Her får Treholt lese det hemmelige KGB-notatet om seg selv

Hopp til innhold

I 1984 ble Arne Treholt arrestert, siktet for å ha spionert for Sovjetunionen og Irak. Treholt var da byråsjef i det norske Utenriksdepartementet. Året etter falt dommen. Treholt ble dømt som spion og fikk 20 års fengsel.

Treholt-saken er til dags dato Norges største spionsak. Fremdeles skaper saken stor oppmerksomhet, og Treholt selv har en rekke ganger prøvd å få saken gjenopptatt. Så langt uten resultat.

Helt siden 1984 har han benektet å ha gitt fra seg informasjon som kan skade Norges sikkerhet. Han hevder at han i store deler av perioden ikke hadde tilgang på slik informasjon.

– Samarbeidet med KGB i en årrekke

I forbindelse med den nye NRK-serien «Rikets sikkerhet» har produksjonsselskapet Monster og NRK satt i gang en forskergruppe for å granske arkivene i gamle østblokkland som Polen og Øst-Tyskland.

I arkivet til den østtyske etterretningstjenesten har de funnet et dokument fra toppledelsen i Sovjetunionens spionorganisasjon KGB. Der omtaler russerne Treholt på denne måten:

«Arne Treholt samarbeidet i en årrekke med Sovjetunionens KGBs utenriks etterretningstjeneste, på et ideologisk-politisk grunnlag, understøttet av materielle goder. Han var en kilde til verdifull informasjon i militærstrategiske spørsmål, og aktuelle internasjonale problemer. Samvittighetsfullt og med stor ansvarsfølelse hjalp han Sovjetunionens sikkerhetstjeneste, samtidig som han forsøkte å motvirke faren ved USAs militaristiske kurs».

Dokumentet er adressert til ledelsen i Stasi. Formålet med henvendelsen er å få østtysk hjelp til å få frigjort Arne Treholt fra fengsel gjennom en utvekslingsavtale.

– Så nær man kommer en bekreftelse

Professor Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier har sett originaldokumentene på russisk. Han fester stor lit til innholdet.

– Jeg kan ikke tenke meg noen grunn til at de skulle gi feil informasjon til Stasi. Faghistorisk kan man etter min mening legge betydelig vekt på innholdet, sier han.

– Jeg tror dette er så nær man vil komme en bekreftelse på at Arne Treholt var en samvittighetsfull spion, sier han.

Forskergruppen som gjorde dokumentfunnet ledes av dansken Thomas W. Friis, som er leder av kald krig-senteret ved Syddansk Universitet. Han sier til NRK at han mener dokumentene fra KGB kaster et nytt lys over Treholt-saken.

– Ganske enkelt fordi vi her får KGB-stemmen i originalversjon, og upåvirket av historiens gang. Det er de mest troverdige KGB-vurderinger av saken jeg har lest eller hørt. Vi kommer neppe tettere på KGB-sidens versjon, så lenge russerne stadig vokter deres etterretningsarkiver strengt. Så må vi bare godta at dagens Arne Treholt og KGB- ledelsen anno 1988/1989 er uenige om situasjonen, sier han.

Arne Treholt selv kaller innholdet i dokumentet for «relativt nøkternt».

– Hvis jeg skal lese dette positivt, sett med mine øyne, vil jeg si at dette tyder på at jeg har vært en kilde for sovjetisk etterretning den gangen. Og at jeg hadde synspunkter som de syntes var interessante, og som de også tok hensyn til. Det forundrer meg ikke. Men jeg var aldri i agentrollen, sier han.

Gjorde alt for å gjøre Treholt fri

I TV-serien «Rikets sikkerhet» er den tidligere KGB-offiseren Mikhael Bogdanov intervjuet. Han jobbet 30 år i spionorganisasjonen, men var aldri involvert i Treholt-saken. Bogdanov tror det var Treholts føringsoffiser i KGB, Gennadij Titov, som sto bak dokumentet som de internasjonale forskerne nå har funnet.

– Det var kjent at Titov hadde dårlig samvittighet for at Arne Treholt ble eksponert og fengslet. Privat sa han at han gjorde det han kunne for å få Treholt ut av fengsel, sier han.

Bogdanov mener at Titov hadde et behov for å fremstille Treholt som en helt, for å få støtte til planene om å hjelpe nordmannen.

– Derfor roste han Treholts ypperlige prestasjoner. Men i virkeligheten var Treholt aldri en agent, hevder han.

I dokumentet skriver KGB at Treholt oppførte seg «standhaftig og med verdighet» under rettssaken mot ham, og at han avviste spionanklagene.

«I offentligheten og i pressen i de skandinaviske landene er det fram til i dag forestillinger om at Treholt ble gjenstand for provokasjon av de vestlige etterretningstjenester, et offer for «politisk prosess» og sine progressive synspunkter», skriver KGB-ledelsen.

– Må behandles med skepsis

Mads Andenæs er professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, og har engasjert seg i Treholt-saken gjennom mange år. Han er kjent med innholdet i de nye dokumentene.

– Jeg har i perioder arbeidet med dokumenter fra hemmelige arkiver, og mener de må behandles med skepsis. Slik jeg ser det, har dette materialet lav troverdighet, sier han.

Andenæs mener det hefter mangler ved selve dommen mot Treholt.

– Dommen viser ikke at Treholt kunne straffes for brudd på den såkalte spionparagrafen, sier han.

Dokumentet avsluttes med et spørsmål til Stasi om de kan hjelpe til med å få frigitt Arne Treholt gjennom å bytte ham med vestlige fanger i østtyske fengsler.

Arne Treholt har selv fortalt om planene for en slik utveksling i boken «Gråsoner» fra 2005. I et annet dokument som forskergruppen har funnet, kommer det fram at tilbudet fra KGB og Øst-Tyskland var å bytte 22 fanger mot Arne Treholt. Ifølge dokumentet skal Norge ha avslått dette tilbudet.