NRK Meny
Normal

Her er Norges «versting-skoler»

I Spikkestad tar bøtter imot regnvannet. På Ramnes skole slåss lærerne om å slippe de verste klasserommene. Og ved Vilberg ungdomsskole har flere lærere og elever fått helseplager.

Også på Risøyhamn skole og Vestli skole forteller elever og lærere om store plager og utfordringer med inneklimaet. Likevel hevder de fem ulike kommunene som eier skolene, at barna og lærerne har et godt inneklima når de er på skolen.

Dette kommer fram i NRK Brennpunkts store skole-undersøkelse.

Ved å sammenlikne kommunenes egen vurdering av skolene med Arbeidstilsynets funn kommer det frem at ni av ti godkjente skoler har feil og mangler som fører til dårlig inneklima.

Over 1100 godkjente skoler har ifølge Arbeidstilsynet skader og svakheter som kan gi dårlig inneklima.

NRK Brennpunkt har vært på fem av disse skolene og sett rennende vann, muggsopp og ødelagte toaletter - og erfart tett luft.

Bøtter på Spikkestad

Spikkestad ungdomsskole vannlekkasjer

Mads Haugen og Ole Skaug foran bøtter som tar imot regnet på Spikkestad ungdomsskole i Buskerud.

Foto: Anne Vinding / NRK

Spikkestad ungdomsskole i Røyken kommune i Buskerud er en av skolene som er godkjent, men har store utfordringer med inneklimaet. På papiret skal alt være i orden, men Arbeidstilsynet finner:

«30 - 40 år med vannlekkasjer. Bøtter i gymsal og gangen (…) Ansatte opplever hodepine pga inneklima.»

Videre i rapporten fra 2009 står det at «hele skolen skal rehabiliteres».

Når NRK Brennpunkt kommer på besøk tre år senere står bøttene fremdeles i gangen og tar imot regnvannet fra kvelden før. Ungdommene forteller at de ikke bruker doene fordi de hverken er rene eller har låser. Og luften blir så tett i klasserommene at de ofte går hjem med vondt i hodet.

– Det er flere som klager på dårlig luft. Det blir veldig tett og vi får vondt i hodet. I 8.klasse gikk jeg hjem med vondt i hodet nesten hver dag, forteller Mads Haugen (16).

– Nå har vi byttet klasserom til brakkene. Der er det ikke så tett luft, men det blir veldig varmt om sommeren og skikkelig kaldt om vinteren,

I tre år har han gått på skolen sammen med vennen Ole Skaug (15). I like lang tid har de klaget. Men selv om det står i Arbeidstilsynets rapport fra 2009 at skolen skal rehabiliteres, har lite eller ingenting skjedd.

– Vi kan ikke stole på det politikerne sier. De har satt inn nye branndører, men ikke gjort noe for å bygge et nytt lufteanlegg. Dette er et vrak av en skole, mener Skaug.

Rune Kjølstad (H) har vært ordfører i Røyken siden 1999, og har selv gått på Spikkestad ungdomsskole. Kjølstad lover at skolen er den neste i kommunen som skal rehabiliteres.

– Jeg har selv gått på den skolen, og luftsystemet der er ikke bra. Men vi har vært nødt til å ta en og en skole her i kommunen, og faktisk har det vært verre på andre skoler, sier Kjølstad.

– Spikkestad ungdomsskole er ifølge Røyken kommune godkjent, og skal dermed på papiret ha et godt inneklima. Mener du at en skole med dårlig luft og pågående vannlekkasjer har godt inneklima?

– Jeg vet ikke hvilke begreper som brukes, eller hvilke krav som må oppfylles for at en skole skal være godkjent. Men det er helt åpenbart at noe må gjøres der. Alle som kommer på besøk ser at det bør gjøres noe der. Og det har vi satt av midler til nå, svarer Kjølstad.

Stille på Vilberg

Også på Vilberg ungdomssskole i Eidsvold i Akershus har lite skjedd siden skolen ble bygget i 1957. Skoleklokka viser ti over halv seks hele dagen, og skolens første elever ville kjent seg godt igjen i klasserommene med originale vinduer, gulvbelegg og pulter.

– Jeg kan ikke huske at den klokka har gått så lenge jeg har vært her, sier elevrådsleder Mia Vold (16).

Da inspektørene fra Arbeidstilsynet kom på besøk på tampen av 2011 avdekket de store problemer: CO2-måleren føk rett i taket da nivået skulle måles i klasserommet.

Selv ikke total utlufting i friminuttene – med alle dører og vinduer åpne – var tilstrekkelig til å få nivået ned på et forsvarlig nivå.

Og da Arbeidstilsynet begynte å grave i eldre dokumenter fant de ut at det hadde vært varslet om inneklimaproblemer ved skolen i en årrekke. I rapportene kunne tilsynet lese at det dårlige inneklimaet hadde resultert i konkrete helseplager. Likevel var lite eller ingenting gjort.

Da inspektørene snakket med skolens administrasjon fikk de høre at det hadde vært flere sykmeldinger ved skolen som følge av muggsopp.

– Allerede da jeg begynte som lærer på Vilberg skole i 1969 var det snakk om dårlig inneluft i deler av undervisningslokalene, forteller rektor Brit Bunæs.

I skolens varmeste klasserom peker lærer og verneombud Tor-Gunnar Skibakk på vindusløsningen som gjør at rommet har solinnstråling fra morgen til kveld.

– Her er det glohett om sommeren og iskaldt om vinteren. For å spare penger kommer ikke varmen på før ved 6-tiden om morgenen. Og ventilasjonsanlegget har bare avtrekk – så det suger ut varmen når den trengs, sier han.

Elevrådsleder Mia forteller at hun har opplevd at gradestokken i dette klasserommet har vist seks grader når undervisningen skulle begynne.

– Vi måtte starte med litt «hode, skulder kne og tå» for å få varmen. Så satt vi med jakkene på oss, sier hun.

Skibakk er også bekymret for gulvbelegget som flere steder er oppfliset og hullete.

– Det eldste belegget inneholder asbest. Jeg vet ikke hvor bra det er at elevene går og tråkker oppi noe sånt, sier han.

– Kommunen lover oppussing i 2015. Ser du lys i tunellen?

– Nei. Jeg har lært meg å ikke ta noe for gitt før de står her og borrer i veggene, sier Skibakk.

Men i Eidsvoll kommune bedyrer virksomhetsleder i eiendomsforvaltningen, Erik Lunde, at det nå vil bli tatt tak i saken.

– Jeg har fått 500.000 kroner til å prosjektere en totalrehabilitering av Vilberg ungdomsskole. Prosjektet ligger inne i både handlingsplaner og budsjetter, så selv om det alltid kan skje omprioriteringer har jeg veldig liten tro på at det vil skje i denne saken, sier han.

Våt juleavslutning på Ramnes

Ramnes skole

Jakob Bærøtangen Revaa, Belmin Bukvic, Oline Knudsen, Amina Bukvic og William Bang Volden på Ramnes skole i Vestfold har opplevd vannlekkasjer og dårlig luft i klasserommet.

Foto: Anne Vinding / NRK

I klasse 2B på Ramnes skole i Re kommune i Vestfold peker alle elevene mot taket når de skal forklare hva som skjedde på juleavslutningen.

For da foreldrene kom for å høre julesanger måtte både juletreet og avslutningen flyttes. Fra taket rant det vann gjennom flere hundre små hull i takplatene og rett ned på pulter, stoler og gulv.

– Vi måtte ha bøtter over alt. Jeg fikk mange dråper på meg og måtte flytte flere ganger, forteller Jakob Bærøtangen Revaa.

Lufteluken i det samme klasserommet er stengt igjen fordi læreren fikk nakkeproblemer da kald luft med jevne mellomrom ble blåst direkte inn i rommet der han stod. Flere av elevene i klassen forteller at de blir svimle og får vondt i hodet av luften.

– Vi lufter med vinduene. Men det blir veldig varmt her inne, forteller rektor Marit Flatø.

Mens hun viser NRK Brennpunkt rundt på skolen peker hun på flere steder hvor det har stått bøtter klare for å ta imot snø som smelter.

– Vi blir bekymret. For selv om vi kan tørke opp vannet, så vet vi ikke om det er mugg eller andre dårlige ting i taket nå. Det har vært noen her og tatt prøver, men jeg har etterlyst svar fra kommunen på de prøvene flere ganger uten å ha fått svar, sier Flatø.

I tillegg til vannskadene forteller rektor at både elever og lærere klager på veldig høye og veldig lave temperaturer i klasserommene på sommeren og vinteren.

Hun viser firkantete luftekanaler og stiller spørsmål med hvordan de kan rengjøres.

– Dette tar tid fra læring. Når vi hele tiden blir forstyrret av slike ting og må bytte rom så går det utover det vi skal holde på med. Vi skal drive skole og læring, men dessverre går mye ressurser og krefter til å bytte rom og sette ut bøtter.

I rapporten fra Arbeidstilsynet står det at bøtter har blitt benyttet ved flere anledninger de siste åtte årene ved regnvær eller snøtining. Det påpekes også at forebyggende vedlikehold ikke vil være tilstrekkelig for å utbedre mangler og oppnå tilfredsstillende inneklima på skolen.

– Hvis politikerne virkelig vil ha et kunnskapsløft så må de også ha gode bygninger for å drive læring i, sier Flatø.

– Det er vanskelig å få 8-åringer til å følge med på undervisningen når det står bøtter rett ved siden av som det drypper i.

Men ordfører Thorvald Hillestad (Sp) har ingen store planer for Ramnes skole. Siden 1991 har han styrt Re kommune, og like lenge mener han at det har manglet penger til vedlikehold.

– Vi har ingen planer om å skifte ventilasjonsanlegget på skolen. Det blir aldri bra før det bygges ny skole. Vi utbedrer det vi får pålegg om å gjøre, og fuktprøvene viser at ting er i orden. Men det er ikke penger til å ta noe mer enn det som skriker mest og det som vi får pålegg om, innrømmer Hillestad.

Elev-aksjon på Risøyhamn

Funn av muggsopp på Risøyhamn skole

Elevene tok selv bilder av muggsopp og ødelagte vinduskarmer på Risøyhamn skole høsten 2010. Siden har flere av feilene blitt reparert og nå skal det bygges ny skole.

Foto: Fra Facebook-siden Renovering av Risøyhamn skole/MOLAB

For to år siden fikk elevene ved Risøyhamn skole i Andøy kommune i Nordland nok av dårlige vinduskarmer med algevekst, mugg i kjelleren og hull i taket. De startet en facebook-side og la ut bilder for å få både politikerne og folk til å få øynene opp for hvor dårlig stand skolen var i.

For selv om også Risøyhamn skole står på listen over godkjente skoler med helsefremmende inneklima, så opplevde både elever og lærere å bli syke.

I januar i år ville kommunetopper i Andøy at elevene skulle vaske kjelleren på skolen som var full av muggsopp. Men etter store protester fra elever og lærere ble planene stanset. Nå er det vasket av profesjonelle rengjørere, og enkelte feil er utbedret.

I juni bestemte kommunepolitikerne seg for at det skal bygges en ny skole i Andøy. Den skal stå ferdig høsten 2016. Fram til da må FAU-leder Kenneth Pettersens barn og de andre elevene på skolen fortsette å gå på skolen.

– Datteren min er plaget med astma og allergi. Hun har gått på medisiner de to årene hun har gått på Risøyhamn, men hun har ikke brukt medisinene i sommerferiene, sier Pettersen.

– Nå når de har vasket bort muggsoppen er hun mye bedre. Hun bruker ikke medisin lenger og har bedre kondisjon i gymmen.

Pettersen håper nå at også vinduene på skolen blir reparert så snart som mulig.

– Det er mye forefallende arbeid igjen. Vinduer er knust og flere vinduer lekker. Men det er sagt at det skal repareres, så jeg håper de får gjort det, utdyper han.

Ordfører Jonni H. Solsvik i Andøy forsikrer at skolen nå har et forsvarlig inneklima. Den siste tiden har kommunen brukt mye penger på vedlikehold og reparasjoner slik at den kan stå frem til ny skole er på plass. Han innrømmer samtidig at det ikke har blitt satt av nok penger til vedlikehold av skolen over flere år tidligere.


— Det er dårlig kommuneøkonomi å ikke prioritere vedlikehold over tid. Dette dreier seg ikke bare om penger, men at man har gode systemer og rutiner. Og det har nok hverken vi eller mange andre kommuner i Norge vært gode nok på, innrømmer Solsvik.

Penger til hærverk på Vestli

Vestli skole

MKille-Marie Seland opplever ofte å få både vondt i hodet og i magen når hun er på Vestli skole i Oslo. Skolen skal rehabiliteres neste høst.

Foto: Anne Vinding / NRK

«Skolen opplyser om at ventilasjonen fungerer dårlig, og at det indre vedlikeholdet er mangelfullt. Utvendig bærer skolen preg av forfall med sprekker i panelkledningen (…) Skolen har hatt problemer med fukt (…) Skolen opplyste om at det er problemer med varme på grunn av solinnstråling (…)», står det i Arbeidstilsynets rapport fra Vestli skole i slutten av 2011.

I den samme rapporten konkluderer Arbeidstilsynet med at utbedringer må gjøres snarest for å forhindre negativ og uheldig belastning på de ansatte. Likevel har ingenting skjedd det siste halve året.

Kommunikasjonsdirektør Marit Thorsen i Undervisningsbygg i Oslo kommune opplyser at de har planer om å rehabilitere hele skolen neste høst.

«Skolen har ikke laget planer for indre vedlikehold fordi skolen ikke har penger til dette. Pengene brukes til utbedring av hærverk», står det videre i rapporten fra Arbeidstilsynet.

– Vi ser frem til at skolen blir rehabilitert. Vi har også gjennomført tiltak for å hindre hærverk. Derfor er vi ikke lenger plaget med det, sier rektor Vibeke Saltnes Olsen.

Mille-Marie Seland er en av elevene på skolen som merker at det er lite penger på Vestli. Toalettene går det ikke an å låse. Spesialrommene som tidligere skulle brukes til matte, kunst og musikk er nå klasserom.

Takplatene detter ned. Og luften er så tett at Seland ofte går hjem med både vondt i hodet og magen.

– Jeg vil ikke gå på do alene når det ikke er mulig å låse døren. Og jeg får ofte vondt i hodet fordi det er så dårlig luft i klasserommet. Vi bruker matterommet som klasserom, og det er veldig lite og trangt, forteller hun.

  • Hvordan er det på din skole? Si din mening nederst i artikkelen eller kommenter på Facebook!