje Blindheim i BioFokus jobber blant annet med kartlegging av miljøverdier i skogen. Han er bekymret over at skogen hogges selv der det er registrert store verneverdier.
– Den viktigste årsaken er at skogeierne har skaffet seg full kontroll med hvem som skal utføre kartleggingen, hva som skal kartlegges og hva som skal hogges – og dette holdes hemmelig. De som har økonomisk interesse av at skogen blir hogd er de samme som skal avgjøre hva som skal vernes, sier Blindheim.
Registreringene utføres av takstselskaper som er eid av skogeierne selv. Områder med spesielle biologiske verdier, såkalte nøkkelbiotoper, skal kartfestes og bevares. Men dersom skogeieren likevel ønsker å hogge en nøkkelbiotop kan vedkommende be skogeierforeningen om at den fjernes fra kartet.
Skogeierforeningen kjøper opp tømmer fra slike bortvalgte nøkkelbiotoper og selger det videre som miljøtømmer.
Stortinget har vedtatt at utryddelsen av arter i Norge skal stanses innen 2010. Men miljøregistreringene som Landbruksdepartementet har brukt flere titalls millioner kroner på å utvikle registrerer ikke arter. Dermed har myndighetene ikke noe redskap for å sikre at Stortingsvedtaket gjennomføres. Halvparten av alle arter som er truet av utryddelse i Norge lever i skog.
Subsidiert naturødeleggelse
Mange av artene som er truet av utryddelse lever i utilgjengelige skoger langt fra nærmeste vei. I Soria Moria erklæringen understrekes det at disse områdene må gis et sterkere vern:
«Stadig færre områder i Norge er uberørt av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av områder og naturkvaliteter som også våre etterkommere har rett til å oppleve.»
I Stortingsmelding nr 21 er Landbruksdeoartementet pålagt å utrede en forskrift som skal forby veibygging som kan medføre ødeleggelse av inngrepsfri natur:
«Det har i lang tid vært et mål å bevare gjenværende inngrepsfrie naturområder i Norge, noe som bl.a. er uttrykt i flere stortingsmedlinger de senere år. Tilsvarende er det i flere stortingemeldinger og i andre sammenhenger pekt på behovet for å fjerne subsidier som har negative miljøeffekter. I perioden 1998-2003 var det samlede bortfall av inngrepsfri natur 638 km2, hvorav 512 km2 skyldtes nye landbruksveier. Dette utgjør 80 % av tapet i perioden……..Det vil bli foretatt en gjennomgang av «Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket» for å forby kommunenes adgang til tilskudd til veibygging i skog som kan gi tap av inngrepsfri natur.»
Dette pålegget er ikke fulgt opp fra departementet. Derimot har Landbruksminister Riis-Johansen i det nye Statsbudsjettet bevilget 50 millioner kroner i skattelette til skogeierne for at det skal bygges flere veier og hogges mer.
Hemmelig hogst
Skogeierforeningenes begrunnelse for å la skogeierne hogge verneverdig skog er at de ikke skal påføres urimelige økonomiske belastninger. Dersom mer enn én prosent av en skogeiers eiendom blir satt av til vern kan vedkommende søke om erstatning fra staten mot å la skogen stå urørt i 10 år. Én prosent av en gjennomsnittlig norsk skogeiendom utgjør en tømmerverdi på mindre enn ti tusen kroner.
Hva som blir utelatt fra kartene og dermed hogd blir holdt hemmelig, på tross av at Stortinget har vedtatt at dette skal være offentlig tilgjengelig.
