Polititopp om Nygaard-saken: – Jeg ble forledet til å snakke usant

I 2008 ble Hanne Kristin Rohde ansatt som leder for seksjonen for volds- og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt. Det innebar at det var hun som måtte svare på mediespørsmål om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard.

– Jeg hadde ikke hatt noen befatning med den saken i det hele tatt. Jeg var derfor avhengig av å bli oppdatert av andre ledere som hadde jobbet med den, sier Rohde.

Nå forteller hun hva som skjedde da hun fikk spørsmål om politiets oppfølging av en intern rapport Kripos hadde laget om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard.

– Jeg ble forledet til å snakke usant om politiets oppfølging av rapporten, sier Rohde.

I 25 år var juristen ansatt i politiet. Hun hadde flere mellomlederstillinger fram til hun sluttet i 2014. Nå er hun forfatter og foredragsholder.

Pekte mot Iran

William Nygaard ble skutt utenfor sin egen bolig i 1993. Ugjerningen ble raskt satt i sammenheng med hans rolle som utgiver av Salman Rushdies roman Sataniske vers.

Politiet avsluttet den aktive etterforskningen våren 1995, etter halvannet års resultatløst arbeid. Det førte til store protester. Kripos ble derfor engasjert for å gjøre en analyse av etterforskningen.

Kripos hadde, i motsetning til de lokale politikamrene, et datasystem. Det innebar at de kunne systematisere og kryssjekke alt etterforskningsmaterialet. Etter ni måneders arbeid leverte Kripos en rapport med forslag til videre etterforskning.

– Vi fant flere forbindelser mellom ulike personer med tilknytning til den iranske ambassaden, et libanesisk miljø, og en moske i Oslo, fortalte Arne Røed Simonsen seinere til NRK. Han var en av de fire Kripos-medarbeidere som laget evalueringsrapporten.

– Jeg hørte ikke noe mer etter at vi leverte rapporten. Jeg fikk inntrykk av at Oslopolitiet ikke gjorde noe særlig med det vi foreslo, sa han.

Rapporten var borte

Rapporten som Kripos utarbeidet eksisterte kun i fire eksemplarer. Den ble hemmeligstemplet, men NRK kjenner hovedkonklusjonene.

Hanne Kristin Rohde forteller at hun som fersk seksjonsleder ønsket å lese rapporten og konklusjonene. Hun oppdaget da at dokumentene om den 15 år gamle Nygaard-saken hverken var journalført eller oppbevart på samme måte som andre politidokumenter.

Alle ringpermene var nedlåst i en egen metallkasse. Nøkkelen måtte kvitteres ut hos kriminalsjefen.

– Men rapporten lå ikke i kassa sammen med de andre etterforskningsdokumentene.

Det syns hun var underlig.

– Jeg fikk et inntrykk av at det var noen som helst ønsket at det som stod der ikke ble omtalt, sier Rohde.

Hun etterlyste rapporten. Den ble funnet i en safe hos en av visepolitimestrene.

– Jeg syns jo det var merkelig. Et slikt dokument burde ligge øverst i bunken med sakspapirer, sier hun.

Tilbakeviser påstanden

Sveinung Sponheim var i en årrekke visepolitimester i Oslo. Han var juridisk leder for etterforskningen av Nygaard-saken i 1993. Sammen med resten av ledergruppa ba han Kripos om å analysere etterforskningen for å se om det var spor som burde følges opp.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det Rohde sier. Jeg har definitivt ikke hatt samtaler med henne om hvordan hun skulle uttale seg til mediene i denne saken, forteller Sponheim.

Han husker at den bortkomne Kripos-rapporten var tema på et møte.

– Men rapporten dukket jo opp igjen, sier han.

Han forteller at han gikk over i en annen stilling i politiet, og at han derfor ikke kjenner til innholdet i rapporten selv om det var han som ba Kripos om å utarbeide den.

– Jeg har ikke lest rapporten, og ikke diskutert oppfølgingen av den, sier den pensjonerte politijuristen.

– Men ville det ikke vært naturlig at du som visepolitimester var opptatt av hvordan saken ble fulgt opp?

– Det var andre som håndterte dette, sier Sponheim.

Underlig hemmelighold

Hanne Kristin Rohde sier at hun ble forundret over hemmeligholdet som preget Nygaard-saken.

– Derfor var jeg helt avhengig av å få korrekt informasjon fra de som kjente den, da jeg fikk spørsmål fra TV 2 om hva politiet gjorde med saken etter at Kripos leverte sin rapport.

– Jeg ble bedt om å si at vi hadde gjort alt som ble foreslått i rapporten, sier Hanne Rohde.

Men etter samtaler med flere kollegaer forstod hun at det ikke var tilfelle

– Jeg ble veldig oppgitt da jeg det gikk opp for meg at det ikke var sant, sier hun.

Rohde sendte en SMS til TV 2 og beklaget at hun hadde gitt feil informasjon.

Men som ny leder for voldsseksjonen i 2008 kunne hun ikke gjøre noe mer. Saken hadde på det tidspunkt allerede i ett år i hatt status som henlagt. Henleggelsen var også hemmeligholdt.

Politiet hadde verken orientert William Nygaard eller offentligheten om at saken var henlagt med begrunnelse «ukjent gjerningsmann».

Flere dokumenter manglet

Det påfølgende året fikk Hanne Kristin Rohde flere opplysninger som bekreftet at politiet gjorde lite for å følge opp forslagene fra Kripos. Riksadvokaten var bekymret for medieavsløringene om mangelfullt politiarbeid, og ba statsadvokaten om å vurdere politiets arbeid.

Statsadvokat Lasse Qvigstad gikk gjennom alle saksdokumentene. Han oppdaget da at en rekke dokumenter manglet. Det dreide seg om bildebevis, dokumenter om løslatelsen av en mistenkt, og dokumenter om et våpenbeslag.

Qvigstad bestemte at saken skulle gjenopptas.

– Det var avhør som burde ha vært gjennomført, men som ikke var gjort. Det var spor som ikke var fulgt opp, sa Qvigstad i et intervju med NRK Brennpunkt.

Han fortalte også at politiet flere ganger hadde mast om å få henlegge saken.

Han beordret ny etterforskning, og bad Kripos om å overta saken. Det var andre gang Kripos fikk oversendt alle dokumentene.

– Vi så at saken var lukka til tross for at det gjenstod flere adekvate etterforskningsskritt, sa daværende Kripos-leder Kjetil Haukaas til NRK.

Noen av de bortkomne dokumentene dukket seinere opp igjen. Men enkelte dokumenter er fremdeles sporløst forsvunnet.

– Noe de fant på

Også tidligere politileder Finn Abrahamsen reagerte på hemmeligholdet i denne saken.

– Da jeg tok over som leder for vold og vinningsavsnittet i 1994 var Nygard-saken en av de viktigste sakene. Men verken jeg eller politimesteren fikk vite noe særlig om etterforskningen. Vi fikk knapt vite hva som foregikk. Alt var så hemmelig, sier Abrahamsen til NRK.

Han mener det var ødeleggende for etterforskningen.

– Det høres ut som en litt spesiell organisasjonsmodell?

– Det var ingen modell, det var noe de fant på, sier han.

Han sier at han aldri før eller siden har opplevd noe lignende.

– Vi undret oss veldig på hvorfor dette skjedde. Vi lurte på om det var noe politisk, rett og slett. Hvem var det som styrte dette, hvorfor ble det gjort på denne måten? spør han.

LES OGSÅ: Politiet maste om å henlegge Nygaard-saken.

LES OGSÅ: Fritt ord-direktør vil ha gransking av Nygaard-saken.

LES OGSÅ: Polititopp etterforsket for grov uforstand i tjenesten.

.