NRK Meny
Normal

Har lagt rør i 30 år uten å kunne reparere dem

I 30 år har myndighetene vedtatt en rekke rørledninger over den 300 meter dype Norskerenna, uten at det har vært utprøvde metoder for å reparere dem. – Vi har vært heldige. En lekkasje ville ført til en katastrofe, sier oljehistoriker Helge Ryggvik.

Laster innhold, vennligst vent..

Tirsdag fortalte NRK Brennpunkt hvordan dykket i Skånevikfjorden ble fremstilt som vellykket, på tross av at forsøksdykket avdekket store tekniske vanskeligheter med å arbeide på slike dyp.

Helge Ryggvik

En lekkasje ville ført til en katastrofe, ifølge oljehistoriker Helge Ryggvik.

Foto: Svend Even Hærra / NRK

På falske premisser ble det deretter bygd en rekke rørledninger inn mot Norskekysten. Hvis det hadde oppstått skader på rørene, kunne skadene på norsk natur blitt omfattende, ifølge oljehistoriker Helge Ryggvik:

– Det hadde blitt en stor forurensingskatastrofe. Norskerenna ligger tett inntil kysten, mye nærmere enn oljeplattformene. Man kunne stoppet tilførselen av olje inn i rørene, men mye hadde lekket ut først, sier Ryggvik.

Sammen med Kristin Øye Gjerde har Ryggvik skrevet boka «Nordsjødykkerne».

– Vi har vært heldige. I andre land er man veldig opptatt av mulighet for skader og lekkasjer på oljerør. I Norge er rørene under vann, vi ser dem ikke. Vi har i allefall ikke kjennskap til noen store lekkasjer, og det spesielle er at hvis det hadde skjedd, ville vi ikke hatt noen beredskap, sier han.

Produsert av Infofilm Video as. Brukt med tillatelse fra Norsk Oljemuseum.

Slik ville Statoil og Norsk Hydro reparere rørledninger på havbunnen i 1978.

La rør ingen kunne reparere

Reparere rør på havbunnen

Skånevikdykket skulle bevise at det var mulig å reparere oljerør i Norskerenna. Først i 2015 lykkes Statoil med å finne en løsning som ikke krever dykkere.

Foto: Statoil/Infofilm/Norsk Oljemuseum

Utover 80- og 90-tallet vedtok Stortinget en rekke rørledninger på 300, 400 og 500 meters dyp. Ved forskningsinstituttet NUI/NUTEC foregikk det samtidig en rekke forskningsprosjekt på dykk ned til disse dybdene.

Men dykkerne ble syke og testene viste at det tekniske utstyret ikke var godt nok til å klare arbeid på slike dyp. Likevel bestemte Oljedirektoratet i 1988 at oljeselskapene skulle ha dykkeberedskap ned til 400 meter for å reparere rørledningene, dersom noe gikk galt.

Reparasjonsberedskapen var dermed basert på at dykkere skulle arbeide på dyp der forskning viste at de ble skadet, og der ingen faktisk hadde utført arbeid noensinne.

NRK har bedt Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet om en forklaring på hvorfor de anbefalte dykkeberedskap til 400 meter, når de visste at dette aldri hadde vært gjort før.

Dette svarer ikke Petroleumstilsynet direkte på, men gir i stedet følgende skriftlige kommentar:

«Dykkeberedskap for reparasjon av rørledninger på norsk sokkel har vært planlagt med en kombinasjon av bemannet og ubemannet dykking. Dersom en rørledning går på ekstra dypt vann, kan beredskapen være basert utelukkende på mekaniske reparasjonsmetoder, eventuelt at man legger ny rørledninger i den dype delen for så å kunne kople til/reparere på grunnere vann. Ut over det har vi ingen kommentar til nettartikkelen.»

Laster kart, vennligst vent...

Statoil sier stopp

I 2002 påla Statoil seg selv en dybdebegrensning for dykking, etter et at et forsøksdykk til 250 meter i gikk galt. Oljeselskapet satte da en grense for dykk ved 180 meter. Det var fra nå ikke mulig å bruke dykkere til reparasjon i bunn av Norskerenna, og Norge stod helt uten mulighet til å reparere rørene på dyp vann.

Den 29. oktober 2003 sa Arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman dette i Stortinget:

– For situasjoner der ubemannet intervensjon ikke er mulig, vil det, ut fra nåværende kunnskap være nødvendig å stenge ned installasjoner i påvente av nye teknologiske og operasjonelle løsninger. Alternative metoder er utskiftning av rørledninger og utstyr fremfor reparasjoner.

Statoil forklarer at de hadde en mulighet til å reparere rør ved å heve dem til overflaten med kran og flyte-elementer, men sier at denne metoden ikke var testet eller utprøvd på dyp som i Norskerenna.

Les også:

I mål etter 30 år

Fra januar 2015 klarte Statoil å bruke fjernstyrte sveiseroboter i beredskapen for de store rørledningene ned til 1000 meters havdyp.

Slik vil Statoil reparere rørledninger på havbunnen i 2015.

Fra slutten av 90-tallet klarte Statoil å utvikle ubemannede reparasjonsmetoder for noen skader på mindre rør, men utfordringen med de største rørene i dypet har tatt lang tid.

Sveise rør på havbunnen

Den nye metoden til Statoil involverer ikke bruk av dykkere. Ellers ligner metoden på det som ble forsøkt i Skånevikfjorden.

Foto: Statoil/Infofilm/Norsk Oljemuseum

– Det har vært vanskelig, og vi har stadig vendt tilbake til tegnebrettet, sier Jan Olav Berge, som har ledet arbeidet med utvikling av nytt reparasjonsutstyr ved PRS-basen.

I fjor gjennomførte Statoil en vellykket test med sveising av rør på store dyp med nyutviklet utstyr, og 12. desember var det nye systemet ferdig kvalifisert.

– Det var en gledens dag. Nå kunne vi si at vi var i mål, sier Berge.

– Nå har reetablert full beredskap for alle rørene, sier han.

Utviklingsarbeidet har krevd store ressurser, og Statoil kan ikke sette en pris på hva det har kostet.

– Vi har holdt på i 10–12 år. Dette er det eneste utstyret av sitt slag i verden, sier Berge.

Det nye utstyret kan sveise rør ned til 1000 meter, men Statoil regner med at det også kan brukes på større dyp.

De første årene etter at rørene ble lagt var det bare mindre skader på dem. Fra år 2000 øker antallet alvorlige skader på rør dypere enn 180 meter. Levetiden er satt til 50 år.

Sesongpremiere! I en norsk fjord skulle amerikanerne gjøre det dypeste arbeidsdykket noensinne. Et dykk som skulle sikre Norges fremtid som oljenasjon. Noe gikk fryktelig galt, men myndighetene konkluderte med at det var en suksess. Hvordan var det mulig? Og hva har det gjort med de som levde videre?

Se Brennpunkt-dokumentaren «Det dypeste dykket»