Pahalvi-dynastiet under Sjah Mohammad Reza Pahalvi regjerte til revolusjonen i 1979. Sjahen hadde som mål å utvikle Iran til et moderne land med en sekulær politikk. For å utnytte landets strategisk viktige posisjon allierte sjahen seg sterkt med USA og CIA. Men mot slutten av 1970-tallet vokste motstanden innad i innad i landet mot sjahens styre og hans hemmelige politi, Savak.
Politiske motstandere ble forfulgt og satt i hemmelige fangeleirer der mange døde. Sjahen mistet dessuten mye makt da han forsøkte å svekke prestenes rolle og å få kontroll over de religiøse institusjonene.
Religiøst lederskap setter strenge rammer for innbyggerne i Iran. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)
Allah-tro
Ayatollah Khomeini ble den første religiøse lederen i den nyopprettede islamske republikken. I en folkeavstemning sa et overveldende flertall ja til å innføre islamsk republikk.
Det første året etter revolusjonen ble det startet nye partier og aviser. Kommunister som hadde blitt forfulgt under sjahen og flyktet, begynte å returnere til hjemlandet igjen. Et år etter revolusjonen ble politiske partier forbudt, og det ble ulovlig å stille til valg hvis man ikke støttet revolusjonens mål.
Khomeini baserte sin nye modell på at Allah alene er lovgiveren, og han har gitt de nødvendige lover gjennom Koranen og sharia.
Mohammad Khatami ble valgt til president i Iran i 1997 (Foto: Scanpix).
Tilspisset maktkamp
I 1997 ble Mohammad Khatami valgt til president i Iran. I begynnelsen av hans regjeringstid så mange intellektuelle, forfattere og journalister lysere på mulighetene for å kunne ytre seg fritt, men troen på politisk frihet og kvinnefrigjøring varte ikke lenge.
Maktkamp mellom folkevalgte organer og prestestyrets maktsentra, der reformistene er på stadig vikende front, tilspisses. De fleste observatører er enige om at misnøyen i folket er stor.
Spenningen nådde et foreløpig høydepunkt sommeren 2003 med store studentdemonstrasjoner, sympatidemonstrasjoner, og brutale motangrep fra den konservative leirens frivillige militser.
Flyktet fra Khomeini og hæren
I de første årene etter revolusjonen var det relativt mange som flyktet fordi de var tilhengere av Sjahen, og mange av dem hadde hatt arbeid eller verv direkte knyttet til Sjahens regime. Norge har vært forsiktig med å innvilge asyl til personer som har jobbet innenfor Sjahens sikkerhetstjeneste.
Da krigen mot Irak brøt ut, og under krigen, flyktet mange unge, enslige menn fordi de ikke ville delta i hæren.
Helt fra revolusjonen i 1979 har det vært aktive politiske opposisjonsorganisasjoner i Iran. Disse organisasjonene er ulovlige, og medlemskap og aktiviteter kan føre til forfølgelse og lange straffer.
De største kurdiske organisasjonene er det Kurdiske demokratiske parti i Iran(KDPI) og Komaleh som er en marxistisk-leninistisk organisasjon. De aller fleste kurdere fra Iran som har kommet til Norge har vært aktive i KDPI. En del av disse har kommet fra leiren Al-Tash utenfor Bagdad.
Demonstrasjon Iran. Illustrasjonsbilde (Scanpix)
Venstreorientert
Mojahedin-e Khalq (MKO/PMOI), etablert i 1966, er den største venstreorienterte gruppa i Iran. Til forskjell fra andre venstreorienterte grupper i Iran, har denne basis i islam. Flere medlemmer av denne organisasjonen er kommet som overføringsflyktninger eller asylsøkere opp gjennom årene. Etter at MKO havnet på EUs og USAs liste over terroristorganisasjoner, er Norge blitt mer restriktiv med å innvilge asyl til folk fra denne organisasjonen.
Fadai-ye Khalq er en annen relativt stor organisasjon. Den er en marxistisk organisasjon, som blant annet var inspirert av geriljabevegelser i andre land. Organisasjonen ble etablert i 1971 ved at tre ulike marxistiske grupper slo seg sammen. En av dem var utbrytere fra Tudeh partiet, det eldste eksisterende kommunistpartiet i Midtøsten. Partiet ble etablert i 1941, og har alltid vært Sovjettro.
Det øverste organ i Iran, Vokterrådet, underkjente et stort antall reformister ved rådets granskning av kandidater til parlamentsvalget i 2004. Første februar, på 25 års dagen for Khomeinis tilbakekomst fra eksil, gjennomførte ca 125 parlamentarikere en masseprotest og leverte inn avskjedssøknader. I en uttalelse anklagde parlamentarikerne de konservative for å forsøke å opprette en type islam etter modell fra Taliban. Den eneste reformistgruppa som besluttet å delta i valget var president Khatamis eget parti, noe som ble kritisert av andre reformister. EUs utenriksministere beklaget sterkt måten valget ble gjennomført på og kalte det et tilbakeslag for demokratiet.
Kurder (Illustrasjonsfoto REUTERS/Caren Firouz)
Diskriminert
Mye gjenstår med hensyn til sosiale rettigheter, særlig for kvinner. Reformistene anser dette som en av sine hovedoppgaver, selv om det er blitt skjøvet i bakgrunnen på grunn av "kampen for tilværelsen” mot de konservative. Kvinnelige parlamentsmedlemmer arbeider også hardt for å få kvinners rettigheter på dagsorden, men økonomi og tema som ytre trusler og fiender vinner lettere frem. Så godt som all lovgivning i liberaliserende retning er blitt stanset som ”ikke-islamsk” i Vokterrådet.
Pådrivere i reformarbeidet kan regnes som særlig utsatte. Blant disse finner en studenter, reformpolitikere, intellektuelle, journalister og kulturarbeidere. Disse gruppene utsettes for et bredt register av overgrep, som arrestasjoner og vold mot demonstranter, stengninger og inndragelser av medier, rettssaker, gjentatte innkallinger til rettslige avhør, fengsling og mishandling av enkeltpersoner. Til tross for årelang trakassering fortsetter imidlertid det som ennå finnes av reforminnstilt presse å arbeide fra dag til dag.
Avvist for godt
Iranske myndigheter tar i utgangspunktet ikke imot personer som ikke kommer tilbake frivillig. Immigrasjonsministeren har nylig understreket at noen endring på denne politikken heller ikke er i vente.
Likevel forekommer det at det inngås avtaler mellom iranske og andre lands myndigheter om at Iran tar imot enkeltpersoner som blir returnert mot sin vilje. I slike tilfeller skal disse menneskene ha blitt holdt i forvaring på flyplassen i Teheran i opptil flere dager mens ID-sjekk blir foretatt. Politiske og religiøse dissidenter risikerer ytterligere undersøkelser og anklager reist mot dem for religiøse domstoler.
Fortsatt forfulgt
Mange forfølges fortsatt i Iran på grunn av sin religion, etnisitet, politiske tilhørighet eller av andre grunner. UNHCR har fortsatt behov for å gjenbosette iranske flyktninger, spesielt fra Tyrkia, men behovet er noe mindre enn tidligere. Mange av de iranske flyktningene i Tyrkia har familiemedlemmer bosatt utenfor Iran, mange av dem i USA. Iranske flyktninger som er aktuelle for gjenbosetting i Norge, er de med familie her i landet eller de uten familie i noe annet gjenbosettingsland.
UNHCR har ikke foreslått iranere som en hovedgruppe for gjenbosetting for 2005, men UNHCR kan likevel presentere enkeltsaker til Norge.